Vandring i nedre langgate i Tønsberg

La oss starte i søndre enden av tunnelen, som er nordre enden av Nedre Langgate. Denne tunnelen var mye smalere den gang da toget gikk her. Da jernbanen ble flyttet til Knapløkka, ble tunnelen stengt. Tunnelåpningene ble nokså enkelt spikret igjen, men da 2. verdenskrig kom ble det splintsikre porter. Tunnelen ble tilfluktsrom, som Sivilforsvaret hadde ansvaret for. Senere benyttet Tønsberg Bryggeri tunnelen som lagerrom. Blandt annet lagret de blåbær på tønner her. Dette gikk ikke helt bra, for ofte kunne en høre at fatene eksploderte, det var for stor gjæringsprosess. Vi går litt tilbake i tid. Dagen er tirsdag og datoen 12/6 1966. Det var den dagen tunnelen som gate blir overlevert fra veivesenet til Tønsberg kommune. Den smale gamle tunnelen har blitt utvidet, slik at biltrafikken kan kjøre her. Som skrevet er dette nordre del av Nedre Langgate.  Bilene suser tett i tett forbi deg, hvis du står her en hverdag. Ja de suser tett forbi også Nedre Langgt. 57.

Nedre Langgate 57

Nr. 57 er det første hus på venstre hand når vi går sørover fra tunnelen.
Dette er en nimannsbolig som ble bygget i 1957. Eier den gang var Strandgården A/S.
Tomtens eier var Tønsberg kommune. Dette er idag 2003, en gård bestående av 9 aksjeleiligheter. En leilighet ble i 2004 utlyst tilsalgs for kr. 1 125 000. Eierforholdene er den samme i dag.
Men i tidligere tider var dette en del av tomten som har hatt forskjellige eiere. Tomten gikk da fra Nordbyen og ned til vannet, matr. nr. 27.

Nedre Langgate 52

Men la oss gå tilbake til årene etter krigen og fram til først på 50-tallet. Da stoppet Nedregate, (som alle som bodde her nede kalte den), ved Nyhus trevarefabrikk. Fabrikken lå tvers over Nedre Langgate. Husnummeret var nr. 52. Her var støy fra hvinende sager og høvler fra kl. 07oo til kl. 17oo. Hver maskin hadde egen motor, forbi var tiden med felles motor og reimer fra taket ned til flere maskiner. I reklame for M. Nyhus Trevarefabrikkk står følgende å lese: «Vi fabrikkerer trapper i alle fasonger, dører i teak, eik, furu, finerdører i forskjellige tresorter, vinduer, innervinduer, drivhustreverk, kjølerom og skaper, butikkinnredninger m. m. Leverandør til høyere almenskole».
Martin Nyhus og Johnsen drev en trevarefabrikk i Nordbyen 1924, men i 1931 skilte de lag. 
Nyhus startet da M. Nyhus Trevarefabrikk, før oppstart måtte Nyhus sette opp brannvegg i den øvre enden av bygningen. Nyhus drev fabrikken i mange år. Men etter flere års press fra kommunen, måtte Nyhus nedlegge bedriften i 1954. Kommunen hadde vel allerede da planer om vei igjennom tunnelen.5
I denne bygningen har det tidligere vært et vaskeri. Men før den tid, var bygningen en del av J.H, Christiansens skipsverft som han startet i 1867. Skipsbyggingen opphørte da jernbanen ekspropierte nedre del av eiendommen i 1879. I 1869 bygde han barken ”Skjold” og i 1876 barken ”Mathilde” til eget formål.
Denne tomten har vel tilhørt Nordbyen 2 (matr. nr. 27) i tidligere tider. Den har vært eid av kjøpmann Ditlev Bull. 1 1767 og 1787 var eieren hans svigersønn Anders Hvistendahl. Neste eier ble hans sønn Ditlev Bull Hvistendahl Eiendommen ble i 1865 kjøpt på auksjon av vennene kjøpmann L. Bodin og Johan Henrik Christiansen. Etter Bodins død, kjøpte Christiansen hans andel i 1897. I tillegg til hovedhuset, var det en lang sammenhengende husrekke fra Nordbyen 2 og ned til vannet. Det øverste huset i denne rekken er vel det som ligger inn til Nordbyen 2 den dag i dag. J. H. Christiansen døde 1904, året 1911 solgte hans enke MathUde Georgine f. Hvistendahl eiendommen, til kommunen?

Nedre Langgate 52 a+b

Erik Spæren og Knut Spæren bygde i 1946 det første huset vi møter på høyre side når vi går sørover fra tunnelen. Knut Spæren var i mange år innehaver av det flotte, litt nostalgiske innredede apoteket «Løven” som lå i Storgaten. På andre siden av Storgaten hadde broren Erik sitt konditori «Odahlls konditori», med bakeri i bakgården.
Denne tomten i Nedre Langgate var i tidligere tider en del av matr.nr. 27 og 30, som gikk fra Storgaten/ Nordbyen og ned til vannkanten, hvor det var sjøboder.
Henrik Næss var eier av matr. nr. 30 i 1767,1777 og 1787.
Anders Hof var i 1797 eieren. 1 1807 var det en annen person ved navn Næss, Anders Næss, Hd. Næss som var skipsingeniør var eier i 1837. Kanskje arbeiedet han på skipsbyggeriet til Christiansen på nabotomten. Eiere av matr.nr. 27 er nevnt under Nedre Langgate nr. 52 fram til 1878. I forbindelse med bygging av jernbanen, ble alt tomtareal på nedsiden av Nedre Langgate mellom tunnelen og Anders Madsensgate ekspropiert, så også matr.nr. 30. Etter jernbanen flyttet, ble det anlagt park på nordsiden av «jembanestasjonsbygningen». Her sto i mange år den gamle lokomotivstallen. Senere ble Tønsberg kommune eier av tomten. Eiere av huset i dag 2003 er: 57 a Rudy Spæren, 57 b Maren Alette Ruth Spæren.

Nedre Langgate 50

Etter huset til Spæren kommer vi til den gamle jernbanestasjonen. Det var mye diskusjon om plasseringen av jernbanestasjonen. De var vel uenige de som eide tomter fra Storgaten og ned til vannet. Svend Foyn var en av disse. Jembanedireksjonen tok beslutningen og bestemte at jernbanestasjonen skulle ligge på tvers av Kongegaten. Tomtearealet som jernbanen trang, ble6
ekspropiert i 1879. Det var flere tomter som ble berørt. Disse tomtene gikk som før nevnt fra Storgaten og ned til vannet. I tidligere tider var noen av eierene: 1 1767 tilhørte tomtene Hans ThiUingner, Anne Strand, Fattighuset og Prestegården. 1 1787 Hans ThiUingner rs enke, og Anne Strand? Fattighuset? og Prestegården. 1 1797 Hans Seeberg, Andreas Foyn og Prestegården. 1 1807 Hans Jørgen Blom, Andreas Foyn, Prestegården. 1 1837 Anders Melsom, Prestegården.
Tønsberg gamle jernbanestasjon ble bygd i 1881, med eget kaianlegg mot sjøen. Godshuset som var av tre, ble bygget nærmere Anders Madsens gate, lokomotivstallen lå på nordsiden av stasjonsbygningen. Stasjonen ble åpnet 13. oktober 1881. Presis kl. 13 rullet toget med kong Oscar II inn på stasjonen. På byfjorden utenfor jernbanestasjonen lå seks fangstskip i halvsirkel, med flagg fra topp til dekk. Blandt disse var Svend Foyns «Morgenen» salutskip med ti kanoner, som saluterte ved ankomsten og ved avreisen. I tillegg hadde kaptein Carsten Bruun, som hadde ansvaret for arrangementet på havnen sørget for at signalflaggene fra mesanmasten viste : KONGEN ER VELKOMMEN. Jernbanestasjonen var selvfølgelig også pyntet, med flagg og grønt. Vanlig drift fra Tønsberg jernbanestasjon begynte ikke før 7. desember.
Stasjonsbygningen var delt. Paulsen skriver i sin bok «Om gamle Tønsberg at det var et 3. klasses venterom med bord og eikemalte benker. Reisende på 2. klasse hadde et venterom med restaurant. Her var det flotte røde plysjmøbler.» Til stasjonen kom datidens drosjesjåførere, vognmennene (kuskene) med sine flotte «kjøretøy» bl.a. Johansen som bodde rett borte i gaten, nr. 49.
Stenhugger C. F. Paulsen, som hadde stenhuggeri lenger sør, fikk i 1911 stadfestet at han fikk ha en egen grind i gjerdet ved Tønsberg stasjon.
Jernbanestasjonen ble 1. oktober 1915 flyttet til Knap-løkken, hvor den fortsatt ligger. Da kjøpte Tønsberg kommune den gamle jembanestasjonsbygningen og linjen fra Jarlsberg pens. 
Under 1 .verdenskrig hadde kommunen matutsalg her, her var også proviantrådets utsalg, hvor utdeling av rasjoneringskort ble administrert. Kommunen solgte i 1921 stasjonsbygningen til Vestfold Kraftselskap med bortfeste av tomten. De hadde sine kontorer her. Direktøren for Vestfold Kraftselskap, den kjente Christian Linboe bodde i 2. etasje. Senere ble bygningen solgt til Vestfold Veivesen. De hadde også sine kontorer her. Veisjef Thor Larsen flyttet inn i leiligheten i 2. etasje.
I 1980 ble bygningen kulturhus, den ble kjøpt av Tønsberg Amatørteater 50%, Tønsbergs Sangforening 25% og Tønsberg Janitsjarkorps 25%. Her har de sine øvelser og møter m/m.

Nedre Langgate 55 "Håkonshallen"

På den andre siden av gaten, på nordsiden av Kongegaten, finner vi ruiner etter den eldste kjente bygning langs Nedre Langgate, Håkon Håkonsson’s Kongsgård. Disse ruinene var dekket av jord helt til 1956. Folk som bodde i området mente det var ruiner her. Området ble kalt Kongsgården. Emil Kjølner som drev butikk for herreklær, hadde i 1956 kjøpt denne tomten. Han skulle bygge et lager her. Da gravemaskinen begynte, fant de straks store stener.7
Arbeidet ble stoppet og riksantikvaren budsent. Det ble til at kommunen skaffet Kjølner en ny tomt på andre siden av tunnelen. Utgraving og restaurering av ruinene ble fullført 1960-61.
På et skilt som står her, kan man lese: «Kongsgården ble bygget på midten av 1200-tallet 1217 – 1263. Gården ble senere under senmiddelalderen trolig overført til byens myndigheter. På 1500-tallet ble den omtalt som borgermestergård.De synlige ruinene er en del av de undre etasjene til en hall, bygget i tegl og sten. I to av rommene har søyler båret taket, og det nordre rommet har sannsynligvis hatt hvelvet tak. Gulvene har vært dekket med stenheller og kubbesten.Ruinene blir kalt Håkonshallen. Håkon Håkonsen var det som fikk den bygget. Her i denne hallen har nok også «vår» prinsesse Kristina vært. Det har vel også Magnus Lagabøter han var jo hennes bror.
Det ligger flere ruiner under bakken i haven til Storgaten 54, som ligger på sørsiden av
«Kongsgården»
Kongegaten. Denne haven som ligger til Nedre Langgate var tidligere inngjerdet med et høyt plankegjerde, som sto på en annen steinmur enn den som ligger her nå. I 1767 var denne tomten som gikk fra Storgaten og ned til vannet eiet av Hans Thilligner. Denne tomten som da inneholdt hus, sjøbod, hage og strandtomt ble solgt 14/7 1781 på auksjon etter hans død. 
Kjøper var Ove Gjerløv Meyer, som 27/4 1784 solgte til skipper Ole Rasmussen. Neste eier var Mathias Wilhelm Faye.
På sydsiden av Kongegaten langs Nedre Langgate ligger haven til Storgaten nr.54, matr. nr.34 (nr.33). Den blir kalt Kongsgården fordi den har vært en del av Håkon Håkonsens kongsgård. 
Svend Foyn eide denne gård i 1869.17. sept, dette år brant Prestegården ned. Brannen spredte seg videre til Statsfysikus Lorentzens eiendom som også brant ned. Neste eiendom, som også gikk til vannkanten var Svend Foyns. Hans hovedhus ble reddet, men de nedenforstående uthus og lager brant ned. Det brøt nesten ut panikk da en av Svend Foyns uthus som inneholdt krutt og granater eksploderte.
Denne haven ble inngjerdet med et høyt plankegjerde da de videreførte Nedre Langgate fram til Nyhus Trevarefabrikk.
Prestegården i Storgaten.
Neste eiendom vi kommer til på venstre side er Prestegårdhaven, bygningen ligger til Storgaten. Haven går helt ned til Nedre Langgate. Haven var fram til 1950-tallet inngjerdet mot gaten, med et høyt nettinggjerde uten den steinmuren som er der nå. Langs parken fra Storgaten og ned til Nedre Langgate var det plankegjerde. Langs ”Kongsgården” og Prestegården var det ikke fortau, men gressbakke langs Nedre Langgate på den tiden da gaten endte ved trevarefabrikken.
Denne tomten gikk jo også i tidligere tider til vannet. I 1797 eide Andreas Foyn denne tomten, både der hvor presteboligen og Minneparken er, matr. 36, 37 og 38.8

Nedre Langgate 48

Anton von der Lippe som var skipsreder, fikk i 1926 bygd huset som i dag står her. Dette er vårt neste stoppested. Tomten, som hadde vært en del av nr. 50, jembanetomten, hadde han kjøpt av kommunen. Det var en staselig toetasjes enebolig av mur, tegnet av den kjente arkitekt Amstein Ameberg. Anton von der Lippe flyttet dette året inn sammen med sin kone Aletha (Letta) og ders barn. Anton von der Lippe var født på Tjøme i 1886. Han var sønn av sogneprest Johan von der Lippe og Marie Barth. 1 1897 flyttet sognepresten med sin familie til Borre. Anton von der Lippe flyttet senere til Tønsberg. 1 1913 bodde han i Nedre Langgate 36 Hotel Royal og var kontorsjef. Han giftet seg med Alethe Borchgrevink som var født 1894 i Molde, datter av Justine Marie Leth og sakfører Johan Brodtkorp Borchgrevink. Familien flyttet fra Molde i 1897 til Prestegaten i Tønsberg. Han ble det året utnevnt til politimester i Tønsberg, som han var til 1914; da ble han byfogd. De flyttet før 1910 til Valløveien 6.(Halvdan Wilhelmsens Alle’).
Ved Anton og Alethes sønn Johans fødsel i 1918, var von der Lippe skipsreder og de bodde i Storgaten 23. I kjelleren i Nedre Langgate er det innredet en skipssalong. Dette var konens store overraskelse til sin manns 50-års dag. Skipssalongen er sertifisert av Det Norske Veritas. 
Anton von der Lippe døde i 1861. Enken arvet vel eiendomen, hun døde 1981. Men allerede i 1981 solgte Anton von der Lippes enke, Letta til familien, som samme år solgte til a/s Mobico, som var von der Lippes familiefirma. 1 1993 ble eiendommen solgt til Ra Data. Ra Datas grunnlegger var Per Eitrem. I 1996 ble Odd Øistein Meyer medeier. 
Firmaet Ra Data ble solgt årskiftet 1999- 2000. Arkitektfirmaet Ola Roald AS har vært leietager av hele bygget siden 1997. Huset Villa Ra, er nå et kontorbygg som var eiet av Per Eitrem og Odd Meyer. Disse to solgte hver sin halvpart i 2007 til Asbjørn F. Abrahamsen, gjennom hans selskap AAP Front Group AS. Huset skal nå skifte navn til Villa von der Lippe. Den nye eieren har planer om å innrede lugarer i kjelleren i tillegg til Skipssalongen. Utearealet skal opprustes med kinesisk belegningsstein.
Denne tomten var i 1797 en del av Andreas Foyns eiendom, som gikk fra Storgaten til vannet.
«Lekeplass»
Hvis vi tenker oss tilbake til rett etter krigen, og står i gaten ved enden av nr. 48, og ser sydover, da ser vi utover et «eldorado av en lekeplass». Det var her vi lekte Ivar, Bjørn, Finn, Thorleif, «Lillegutt», «Dillen», «Texa», Thor, Erik, Erling, Knut, Henny, Randi, Sigrun, «Nutta» og «Tutta». Det var her vi slo ball, langball eller ringball. «Balloppen» var her i enden av von der Lippes eiendom. Det var umulig å slå ballen inn i noen have eller ut i vannet. På vannsiden lå jo fiskehallen og stengte. Men når vi kastet ballen inn til «balloppen» kunne den havne opp i haven til von der Lippe. Det var ingen spøk å hente ballen. Selv om vi var forsiktige, som vi alltid var, ble han sinna hvis han så oss. Hele denne store plassen var asfaltert, men der vi sprang ut og inn var det gressbakke. Det var jo om å gjøre å treffe med ballen de som sprang ut og inn. Hvis en bommet, så var det jo fint at det var et nettinggjerde bak som stoppet ballen.9
Lenger syd, på nedsiden av parken, var det stor gressbakke, her sparket vi guttene fotball mot et mål. I målet sto som regel Texa, han ble senere målmann for Tønsberg Kameratene. Når kampen i parken var over, var vi svette og varme. Da var det ned på brygga, hvor vi badet nakne på brygga nedenfor von der Lippe.
Ved vanlig bading på brygga nedenfor Anders Madsensgate, brukte vi badetøy. Det hendte det enkelte ganger at de som var flinke til å svømme, tok en svømmetur over til Kaldnes, klatret noen meter opp i ankerkjettingene til hvalkokeriene «Pelagos» eller «Antarctic», stupte derfia ut i vannet og svømte tilbake til brygga.
Om vinteren hadde vi parken, det var jo snø den gangen. Vi lagde hoppbakke her. Parken så litt annerledes ut den gangen. Den skrådde jamt fra toppen og ned til det bratte partiet nederst i parken. Her var unnarennet, og parken ellers var ovarenn. Hoppet ble trukket frem og tilbake fra kanten, etter hvor flinke vi var til å hoppe. Vi måtte jo lande i unnarennet og ikke på «sletta». Hvis det ble is i parken, så var det et yndet sted å hoppe med rattkjelke, det var nok mer enn en rattkjelke som knakk sammen i landingen.
Om vinteren hadde vi også «Viktoriabakken» som vi kalte Anders Madsensgate. Dette var en yndig akebakke for spark og rattkjelke, ferden gikk jo helt ned til brygga.
Her på brygga lå vi om sommeren og fisket med bunnsnøre. Hvitting, sypike, flyndre og ål kunne du få på snøret. Fikk vi «bånnulke» så ble vi sinna, den var jo også så flink til å stjele agnet. Hvis småmakerellen «piren» kom til bryggkanten, måtte vi ha lang fiskestang for at piren ville bite på.
Her nede i Nedre Langgate bodde jo også «Tarzan», han var litt eldre enn oss. Han hadde en flott kropp, var flink til å gå på hendene. Han gikk på hendene opp den trappen som var og er i parken. Hvis du betalte «Tarzan» 25 øre, så klatret han opp i det store treet som sto nederst i parken, og «tok Tarzanhylet». I dag står treet på fortauet. «Tarzan» var også flink til å svømme under vannet, men dette ble uheldigvis hans bane en julidag i 1971.
Minneparken.
Tilbake til parken, som tidligere var annerledes enn den er i dag. I 1869 lå prestegården litt lengere syd enn nå. Den brant dette året, og det ble en del forandringer i området. 
Prestegården ble bygd lenger nord, så det ble det ledig plass mellom den og husene til Gustav Conrad Hansen. «Madsetomtgate», Anders Madsens gate, ble utvidet. Magistraten foreslo å plante trær langs Storgaten, dette ble vedtatt i 1870. Det hus som lå i grøntarealet (Madsetomten) på kart av 1868 er ljemet på kart av 1883. I 1884-85 ble «Madsetomten» ryddet opp og det ble plantet trær langs Storgaten. Litt senere ble det vel plantet langs Anders Madsensgate. 1915-16 ble parken omlagt og noe utvidet mot presteboligen, og plankegjerde oppsatt. En «vannkunst» ble anbrakt midt på plassen og en runding av kantsten ble lagt. 
Parken eller området på oppsiden har på et eller annet tidspunkt fatt navnet «Karen Strangers Plass», oppkalt etter Anders Madsens kone.
Parken ble på nytt ombygd, og innviet i 1948. Det ble laget et monument til minne om de som falt under siste krig. Monumentet er laget av Per Vigeland. Parken fikk da navnet minneparken. I 1974 ble en ny del av parken anlagt på nedsiden av Nedre Langgate. Det var der fiskehallen hadde ligget. Parken ble anlagt i forbindelse med Havnevesenets opprusting av bryggeområdet. Her ble skulpturen «Pingvinen» av Carl E. Paulsen satt opp.10

Nedre Langgate 48

Havnevesenet fikk bygd fiskebasaren i 1923/24. Brødrene Johansen satte den opp av sementblokker. Den ovenfor nevnte fiskehallens offisielle navn var fiskebasaren. Den lå der pakkboden til den gamle jernbanestasjonen hadde ligget. Hele dette området fra Anders Madsensgate og nordover var inngjerdet med et høyt plankegjerde da jernbanen eide området. 
Denne hallen kom istedenfor de fiskebuene som hadde vært på nordsiden av Bugges kullboder. Her ble det tre utsalgssteder. Leietagere var Hans Emanuel Hansen, Hjalmar Brynilsen og Gustav A. Karlsen.
C. Jensen som i mange år hadde utsalg på torvert, begynte først å arbeide her nede hos Hansen. Han overtok vel denne delen, for her hadde Jensen sitt fiskematkjøkken, røkeri og kjøle. Her i fiskehallen også salg av fisk og levende fisk fra kummer. Ikke alle de tre fiskehandlerne drev her helt til bygningen ble revet i 1956. C. Jensen var den siste som var her, han flyttet til torvet. Tomtearealet eies fortsatt av Havnevesenet

Nedre Langgate 44

Når vi nå krysser Anders Madsensgate, har vi på høyre side en stor parkeringsplass. Denne tomten tilhørte i mange år gårdene som lå til Storgaten. På tomten her nede hadde i mange år Brødrene Bugge a/s stort utsalg av kull, koks og cinders. La oss begynne med å fortelle hvem som har eiet denne tomten gjennom tidene. Tomten var til å begynne med delt i to deler. En del av den nordligste tomten var også på oversiden av Storgaten.
Nils Lauritsen som var rådmann fra 1576 og borgermester i Tønsberg fra 1585 til 1598 eide denne tomten som gikk fra oppsiden av Storgaten og ned til vannet. Han var gift med Randi Larsdatter Holck. Senere overtok deres sønn Laurits Nilsen eiendommen. Han var gift med Anne Jensdatter. Laurits Nilsen ble borgermester fra 1601 og noen år videre, minst til 1610. Nedre Langgate nr. 44 har vært en del av Storgaten nr.50 til 1884.
Anders Madsen kjøpte senere denne eiendommen. Han var borgermester 1638- 1666. Anders Madsen skal ha bygd nytt hus i 1630 årene. Huset lå jo til Storgaten, men eiendommen gikk fortsatt ned til vannet. Han døde 1670, enken Karen Stranger Olufsdatter satt i uskiftet bo til sin død i 1698.
Mads Gregersen som var hennes brorsønn fikk da eiendommen. Han ble født 1651, foreldre var Gregers Madsen og Lisbet Pedersen. Her holdt Mads stort selskap for Danmark og Norges konge, Kong Fredrik 4. Tilstede var vel også byens kjøpmenn, redere, borgermester, rådmann og andre embedsmenn. Kongen og hans reisefølge overnattet her, før de dagen etter dro til Jarlsberg. Ved Mads Gregersens død 16/7 1733, arvet Kirsten Andersdatter som var enke etter Anders Gregersen (Mads Bror) eiendommen. Det er tinglyst salg av eiendommen i 1738 til hennes datter Karen Andersdatter fra Teie og hennes mann Jens Clementsen som var fra Larvik da de giftet seg i 1719. Han døde 1741 59 år gammel. Etter Jens død solgte Karen Andersdatter i 1751 en halvpart til sin sønn11
Mads Jensen og den andre halvpart til sin datters sønn Andreas Vincentsen Stoltenberg. Han kjøpte Mads Jensens halvpart i 1763. Andreas var født i Larvik i 1723, kjøpmann og fattigforstander i Tønsberg. Han døde ugift i Tønsberg 1787, samme året som han solgte til et konsortium (Martinius Bull, Andreas Foyn, Hans Foyn) De solgte året etter til kjøpmann Johan Christian Koch, som var skipper. Han var født i Tønsberg 1750, sønn av Johan Koch og Maren Mathisdatter; han døde 1824. Johan Christian bodde selv på gården i Storgaten, også i 1801 sammen med sin kone Helena Maria f. Wulfsberg, seks barn, tre tjenestejenter og en gårdskar. Han nevnes som skipper og husbond. Koch hadde allerede i 1798 solgt til Tønsberg Seminar. (1798-1802). Det var ble samlet inn 5563 rdl i stiftet, for å starte Tønsberg Seminar for utdannelse av lærere på landsbygda i Akershus stift. Gården ble kjøpt for 5000 rdl. Her var det i 1801 skolelokaler og 16 seminarister bodde her. Klokker og lærer ved skolen Erich Biømsgård bodde også her. Han var fra Fåberg. Neste eier var skipper Christopher Thoresen, som var skipper og reder, hadde bl.a. fregatten «Arveprintzen”. Han var vel blant sositeten i byen. Etter hans død solgte hans enke i 1825 til kjøpmann Joh, Hansen. 1 1845 ble kjøpmann Hans Hansen neste eier, han drev som kjøpmann i Kammegaten. Han oppnådde etter hvert stor posisjon i byen, var med i det kommunale liv og var ordfører i 1848. Hans Hansen drev omfattende forretningsvirksomhet, kjøpte skipsparter og var heldig med spekulasjonene. Han begynte med selfangst, og fordi han og Svend Foyn var først ute med selfangst på feltet «Ishavet*’, tjente de store penger. Hans Hansen døde av kolera i 1855. Året etter, 1856 gikk skjøtet fra hans enke Caroline Matkilde f. Lyngaas over til sønnen Gustav Conrad Hansen. Han kjøpte i 1859 av J. B Rade den tomt som lå på nedsiden av nr. 49, dette ble den søndre delen av nr. 44. Gustav Conrad Hansen hadde sjøboder nede ved bryggen, sjøboder hadde det vært siden før 1800. Gustav Conrad, som han ble kalt, måtte anlegge ny brygge, da den gamle hadde sunket.
Gustav Conrad Hansen ble født 1830, og allerede som 25-åring startet han sin egen kjøpmanns- og bankforretning. Men han hadde større interesse for skipsfart og selfangst. Han overtok sin onkel Chr. Røsch’s rederi. I 30-års alderen hadde han 3 seilskuter. Vinteren 1877- 78 ble briggen «Jan Mayen» og barkene «Stadt» og «Lindesnes» innredet som tankskip på Fagerheim på Kaldnes. Det var konstruktøren kaptein Even Tollefsen som sto for ledelsen. 
Det ble en suksess. Rederivirksomhet var det eneste han drev med fra slutten av 1880-årene. 
Han kjøpte også båtene ”Rolf” og «Einar” som ble brukt til oljefrakt. I 1890-91 ble skipene «Patagonia” og ”Pamas” innredet til bulkskip. Etter å bli utkonkurert av dampskipene, nedla han rederidriften og kjøpte store skogeiendommer i Vårmland, hvor han anla papir- og tremassefabrikk, sagbruk og høvleri. Gustav Conrad Meyer holdt tale ved innvielsen av Slottsfjelltåmet 16/9 1888,deretter avduket han innskriften på tårnet. Han hadde flyttet til Oslo på 1900-tallet. Conrad solgte i 1884 den delen av tomten som lå på nedsiden av Nedre Langgate til Nils Bugge Han hadde allerede i 1874 startet kullforretning, muligens på denne tomten. Det ble tinglyst et gavebrev i 1902 fra Nils Bugge til Finn Bugge. Han drev noen år, men det var skjøte fra Finn Bugge til hans nevøer brødrene Einar og Niels E, Bugge i 1915. De hadde allerede i 1908 overtatt driften av kullforretningen under navnet «Brødrene Bugge A/S»
5/4 1921 ble en parsell utskilt, og ble Tollbodgaten nr. 2. Året etter gikk denne delen fra Bugge til A/S Tønsberg og Horten Dampskipselskap. 1 1949 gikk denne eiendom tilbake til Brødrene Bugge, som senere solgte delen til Tønsberg Kommune (Sammenføyd med gnr. 1 b,5 13/10 1987).12
”Brødrene Bugge A/S” ble i 1927 omdannet til et aksjeselskap av andre familiemedlemmer.. 
Firmaet drev med import av kull, koks og cinders, som de solgte i stort til firmaer, og i sekker som de kjørte rundt til privatpersoner med. Under krigen ble det solgt generatorknott.
Her var det boder hvor det var kull, koks, cinders og ved, som de solgte i de første årene. Etter hvert så ble det vel mest salg av koks til brensel i Tønsberg og omland. Varene kom med båter til brygga, kull fra Svalbard, men mest koks fra England.
Dette ble heist opp i kurver, disse ble tømt over i trillebårer som ble trillet inn på de ca. fem meter høye stillasene, som var bygd for anledningen. Det falt jo en del utenfor trillebårene, i tillegg så hendte det at sjauerene «mistet» kontrollen over trillebåren, da falt koksen utfor stillasen. All koksen som falt til bakken, plukket ungene i gata opp, puttet i sekker eller bøtter og dro det hjem. Det kunne bli så mye som 16 sekker på en «sesong». Senere gikk firmaet til innkjøp av en lastebil, som var den første i Norge som kunne tippe til tre sider. Da hadde man en «trakt» nede ved brygga. Ved hjelp av en kran med grabb fylte de koks fra båten og over i «trakten». Her falt det også koks på utsiden, som ungene var glade for. Lastebilen kjørte under trakten og ble fylt med koks. Koksen ble tømt inne i gården. Når det ble for høyt, kjørte de opp i Nedre Langgate som lå høyere enn brygga. Her var det nå blitt en stor port, slik at bilen fikk tippet koksen ned på gårdsplassen. Etter hvert som kokshaugen vokste opp til gatenivå, ble det lagt ut lemmer på koksen og lastebilen kjørte stadig høyere på disse lemmene. Det skulle mye koks til, de fleste fyrte jo med koks rett etter krigen.
Firmaet ble fra 1936 omdannet til et datterselskap tilknyttet H. Borges Rederi A/S Hans Borge eller Borges Rederi A/S har hatt disse skipene: 1927 ”Anglo Norse”-1929 ”Polar Chief’-1936 ”Wilford”-1952 ”Sun Karen”-1959 “Tove Lilan” og i 1965 ”Wyvem”. Hans Borge var dieponent i Tønsberg Hvalfangeri 1918 — 38.
Som en kan se på bildet av dette området, så var det tre bygninger på hjørnet mot Anders Madsensgate. I murbygningen var kontoret til Brødr. Bugge i 1.etasje, i 2.etasje bodde i 1930 vaktmann Marthin Andersen. Borges Rederi a/s holdt til i 2. etasje etter sammenslåingen i 1938. Dette var Hans Borges rederi. Han var disponent for Tønsberg Hvalfangeri 1918 – 1938 I trebygningen ved siden av var fiskeforretningen til H. Brynilsen. Langs Anders Madsensgate, nedenfor Brynilsen var det i tidligere tider fiskeboder. De ble revet omkring 1923. Her hadde nok Hjalmar Brynildsen sin første handelsbod. Det var vel på samme tid Bugges gamle trebygning ble revet. Senere ble en ny bygning av jern og bølgeblikk oppsatt.
Salg av fisk på fiskebrygga, fra båt og boder nede ved brygga utenfor Bugges kullboder har vært drevet i lang tid. Her startet i 1908 Hans Emanuel Hansen og Stene. Hansen var fra Bossum nær Fredrikstad. Kompaniskapet sprakk i 1912, men Hansen drev videre med hjelp av Karlsen. Hans Emanuel Hansen eide fire fiskeskøyter, som leverte fisk til hele Østlandet, mest til Oslo-området. Fisken hentet han på Skagen i Danmark. På en av disse turene ble han utsatt for en ulykke utenfor Skagen, og lå på sykehus i to måneder i Skagen. Her døde han i 1928. Etter hans død fortsatte Karlsen forretningen, han hadde samarbeidet med Hansen fra ca.1912.
Brynilsen drev på hjørnet ved Nedre Langgate. Han startet vel her i 1900. Nedenfor ham var Markus Johansen.
Hjalmar Brynilsen inngikk i 1930 en leieavtale med brødrene Bugge om leie av den nye trebygningen som lå på hjørnet Anders Madsensgate – Nedre Langgate. Det var hans sønner Erling og Rolf Brynilsen som overtok i 1936, senere kun Erling, Rolf flyttet til Rådhusgaten. 
Her i Nedre Langgate solgte Brynilsen både levende og død fisk. Erling Brynilsen hadde fiskekummer både i Kanalen og på fiskebrygga. Han hadde leveranse av fisk til hvalfangstekspedisjonene. I eldre tider kom fiskerne med sine båter til brygga og solgte fra13
båtene og til fiskebuene. Senere var det oppkjøpere, som kjøpte fisk fra fiskerne i distriktet, og kom til brygga med fisk til fiskehandlerne. Det var et par fiskeskøyter, senere fiskeskøyta «Rolf’, den tilhørte muligens en av Brynilsen-familien. Fra ca. 1956-57 måtte fiskerne levere all fisk til salgslaget på Hvasser. Brynilsen måtte da kjøpe fisk der, fortjenesten i butikken ble for liten til å leve av. Da stengte Erling Brynilsen fiskeforretningen.
Brødr. Bugges Kullforretning opphørte ca. 1965 og bygningene ble revet. Havnevesenet ville da bygge et Havnens Hus på Nedre Langgate 40-44, men kommunepolitikerne sa nei. 
Området ble asfaltert, og det ble parkeringsplasser.
”Victoriahaven”
Ser vi over på andre siden av gaten, ser vi nordre del av hotellet, mer om hotellet under nr. 49. 
Tidligere lå Victoriahaven her, den tilhørte Hotell Victoria. Her skal det visst lenge før krigen vært påfugler i haven. Mot Nedre Langgate var det en enmeter høy steinmur, med høyt nettinggjerde ovenpå. Plenen i haven var fylt opp til høyden av steinmuren. Eiere av denne tomten var de samme som eide fra Storgaten og ned til vannet fram til 1882. Da solgte Gustav C. Hansen tomten med alle hus fra Storgaten til Nedre Langgate til hotelleier Jens Henriksen. Det var han som startet Victoria Hotell. Han solgte det hele til hotelleier M, Sørensen i 1896. Tre år senere brant bygningene opp. Det ble bygget en ny bygning, som i 1904 ble kjøpt av £. M. Baglo. Hans arvinger solgte det under krigen til et selskap, som igjen solgte det til Harmonien. Under krigen var Tollboden noen år på Victoria Hotell, tyskerne hadde nemlig overtatt Tollbodbygningen. Etter krigen ble vel ikke Victoriahaven benyttet av hotellets gjester.

Nedre Langgate 49

I dag er det Rica Klubben Hotel som ligger her hvor ”Victoriahaven” og gamle Nedre Langgate nr. 49 lå. Da nr. 49 var beboelseshus, lå hovedbygningen omtrent der som hotellets sydvestre hjørne er, men litt nærmere nåværende Nedre Langgate.
Den tomten hvor Nedre Langgate lå, tilhørte i tidligere tider en eiendom som strakte seg fra oppsiden av Storgaten og ned til sjøen. En av eierene av denne tomten har vært Mads Gregersen, Denne eiendommen solgte han i 1727 til kjøpmann Vincent Henrichsen Stoltenberg, Han var født i Tønsberg 13. januar 1694, sønn av kjøpmann Henrik Mogensen og rådmannsdatteren Anne Jensdatter.Vincent giftet seg 27. august med Karen Petronelle Andersdatter Grønhoff. Det var her i dette huset han begynte som kjøpmann med en meget velassortert forretning. Han drev veldig godt, og ble en av de store i Tønsberg. I januar får han landveien fra Kristiania en stor assortert sending. Den 14. april en stor sending varer med et skip fra Amsterdam. I mai flere sendinger med høy fra Amsterdam, senere varer fra England. Fra Frankrike kommer fire Tønsbergskip med vin, brennevin, vineddik, champagne, sirup, kaffe og mye mer. Han døde i 1763.1 1767 var det hans sønn kjøpmann Jacob Stoltenberg som eide og bodde i sitt store, flotte hus i Store Langgate. Dette året var huset det mest verdigfulle hus i Tønsberg. Det var flere hus også to sjøboder, så tomten gikk fortsatt til sjøen. Han fikk etter hvert mye gjeld og måtte flytte fra gården og leide den ut.14
Jacob Stoltenberg døde 1779. I 1777 bodde byfogd (1774-1778) Hans Jacob Bentzon der, i 1787 kjøpmann Nic. Thranes enke Anna Bolette Dorothea Rohde.
Henrik Stoltenberg^ som er Jacobs fetter er den neste eier vi vet om. Han var født i Ås 1776, sønn av Henrich Vincentsen Stoltenberg og Sara Maria Plade. Han giftet seg 1799 med Anna Augusta Huitfeldt Harbou 1776-1830. Kjøpmann, Skipsreder og Stadskaptein i Tønsberg, hvor han kjøpte eiendommen før 1797. Henrik Stoltenberg står oppført som eier i branntakst for dette år. Han bodde her i 1801 med sin hustru. Henrik ble ansatt som undertollbetjent i Drammen 1813/14. Det var velderfor han solgte eiendommen til «Klubselskabet», som var et interessentskap i 1816. Han flyttet til Drammen , hvor han døde 1831. Han var tildelt Danebrogsordenen. Gården som lå her fikk ca. 1825 navnet Klubbgården.
Ditlef Hvistendahl som bodde i Store Langgate matr. 81, (Storgaten 43) fikk auksjonskjøte på en vanntomt under Klubbgården i 1844 (matr. nr.40). I 1857 solgte Hvistendahl nedre del av tomten som senere ble liggende på nedsiden av Nedre Langgate til ordfører og konsul J. ZJ. Ztoåwte.Dette ble da en del av Nedre Langate nr. 44. Rohde solgte den delen til Gustav Conrad Hansen i 1859.
Hvistendahls bygde på sin eiendom før 1863 en toetasjes tømmergård (nr, 49) I avisen ”Tunsbergeren” fra oktober 1863: Gårdauksjon. Mandag den 2. november d.å. Id. 11 formiddag avholdes offentlig auksjon i og over den D. Hvistendahl og hustrus bo tilhørende gård på tomten Matr. 40 – nedenfor Klubbgården – her i byen. Tønsberg Byfogdkontor den 6. oktober 1863.
Jacob Gjertsen Bull var det som i 1865 fikk auksjonsskjøte på eiendommen, som hadde blitt matr. nr. 260 (Nedre Langgate nr.49). I 1865 gikk ikke Nedre Langgate lenger nord enn til Tollbodgaten. Det var et plankegjerde fra nr. 49 og ned til vannet. Det var i tiden fram til 1883 at Nedre Langgate ble ført frem til jembanestsjonen.
Jacob var seilmaker og bodde her. Kanskje det var han som fikk satt inn en dør på vestsiden av huset, for inngang til seilmakerverksted? Døren ble senere tettet igjen. Han var født 1821 i Melsomvik, sønn av skipper og reder Gjert Bull og Maren Sophie Jensdatter Waal. Han var gift med Marie. I 1847 kjøpte han Haugsjordet under Øvre Haug på Tjøme, som han solgte i 1854. Jacob døde 1872, så hans eneste datter som levde Ellen Marie Bull arvet eiendommen. Hun var født på Tjøme i 1850, og giftet seg i 1872 med sin tremenning som var skipper Truls Martin Bull. Han var født 1841 i Vestre Aker, sønn av Ole Holmboe Bull. Truls forandret eller bygde på huset. Det inneholdt nå seks leiligheter og to kvistleiligheter. Han var til sjøs 3/1 1876. De bodde her Ellen og datteren helt til 1897. Det året ble Truls Bull ansatt i et hvalfangstselskap i Honningsvåg og flyttet dit. Derfor solgte Truls Bull i 1897 til vognmann Carl Johansen for kr. 11 000. Hovedhuset hadde en pipe i midten. I kjøkkene var det en forhøyning som vedkomfyrene sto på. Over komfyrene var det svære damphetter.
I stuene var det rundbrennerovner, som det var mulig å fyre døgnet rundt med koks. Røyken gikk i frittliggende rør fra disse ovnene, tvers igjennom kjøkkenet og inn i pipa. I soveværelsene var det etasjeovner for vedfyring, med samme røykavtrekk. Leilighetene var innvendig kledd med bord og malt.
Det var også bygd en sidebygning som lå mot Nedre Langgate med innkjørsel mellom disse bygningene. I sidebygningens 2. etasje bodde Carl Johansen med sin familie. 1 1. etasje var det i 1900 vognskjul, her var det også blogmagerværksted (blokk) her. Det var også et uthus som inneholdt stall, skjul og utedoer. I hovedhuset bodde blant annet svensken Samuel Olsen som var blokmager og hans sønn Joej Konrad som var blokmagerlærling.
Vognmann Johansen hadde flere hester og vogner for varetransport og en flott landauer og en spisslede for persontrafikk. Med disse flotte vognene møtte han opp ved den gamle jernbanestasjonen ved togenes ankomst. Sønnen Konrad som også var kusk, kjørte en dag i15
1924 en los til Tjøme. I mørket på hjemturen kjørte han ut i Vrengensundet og druknet. Etter hans død var eieren av gården hans enke Nilsine Johansen. Etter Carl Johansens død overtok sønnen Adolf vognmannsarbeidet, han kjørte vel også mens faren levde. Det er fortalt at flere ganger om vinteren da A. Johansen skulle spise søndagsmiddag, så ringte fru Baglo som eide Hotell Victoria og ønsket en tur over Eik og Syrbekk og tilbake. Turen skulle foregå med hest og spisslede og med kusk Adolf Johansen i full «uniform».
Harmonien fikk i 1950 kjøpt nr. 49, med klausul at Nilsine Johansen fikk bo der resten av sitt liv. Det huset som ble revet i 1960 var også et tømmerhus kledd med panel.
Rica Hotel Klubben ligger som tidligere nevnt her nå. Det var i 1960 at tankene om et nytt hotell i Tønsberg dukket opp. Brannstyret hadde gitt Harmonien pålegg om store sikkerhetstiltak. Dette ville bli så dyrt at det var et valg om ny hotellbygning eller nedleggelse av den gamle hotelldriften.
Harmonien ved A/S Victoriagården eide ikke hele kvartalet, det var mange aksjer i Harmonimedlemmenes private eie. Disse ble etter hvert gitt til Harmonien, i 1964 eide de alle. 
I forbindelse med nytt hotellbygg ble det aktuelt å skaffe byen et nytt teaterlokale. Etter hvert som tinanseringen gikk i orden, startet byggingen i 1963. Storhotellet og bankettsalen sto ferdig 1967. Hotellet har i år 2003: 145 dobbeltrom, to restauranter, en bar og ett kombinert bankett og teaterlokale.
Et lite minne
Før vi krysser Tollbodgaten, forteller jeg noen minner fra guttedagene. På den tiden var vi mange ganger på bameforestillingene på kino. Kinoen lå i Møllegaten og hadde utgang i Øvre Langgate, så det var kort vei Tollbodgaten ned til krysset Nedre Langgate- Tollbodgaten, som var et samlingssted. Populære filmer den gang var cowboyfilmer med «Hopalong Cassidy» og filmer med Ali Baba. Etter Ali Babafilmene sprang vi ned Tollbodgaten, rett ned til samlings­stedet vårt. Da var det å hente våre hjemmelagde tresverd, og «fortsette» fektingen fia filmen. 
Vi guttene gikk sammen på kino. En av guttene i gata gikk med Vestfold Arbeiderblad, som kom ut om ettermiddagen. Hvis avisen var forsinket i trykken, og vi skulle på «Femmer’n» så sprang flere av guttene og fordelte avisene, mens han som hadde jobben dirigerte, slik at vi alle rakk ”femmer n. Det var godt kameratskap blandt guttene her nede.

Nedre Langgate 40 & 42

Tidligere gikk Tollbodgaten helt ned til bryggen, den har vel fatt navn etter Tollboden som tidligere lå nederst til venstre i denne gaten. Vi tenker at vi krysser Tollbodgaten som før 70- tallet var smal og gikk til bryggen, her på hjørnet lå nr. 42 ved siden av nr. 40.
Jeg har valgt å skrive 42 40 samlet, da det flere steder er vanskelig å skille dem fra hverandre. 
Flere ganger er det samme eier av begge eiendommene.16
Hele «kvartalet” fra Nedre Langgate til sjøen med nr. 42 og 40 ser ut til å vært eid av Aasmund Andersen fra 1717. I dag er det Rainbow Hotell Brygga og noe av parkeringsplassen som er på dette arealet.
Aasmund Andersen døde i februar 1722 72 år gammel. Samme året i september holdt Byfogd Niels Trustrup auksjon over avdødes arvegods. Det var etter ønske av hans enke Matrone Susanna Larsdatter og deres barn. Det står i panteboken at eiendommen ligger i Nedre Langgaten mellom tverrgaten (Skibsgaten) på søndre side med sal: Hans Borgersens murede kielde(vannkilde?) og tverrgaten (Toldbodgaten) på nordre side med Schrøder Tomten. Det var hennes salige manns eiede og iboende tregaard med innredning tre jern kakkelovner, seks sengesteder, fem ski—? fire kistebenker og slagbenk, skap og kielderskap, samt hva ellers naglefast forefinnes, som skulle selges. Alle bygninger på eiendommen hørte med. Også en innplanket urte og frukthage, samt en sjøbod ved stranden. Det var også en liten urtehage like ovenfor gården på den øvre siden av gaten, mellom et plankegjerde på søndre siden mot Jens Hansens iboende gård og gaten på nordre side, og østover (oppover) til Hermand Mellops plankegjerde. Løitnant Andreas Duus ble høystbydende med 600 riksdaler curant for Ole Aasmundsen Berg og fikk tilslaget. Fra denne store eiendommen til Ole ble det tidlig frasolgt to tomter nederst langs Skibsgaten. Han var først gift med Elen Maria Sørensdatter, andre gang med Magrethe Maria. Han ble i 1729 lignet til 3 rdl.
Ole Aasmundsen måtte stadig låne penger, den siste han lånte av var Vincent Henrichsen i 1737. Ole døde 25/5 1741 52 år gammel. 1. august 1741 er salgsdatoen, da hans enke Magrethe Maria, solgte resten av eiendommen på auksjon til Vincent Henrichsen Stoltenberg for 350 daler. Den er vel tinglyst 16/12 1741. Den delen av eiendommen som lå på nedre siden av gaten, solgte i 1750 Vincent H. Stoltenberg til byens eneste glassmester Gjert Olsen Holch. Han var født 1719 i Tønsberg, foreldre var Ole Iversen Holch og Cathrine Jensdatter. Slekten har vært i Tønsberg fra 1600-tallet. I skatteliste for 1743 står glassmester Giert Holch oppført med kopskat 4 rdl og av næring 1 rdl. Han døde 10/1 1760 og etterlot seg 6 barn og kone som var gravid. 1 1767 og 77 var det hans enke Anne Maria Holch som var eier. Hun var datter av Jon Sørensen fra N. Holtan, Tjøme og Karen Olsdatter, som giftet seg i Sandefjord 1724.1 1747 arvet hun etter sin søster Bodil som da bodde i Holmestrand. I kirkeboken for Sem 1803 står det at hun døde på Teglhagen 84 år gammel. I 1777 lånte hun 26 rdl. til feltbereder Johan Christoper Liebe, og fikk pant i en stuebygning på Teglhagen. Den kjøpte hun i 1781. Ved skiftet ble arvesummen 9843 rdl, det var over 9000 rdl. i gjeld. Anne Maria Holch solgte 28. november 1778 en del av byeiendommen, matr. nr. 43a til skipper Andreas Jensen Holst. Han lånte penger av Anne Maria Holch. I branntakstprotokollene for 1787, står Andreas Holst oppført som eier av 43a. I 1807 var det 5 hus på eiendommen. Et toetasjes våningshus, tømret og stentekt. ca. 11,3 x 10 m. fire værelser og kjøkken med skorstein, samt kjeller. En tømret og stentekt toetasjes sidebygning på vestre side ca.8,2 x 5,6 m. til bryggerhus med bakerovn. En tømret uthusbygning på vestre side ca. 6,3 x 5 m. til stall og fjøs. Et bindingsverks vedskur bygning på samme side til rullebod ca.7,5 x 3,8 m. Et bindingsverks vedskur på søndre side ca. 7,5 x 3,2 m.
Andreas Jensen Holst var sønn av skipper og reder Jens Rasmussen Holst, som bodde i Nedre Langgate nr.28. Da Jens Rasmussen døde i 1774, bodde Andreas i sin fars hus. I 1801 bodde skipper Andreas Jensen Holst her i nr 42 sammen med sin kone og sønnen skipper Jens Andreassen Holst og hans kone og 4 personer til. Adressen var da Stoltenbergsgaten matr.nr. 43a. 11817 den 15. april solgte Andreas Holst sin eiendom til datteren17
Elisabeth Christine sal Hanson. Dette er Elisabeth Christine Holst som var gift med koffardikaptein Berthel Hanson. Denne familien bodde i Larvikgård i 1801. Hun solgte 19/3 1821 til sin svigersønn Anton Stæger. Han var sønn av havnefogd Lauritz P. Stæger i København og kom som månedsløitnant til Norge, hvor han i 1817 giftet seg med Else Malene Hansson i Tønsberg. 
Ved giftemålet i Tønsberg har hun navnet Else Malene Holst. Stæger kjøpte Tollbodgården i Brevik ca. 1820. Han prøvde seg som trelasthandler i Brevik noen år. Alt gikk galt, så han rømte fra alt i 1826. Da bodde Andreas Holst i hans hus i Brevik. Han ble sjømann igjen, skipper og kanskje reder. Han ble formuende og kom til Brevik og gjorde opp for seg. Anton Stæger døde som havnefogd i København 1856. Gården her i Tønsberg matr. nr. 43a solgte han tre år etter han kjøpte den, salget tinglyst 15/3 1824.
Anne Maria Holch solgte 28 mai 1785 en tomt med hus til tømmermann Ellef Madsen. Tomten lå mellom Abraham Isachsen på nedsiden og Andreas Holsts have på oppsiden. Ellef Madsen var født 1757 på Møkkenes i Stokke. Han oppholt seg på Tufte da han giftet seg i Stokke med Anne Jesperdatter i 1781. Hun var født på Sjuestok i 1749. De fikk sønnen Johan Christian født 1784 i Tønsberg. Ellef Madsen var da artllerist i kaptein (Holsts)? Kompani. Anne Jesperdatter døde i barselseng 1793. Ellef giftet seg 1795 med Idde Cathrine Iversdatter f. ca.1753. Ellef Madsen ble senere tømmermann, han døde som enkemann i 1839. Han solgte allerede 21.april 1806 til garvermester Ole Walbom, som senere ble høker. Ole giftet seg 22/4 1806 med Antonette Hansdatter. I 1807 var Walbom eier av en ny toetasjes tømmerbygning med stentak, som målte ca. 8,4 x 7,5 m. I 1817 hadde han i tillegg fatt bygget en tømret uthusbygning med bordtak ca. 3 x 2,5 m. 
Den 15/3 1824 hadde han kjøpt tidligere nevnte Anton Stægers eiendom. Ole Walbom ble da eier av både matr. nr. 43 a og b. Han døde 56 år gammel i 1832. Hans sønn Johann Fr. søker om å bli høker, for hans far er død og moren sitter igjen i små kår med 10 barn. Han fikk muligens tillatelse. For senere er han kjøpmann, Neste eier ble Ole Walboms enke Antonette Walbom/ Hansdatter . I branntakstprotokoll for 1837 står det høker Ole Walboms enke som eier av et toetasjes våningshus som lå til gaten av tømmer, bordkledd og med stentak, ca.8,8 x 7,4 m. Det var syv værelser og kjøkken med bakerovn. En tømmerbygning i østre side av gården med bord og stentak, ca. 3 x 3 m. Hun døde 1845 59 år gammel.
Anders Evensen fikk auksjonsskjøte 27/8 1850 på matr.nr. 43a og 43b, tilhørende Stoltenberggate, som var gatens navn herfra og nordover til Stoltenbergs eiendom. Anders Evensen ble født på gården Øvre Lia i Botne ca. 1798. Foreldrene var gårdbruker Even Olsen og Kristine Olsdatter. Anders var gift med Ole Walboms datter Stine Mathea Det ser ut til at paret har bodd en tid på Torungen utenfor Arendal. Da styrman Aners Evensen i 1844 ble far til barnet Christine Amalie i Arendal, er hans adresse Torungen. Datteren Elen Othilie ble født 1846 i Tønsberg. Anders Evensen var da kjøpmann. 1 1865 bodde paret her med sine to døtre, han står da bare nevnt som huseier. Her bodde også en skipper med kone og pleiedatter.
Stine Mathea Walbom Evensens enke solgte i 1881 (tinglyst?) til Carl A dolf Larsen. Han var født I Kristiania 1835, kom til Tønsberg 1857, åpnet forretning i Storgaten ??, flyttet forretningen i 1866 hit til Nedre Langgate. Han bodde her i nr. 40 i 1875 og er oppført som huseier i folketellingen. Her bodde også skipsreder Jacob O. Lyngaas.
Det var 2-3 hus som lå på nedsiden av (Nedre Langt.) som hadde adresse Stoltenberggaten. 
Gaten førte inn til Stoltenbergs eiendom. Husene på andre siden av Stoltenberggaten hadde adresse Skibsgaten. Etter at gaten ble forlenget nordover fikk også denne delen navnet Nedre Langgate. Det var Carl Adolf Larsen som i 1910 solgte Nedre Langgate nr. 40 og 42 og Skipsgaten nr.4 til bakermester James K Thorød. Karl James Karlsen (Thorød) ble født på Thorød, Nøtterøy 12/10 1881.1 1900 var han ugift og bakerlærling hos baker Carl Larsen. Navnet Thorød hadde han tatt før18
1910. Han var konditormester da han giftet seg i Sandeijod i 1911 med Sofie Amalie Melsom, 1880-1935. Disse eiendommene til Thorød hadde felles gårdsplass. Baker Thorød hadde i gård nr 40 bakeri med utsalg, Svendsen & Borge overtok driften i 1931, etter en del år drev O. Hebbe Svendsen alene. Under krigen 1940- 45 hadde tyskerne rekvirert lokalene i kjelleren under Hebbe Svendsens bakeri. Etter krigen var ungene i Nedre Langgate hos bakeren og kjøpte 10 øres kakepose, som var en liten pose som var helt full av «kakebiter». Det var «snadder» det. På dennne tiden måtte man gå til bakeren for å kjøpe bakevarer, kolonialene førte ikke slike varer. Hebbe Svendsen sluttet i 1952. Eiendommene ble i 1953 solgt til Borges Rederi A/S, som hadde kontor i Nedre Langgate 4 6 .1 1954/55 drev dansken Kjell L, N, Larsen bakeri her. Det var også lokale for et renseri her, (Hortensfirma?)Her var muligens også en skomaker i den siste tiden. Borges Rederi A/S solgte eiendommene i 1966 til Tønsberg Kommune, Husene ble vel snart revet.
Carsten Carlsen startet sin fiskeforretning og sin sjåførskole i den lille bygning med det store smårutete vinduet, som nærmest lå mellom nr. 40 og nr. 42. Han var her i årene 1932-35, flyttet deretter til Øvre Langgate. Her i den lille bygningen har det senere også vært fiskeforretning og etter det en møbeltapetserer som hadde verksted og bodde her. Det bodde også folk i det store brune huset som hadde nr. 42 helt til det ble revet. Her var det to små leiligheter.
Rainbow Hotell Brygga ligger som før nevnt her og har adresse Nedre Langgate nr. 40. 
Bygningen ligger delvis på gamle Tollbodgaten og delvis på gamle nr. 40. Hotellet som ble ferdig 2001, har 11 enkeltrom, 58 dobbeltrom, 3 suiter og restaurant med bar. Hotellet eies i 2003 av Thon Eiendom AS og Brygga Hotell. De driver også uterestauranten «Måken».
I år 2005 er hotellet eiet av Thons Hotell og og heter Thons – Hotell Brygga.
Hotellet leier tomt av kommunen. Den siste bygningen som lå her ble kalt ”Thorødgården”.

Tollbodgaten 3

Denne eiendom lå på andre siden av Nedre Langgate på hjørnet av Tollbodgaten, og var en del av gatebildet. Tomten var tidligere en del av matrikkel 158. De første eiere av denne tomten fram til til 1863 står beskrevet under nr. 47.
H /. N. Hvoslef som eide nedre del av dette kvartalet mellom Tollbodgaten og Skipsgaten, solgte en haugetomt, tinglyst 1863 til Ditlev Hvistendahl, som bebygde denne tomten. Han døde også dette året 1863.
Hans Joacim Falck kjøpte på auksjon den 22/7 1864 denne tomten med det nybygde huset. 
Hans Joacim Falck ble født på Kjemås på Nøtterøy i 1811. Han var sønn av Jacob Falck og Marte Henrikka Hanche. Familien flyttet til Ørsnes ca. 1815. Han ble skipper og reder, hadde en tid halve Ørsnes. Han giftet seg i 1839 med med Julie Ditlefine, etter hennes død giftet han seg med Anne Catrine, begge døtre av Ditlev Hvistendahl. I 1839 delte hans mor Ørsnes i to halvparter. Hun hadde den ene halvdel, og Hans Joacim fikk den andre halvdel. Hans Joacim Falck var bl. a. en av stifterne av Tønsberg Sjømannsforening.
Husene som lå her i 1867 var vel omtrendt de samme som ble revet i 1966-67. Hovedhuset var en toetasjes tømret, bordkledd og malt, og inneholdt elleve værelser og fire kjøkken. I kjelleren var det ett værelse og kjøkken og enda et rom. Det var et toetasjes sidehus i vinkel, av tømmer, bordkledd og malt. Her var det fire rom, to kjøkken, fem matboder og tre vedskur. 
Det var enda et hus som inneholdt pakkbod, vedskur og loft.19
I folketellingen 1865 kan vi se at her bodde Hans Falck med sin kone Anne Catrine og deres tre barn, samt en husjomfru og en tjenestejente. Her bodde flere: En enkemadam med tjenestepike, skipsfører Henrik Blegen med kone og tjenestepike, Tracteur Hans Christian Larsen med kone og to barn, snekker Ole Evensen med kone og to sønner, Skomakermester Petter Knudsen med kone og 3 barn. Kanskje han hadde verksted her, for i denne husholdningen bodde også en skomakersvend og to læregutter. Falck bodde i 2. etasje i 1875. 
To familier bodde i 1. etasje og en familie i kjelleretasje. Det er ikke kjent om Falck bodde her helt til han i 1894 solgte til overrettssagfører Jan Herman (Helms) Meyer. Han ble født i Bergen I 1835, var gift med Petra Amalie født i Seljord ca, 1837.1 1865 bodde overrettsakfører J. H. Meyer i Øvre Langgate med sin familie.I 1900 var han enkemann og bodde i Prestegaten, hvor han også hadde egen kusk. Han var tydeligvis en storkar og var mye med i det offentlige liv i byen. Han holdt bl.a. hovedtalen i Harmonien ved feiringen av den nye kanalen, med bro 15/5 1896. Meyer ble valgt til direksjonens formann da ”Kaldnæs patentslip og værksted” ble stiftet 1. mai 1899. J. H. 
Meyer solgte eiendommen samme året som han kjøpte 1894 til hotellvert Anders Olsen Aas. I året 1900 bodde hotellvert Laurits og Marianne Larsen her. Bygningen har blitt kalt Scandinaviagård, her lå i noen år hotel Scandinavie. 23/3 1904 ble det meldt om et friskt branntilløp i Skandinaviagårdens sidebygning, ingen ble skadet, men tjenestepikene som bodde der mistet sine eiendeler. I 1917 var det en mann ved navn Guttormsen som drev hotellet, ukjent om han var eier. Bygningen ble solgt frem og tilbake til flere ganger, men 7/5 1925 er det arvefestebrev til kjøtthandler Christoffer Haug, som drev slakteri i bakgården. Christoffer Haug åpnet i 1923 Scandinavie Restaurant & Cafe med lunsj og øl i underetasjen. Denne kafeen ble kaldt «Dump i helvete». 
Kafeen var kanskje her til 1932, da ble det startet stuertskole i bygningen. Den holdt til her til 1938. Da flyttet stuertskolen til Conradisgate. I kjelleren hadde stuertskolen spisesal. Noen har fortalt at de som barn lå på bakken og kikket inn vinduene i tiden det var kafe her, og så på japanere som spiste med pinner. Japanerne var vel mannskap på en båt som lå nede ved bryggene. Etter stuertskolens slutt ble huset gjort om til leiligheter. Det var også leilighet i sidebygningen. Christoffer Haug solgte i 1941 til Reidar Conradi Johnsen. Det var nå leiligheter i tre etasjer. I kjelleretasjen skal det i de siste årene vært snekkerverksted. Skjøte til Tønsberg kommune 15/11 1961. Bygningen var til slutt «arbeidsbrakke» mens nye Hotell Klubben ble bygget. Huset ble revet i 1966-67. Sammenføyd med gnr.2 – 4 15/10 1987.

Nedre Langgate 47 Heimen

Ser vi tvers over Nedre Langgate er det idag parkeringsplass som ligger der hvor tidligere Tollbodgaten 3, Nedre Langgate 47 og 45 sto. Som en skjønner var nr. 47 nabohuset til Tollbodgaten 3 også en del av matr. nr. 158.
Niels Sørensen Holbech har vel eid denne tomten. Han hadde borgerbrev. Den var vel en del av eiendommen som gikk fra sjøen og opp til Hermand Mellops plankegjerde. Etter hans død 1729 31 år gammel, arvet enken Maren Arveschoug eiendommen. På auksjon 11. mars 1744 kjøpte Jacob Olsen denne eiendom fra dødsbo etter Maren Arveschoug Jacob Olsen var en rik storbonde fra Aker gård i Sem. Han var lensmann i Sem og Nøtterøy 1744-1752. 12. desember 1744 solgte Jacob Olsen denne byeiendom til madam Anne Louice de Seue. Hun ble født 25/5 1691, datter av Nicolaus de Seue, oberst av infanteriet og kommandant på Akershus festning og hustru Margrethe Kristiane Mechlenburg.20
Anne Louice var enke etter Andreas Wejdeman (Anders Weidemann). Han var døpt i Kristiania 18/11 1693. Han ble ordinert til prest 22/6 1698?. I 1718 ble han sogneprest til Skjeberg, etter først i en tid vært kapellan sammesteds og bestyrte kaldet mens sognepresten, Hr. Rumohr, var bortført som fange til Sverige av Karl 12. Da Rumohr døde i fangenskapet, fikk han kaldet etter ham. Andreas Weidemann døde i dette embete ”meget hastig” 9/4 1744. 
Etter hans plutselige dødsfall, flyttet muligens enken Anne Louice flyttet vekk fra Skjeberg og hit til Tønsberg, siden hun kjøpte hus her. 30. mai 1755 solgte A. L. de Seue eiendommen til kaptein ved 2. Smålenske nasjonale infanteriregiment Fridrich Otto von Rappe, som var født i februar 1726 i Fredrikshald eller Akershus. Han var uekte sønn av Friderich Otto von Rappe, som i sin tid var eier av Incognitogården i Oslo.
Ca. 1742 16 år gammel startet han sin militære kariere, til han i 1778 var sjef for 1. Akershus nasjonale infanteri regiment Han døde 1780 i København, men ble gravlagt i Sandeijord. F. O. 
Rappe giftet seg med Alhed Maria Friis Eilschou 31/1 1758. Det var kanskje derfor han solgte eiendommen, tinglyst 15. juni 1758, med en pris på 450 rdl. til Johanne Krefting, født Wright. Hun var datter av skipper og kjøpmann Gaven Wright i Larvik, født der i 1730. Her var det hus for vogn og kaijoler, samt låve og stall. Johanne var enke etter avdøde Krigsråd og Regiment kvarter-mester Herman Krefting. Han var sønn av Henrik Krefting til Vøien i Aker. Ekteparet Krefting giftet seg i 1746. Herman Krefting døde 1755, 46 år gammel. Enken giftet seg i 1762 med prokurator Niels Tomberg. Tomberg døde i mai 1764 bare 29 år, som enke solgte hun 12. august 1765 til kjøpmann Petter Mailing. Han var født 1720 i Kallundborg på Sjælland. Peder Mailing giftet seg i Tønsberg 1750 med madam Petronelle Sophia Juel, enke etter Andreas Jacobsen Bull som døde i 1743. Bull hadde giftet seg i 1732 med P. S. Juel som ble født i Oslo i 1710.
Petter Mailing var kjøpmann her i Tønsberg, men gikk fallitt to ganger. Han ble 20/12 1773 tollvisitør i Lillesand. Ekteparet flyttet dit, hvor Petronella Sophia Juel døde 7/7 1775, og han døde 3/1 1783. Ved hans fallitt i 1767, tinglyst 9/2 1768, ble gården solgt til Peder Brandal Scheen. I Branntakstene kan man se at i 1767 var det et våningshus og et bakhus med bryggerhus og kammers. Eier var jo kontrollør Peder Brandal Scheen som bodde der. Branntakstprotokollen viser et toetasjes hovedhus u/kjeller, videre var det bakhus med fjøs, forhus og loft. Han var både skipper og reder, hadde bl.a. i 1779 galeasen ”Der ringende Jacob”. Peder Brandal Scheen var sønn av Svend Thomasen Scheen og ble født i Aurdal. Han giftet seg 8/2 1768 med Johanne f. Wright enke etter Nils Tomberg. Hun hadde jo tidligere bodd i dette huset. Johanne døde 29/1 1790, P. B. Scheen bodde her som enkemann 69 år gammel i 1801, var da kirkeverge. Det var som kirkeverge for Vår Frue Kirke han i 1796 bygslet Nordre Vøien i Stokke til Hans Mikkelsen. Peder Brandal Scheen døde 20/5 1803 72 år gammel. Men han hadde 15. desember 1794 solgt sin eiendom til Martinius Bull. Han var sønn av skipskaptein og reder Frantz Bull f. 1716 og Anna Petronelle Ejlertsdatter Stoltenberg. Martinius Bull var kjøpmann og bodde i Tønsberg, muligens i matr. nr. 42 (Storgaten). Han døde i 1799 55 år gammel. Han giftet seg i 1773 med Helene Sophie Krefting f. i Tønsberg 1749. Martinius enke Helene Sofie fortsatte forretningen etter hans død under firmanavnet «Bulls enke» senere «Bulls enke og Samsing». Gregers Samsing var hennes svigersønn.
I 1801 bodde hennes søster Anne Henrica f. Krefting i Nedre Langgate 47. Hun var gift med en 71 år gammel, tidligere enkemann, Christian Bech forhen. kongl. betjent i Nordland. Deres sønn Hermann bodde her. Det gjorde også familiens tjenestepike 35 år gamle Kirsten Olsdatter. Martinius Bulls bror, Peter Bull, som var vinhandlersvenn i Kiøbenhavn i 1766, og hårskjærer Ole Monsen, hans kone Bergithe Madsdatter og deres sønn Martinius, samt tjenestepiken Torine Jensdatter var leietagere. Kanskje hadde Ole Monsen ”hårsjappa” si her.21
I 1807 sto det et toetasjes tømmerhushus m/kjeller vendt mot gaten, med diverse tilleggsbygninger. I branntakstprotokoll for 1827 står fortsatt enken etter Martinius Mad. Helene Bull som eier. Hun bodde vel her til sin død i 1818.
Frans Bull, kjøbmann og ridder af den kongelige Danske Dannebrog Orden; bekjentgjør at det er enighet mellom ham og hans søster Madam Anne Petronelle, enke etter Gregers Samsing, at hun var eier av denne eiendom etter deres avdøde foreldre Martinius Bull og hans kone for 600 spd.
Frans Bull kjøpte så eiendommen av henne for 1000 spd. Han ble født i Tønsberg 1784 og døde på Rendalen Prestegård 1861. Frans Bull kjøpte i 1798 bruk 3. av Presterød gård, 1803 solgte han en halvpart av denne til sin svoger Gregers Samsing, men kjøpt tilbake i 1808. 
Eiendommen i Tønsberg solgte han 13. november 1827 for 1000 spd.til sin kjære svigersønn skipskaptein Friderick Gruner Schroder, som var født 1796 på gården Teien i Sande. Han giftet seg i september 1827 med Helene Sophie Bull. Samme året var han oppe til ”eksamen” for å få handelsbrev. I den forbindelse står det skrevet:”Han befindes at være god i norsk, meget god i engelsk, kyndig i bokholderi”. Kim etter 1Yz års ekteskap døde han ved skipet ”Amatus” totale forlis på reise fra Moss til Irland i stormen 12. til 14. april 1829.1 1836 solgte enken, madam Sofie Helene Schrøder til Johan Nicolay Hvoslef. Han var kjøpmann i 1837 da han eide et toetasjes tømmerhus med kjeller. Han ble født på Vallø 1796, foreldre var bokholder ved saltverket J. Christian Hvoslef og Kirsten f. Lerche. Senere ble Johan Nicolay Hvoslef havnekasserer, forlikskommisær og fylkesmann i 1870, Han hadde vel sine kontorer i 1. etasje i 1865 og bodde i 2.etasje med sin kone, deres seks barn, Fritz, Vincent, Stine, Jensine, Jacobine og Hedvig, sin søster som var blind og en tjenestepike. Søstrene Hedvig og Stine var kjente for sine kunstbroderier, særlig Stine. Hun leverte etter bestilling to puter hun hadde brodert til Sveriges konprins Georgs bryllup.
Eiendommen var som nevnt en del av matrikkel 158 med adresse Skibsgaden, da gaten herfra og nordover på denne tiden het Stoltenberggaten.
I 1867 var det på eiendommen en hovedbygning av tømmer, som lå mot gaten, tegllagt, bordkledd og malt, 10 x 14,4 m. med 6 rom, kjøkken og butikk, delvis malt, delvis tapetsert. 
Mot Tollbodgaten nr.3, lå det en toetasjes pakkhusbygning av tømmer, bordkledd og malt, ca. 7 x 12,5 m, som inneholdt to takrom og loft. Bakerst på gårdsplassen lå det en mellombygning av tømmer og bindingsverk, inneholdende fjøs, vedskur, privet og en pakkbod. Tomten var inngjerdet med et plankegjerde. Her i nr. 47 i 1.etasje hadde Hvoslef sin dampskips- ekspedisjon. Han døde 1885. Da arvet barna Hedvig Georgie, Jacobine Fredrikke og Fritz Lauritz Wilhelm Johan Hvoslef eiendommen. 
Sønnen Fritz solgte i 1887 sin andel til søstrene. Hedvig bodde her så sent som i 1900 og var huseier.
Byen hadde tre faste populære bybud, ”Kal på brygga” og svenskene, August kalt Agust og Zacharias. I år 1900 bodde enkemann og bybud Zacharias Andersen med 2 døtre og sønn her. Han var grovbygget og veldig sterk, men en godmodig mann. C. E. Paulsen skriver i sin bok:”Han hadde ”kjerran”, han sto beskjedent utenfor stasjonsbygningen og ventet på kundene. – Han dro en stor kasse fra stasjonen til Farmansveien for 25 øre, – det var utrolig hva den gamle mannen kunne orke å bære oppover trappene.” Chrf. Hansen forteller i sin bok at Zacharias var en godt kjent flyttemann. Han var til og med kjent i hovedstaden. Det hendte nemlig at når en eller annen av de bedre familier skulle flytte til Christiania, måtte de ha Zacharias til å pakke og bringe deres møbler m.m. ned på båten. Ikke bare det, han måtte selv med sin solide fjærvogn følge dem derinn for å bringe dem på plass i deres nye hjem.22
Just Bing Ebbesen var neste som flyttet inn her, kjøpte huset av Hedvig i 1905. Han var postmester og leide ut noen rom til postvesenet, hadde noe fortjeneste på dette. Just Bing Ebbesen hadde først virket som prest i Trøndelag. Stortingsmann for Romsdalen var han i 1889-91. Han begynte som postmester i Tønsberg i 1891. Posten hadde dette året 6 ansatte, i 1920 var antall ansatte 35. Posthuset flyttet til Nedre Langgate 47 i 1898. Herfra posthuset ble posten fraktet på drakjerre ned til dampskipsbrygga eller bort til den gamle jernbanestasjonen. 
Utnevnelsen av Just Bing Ebbesen vakte en viss oppsikt blant postmennene. Men han var dyktig, ble godt likt og han spilte en betydelig rolle i Tønsberg som formann i Arbeider­foreningen og medlem av bystyret. Han snakket både tysk og fransk. Det ble sagt at han kunne alle dialekter fra Namdal til Lister, selv dansk.
Da kongeparet i 1906 var på rundreise og var i Tønsberg, ble naturligvis Ebbesen formann i festkomiteen. Han muntret Kongen ved å fortelle historier på dansk. Kongen skal ha sagt:Ebbesen, det høres så dansk ut-? Hvortil Ebbesen bemerket: Ja, vi er dessverre fra Danmark, vi au Deres Majestet.
Hans sønn Erling Ebbesen er kjent i Tønsberg for alle sine malerier av bygninger fra byen. Da Ebbesen gikk av som postmester i 1922, ble posthuset flyttet til Storgaten 12. Ebbesen bodde her så sent som i 1930. I årene 1919 til 1928 var det mønstringskontor og loskontor her. 
Arbeidskontoret var her 1923 til 28. Senere var forsorgforstanderen (fattigkassa) her 1928 til 35. Familien Ebbesen solgte i 1936 til snekker Karl Nordgaard. Da familien Nordgaard flyttet inn i 1. etasje, var det utleieleiligheter i 2. etasje. Leieboerne ble oppsagt og Marit og Karl Nordgaard startet Heimen Pensionat. De hadde tidligere bodd i Nedre Langgate 13, der konen Marit hadde tatt imot ukelosjerende. Det var konen Marit Nordgaard som sto for driften av Heimen Pensionat. De hadde også utleie i bakgården. Under krigen ble dette forandret, slik at de hadde griser og høns i bakgården. 
Hvelvet fra postkontoret, som var et muret rom med jerndør, ble benyttet som garderobe helt til huset ble solgt til kommunen i 1961. Året etter ble huset revet.

Nedre Langgate 45

(Oluf) Lauritz Hansen som var ekspetansetoller i Tønsberg på slutten av 1650-tallet, bekreftet 22/10 1661, virkelig toller 2/6 1670 til 1691. Han døde 11 april dette året, 76 år gammel. Lauritz var gift med Christence Jensdatter Bang. Hun døde trolig 14/9 1696; etterlot ingen livsarvinger, mem utstedte 3/3 1696 til sine ”Eischellige Kiere venner, och Nermeste her paa Steden verende arfvinger”. Deriblandt Johan Braunbrough og Chatarina Nielsdatter Knof. De solgte den 17/8 1703 eiendommen med hus, innredning, hage og fri tomt til gudfryktige pige Maren Pedersdatter Stochmand og hennes arvinger. Etter skifteregister for Tønsberg og Holmestrand ble hun gift med Lauritz Mathisen. Han eide Mellom Klopp i Ramnes ca. 1688 til 1708. Lauritz (Lars) var gift to ganger tidligere. Hans andre kone døde 1708, så han må giftet seg etter dette med Maren Pedersdatter. Han skal være død 1710. Det var skifte etter Maren Pedersdatter 20/10 1719. Det ser ut til at søsteren Abelone arver gården her. I skifte etter Talle Larsdatter 1699, står det avdød ektefelle Turman. Arvinger er Maren, Appelone og Margrethe Pedersdøtre og tre sønner. Her 1 1720 bodde Abelone Pedersdatter Henne her. Hun var søster til Maren Pedersdatter Stochmand. Maren var enke etter Anders Christensen Henne. Han var født i Danmark ca. 1670, giftet seg i 1700- 1701. I 1703 nevnes han som borger i Tønsberg, han var reder og fikk i 1706 bygget skipet23
”St. Helena” i Tønsberg. Han døde som skipper på skipet ”Maria Margrethe” i kongens tjeneste i Fredrikstad og ble begravet 20/3 1719. De bodde da i Storgaten. Abelone het Pedersdatter Stochmand som pike. De var da døtre av klokker Peder Hansen Stockmand fra Sandsvær f. ca. 1645. Abelone Pedersdatter Henne solgte øl, brennevin og bord som var hennes næring i 1722.1 1729 ble hun lignet til rdl. 2-2. Hun døde i juni 1733 69 år gammel. 
Petter Clason Strus kjøpte denne eiendom på auksjon etter Abelone Pedersdatter 21. desember 1733. Den ble straks skjøtet videre til Ole Tormodsen i 1734. Han var født 21/1 1707, foreldre var Tormoe Andersen og Karen Olsdatter. Etter Tormoe Andersens død, giftet enken Karen seg med hans bror Tees Andersen i 1714.
Ole giftet seg 30/12 1734 etter kongelig bevilling med sin kusine med Lisbeth Theesdatter, datter av Tees Andersen og hans første kone. Lisbeth døde 1750 43 år gammel. Tormodsen er kalt skipper i skattemanntall 1743. Han hadde da en formue på 95 rdl, av dette skattet han 1 rdl. 32 sk., og 8 rdl. i kopskatt for seg selv og 1 rdl for en pige. På eiendommen var det et trelaftet hus. Her var det stue, kjøkken og spiskammer. I gården var det både bryggerhus, stall, samt enda et hus. Her var også et gårdsrom, og en liten urte og frukthage. 18. november 1752 ble det holdt auksjon på eiendommen etter avdøde skipper Ole Tormodsen som døde 22/6 1752 45 år, kjøper i november 1752 var Ole Larson Nordstad. Han giftet seg i Tønsberg 17/6 1751 med Annichen Marie Hvidt. 
Branntakstprotokoll for 1767 forteller at Ole Nordstad fortsatt var eier og bodde på en gård som lå på denne tomt, det var et våningshus med sidehus. I sidehuset var det både bolig og økonomifunksjoner. Ole Larsen Nordstad var parykkmaker. Han solgte 23. september 1772 til Caspar Eriksen Otterbeck. Han var sønn av Erik Andersen og Anne Kaspersdatter fra Østre Otterbeck på Tjøme. Casper som var frakteskipper, giftet seg samme året som han kjøpte gården. I året 1787 var det et toetasjes våningshus her. Caspar Eriksen døde i 1797.
Året etter giftet hans enke Anne Johanne Andersdatter Grønvold seg med Michael Steen. Det var Michael Steens 4. ekteskap. Han ble da den nye eier 17/9 1798 og beboer av eiendommen sammen med konen, tre døtre som heter Smidtsdatter til eftemavn, samt deres tjenestepike Døtrenes navn hadde de kanskje etter det engelske navn for smed (Smidt),. Her bodde også enken Berthe Christendatter og sønnene Marcus 20 år og sjømann og tolv år gamle Adam.
Steen var på den tiden en kjent gullsmed i Tønsberg. Fra Albert Johnsens «Tønsberg Historie» kan man om M. Steen lese: «Fra hans verksted stammer den profilerte, med drevne, og ciselerte blomsterbuketter og girlander forsirte traktformede fat til kalk i Tønsberg kirke, forferdiget etter bestilling av sogneprest Wilhelm Falck 1781, et døpefat av sølv sammesteds, forært av Fredrik og Nicoline Hauff 1798. Videre har han forferdiget kalk og disk i Nøtterøy kirke 1791, kalk og disk i Høyjord kirke 1791, kalk og disk i Sandar kirke 1794.» Michael Steen har også laget flere flotte sølvarbeider til private. Han bodde her i 1807 og 1817.1 1807 forteller branntaksten at hovedbygningen lå til gaten, størrelsen på huset var ca. 11,5 x 9 m. Et 1 etasjes sidehus, ca, 10,5 x 4,5 m, og enda et sidehus ca,7,5 x 4,5 m. lå til østre delen av tomten. I juli 1819 solgte Michael Steen til gullsmed Hans Hansen Lunde. Om han kan en lese i Johnsens Tønsberg Historie: «28 aug. 1805 ble han innskrevet som læredreng hos Elias Steen. Da Elias Steen flyttet fra Tønsberg, fikk Hans Lunde ansettelse hos Michael Steen. Lunde ble svenn og innskrevet i mesterlauget 1810. Han giftet seg 1811 med Michael Steens datter Karen Nicoline Steen. De solgte eiendommen 10. februar 1827. Familien Steen flyttet til et lite hus på hjørnet av Kammegaten og Øvre Langgate. Michael Steen døde allerede i 1833 og huset i Kammegaten ble solgt.24
Opplysningene om Hans Lundes kjøp og salg av Nedre Langgate 45 er hentet fra Panteregisteret. Den som kjøpte eiendommen 1827 var Christen(Christian) Wilhelm Hvistendahl. Han ble født i august 1802 i Tønsberg, døde der i januar 1832. Christian var utdannet kunstdreier. 1 1826 søkte han om bevilling til å anlegge en hjul og vognfabrikk i hjembyen eller Larvik. Representantene i Tønsberg hadde intet imot det, og Hvistendahl tok til med fabrikken der. 1 1831 søkte han om å bli kjøpmann i byen. Han var syk og hadde attest fra Rikshospitalet at han ikke tålte tungt arbeid. Det ble avslått, da det var nok kjømenn i byen. Han hadde trolig sitt verksted her i nr.45. For å lage hjul, måtte det være både dreiebenker og smie. Etter Christians død, var det hans far som kjøpte gården. 
Verkstedet har muligens vært drevet videre, for senere eiere var en kunstdreier og en smed. 
Christian Hvistendahl giftet seg 11/7 1827 med Dorthea Pauline Meyer f. 1802 i Elefantgaten i København. 11842 bodde Dorthea med sine tre barn i Melsomvik. 1 1837 var det postmester Andreas Hvistendahl som eide gården, han hadde kjøpt den på auksjonssalg 9/7 1832 tinglyst 3/11, men han bodde i Nordbyen 2. Han var postmester i perioden 1790 til 1840, han døde 2 år senere i 1842. Branntakstprotokollen forteller at hovedbygningen i Nedre Langgate var en toetasjes tømmerbygning som var kledd og tegllagt og målte ca. 11 x 8 m. Sidebygningen målte ca. 9,5 x 5 m og lå til den nordre delen av tomten. Vognskuret var ca. 4,5 x 5 m. og lå til den østre del av tomten. Den 18/6 1839 kjøpte kunstdreier Christen N, Knudsen eiendommen. Han bodde sannsynligvis her og hadde sitt verksted her. 
Han var en aktiv mann, i 1850 var han formann i Tønsberg håndtverk og industriforening, hvor han i 1882 ble æresmedlem. I 1855 var han med i byggekomiteen til den nye kirken i byen. Knudsen var med og stiftet Tønsberg teaterselskap, som hadde samlingslokale og bibliotek i Hotell Zembla. Da Tunsberg skulle feire sitt tusenårsjubijeum, så ble han formann i den komiteen. Knudsen var også lærer ved den skolen som lå på Møllebakken, det var i den bygningen som senere ble barnehjem. Han solgte i 1852 til Ole Vidar Nilsen, som var smedmester, og hadde vel sin smie her. Han var gift med Birthe Marie. Ole Vidar Nilsen var smedmester på Vallø Saltverk, men flyttet til Tønsberg i 1850. 
Han solgte i 1864 til Anders Christen Nilsen, som var hans sønn. Han ble født på Vallø 1824 og var gift med Trine Marie f. Lund. Ved salget var det med den klausul at ham selv og hans kone kunne bo der til de døde, hun døde allerede 18.mai 1865. Det var Anders C. Nilsen som i 1867 eide det toetasjes hovedhuset som lå langs Nedre Langgate. Huset var av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt. Det var 8,75 x 11,3 m. inneholdende syv rom, dels malte, dels tapetserte, to kjøkken, to kleskammer, syv kakkelovner og to komfyrer. Mot Skipsgaten lå det en bryggerhusbygning av tømmer, 4,7 x 21.3 m. Huset inneholdt ett rom med kakkelovn, kjøkken med komfyr, fjøs, to priveter, vedskur og bod og ett spisskammer. Inntil dette lå en toetasjes pakkbygning av tømmer, tegllagt og tildels bordkledd 5 x 9,4 m. og inneholdt fem pakkrom. Det var en liten stall av bindingsverk, 2,8 x 3,75 m. tegllagt og bordkledd. Øverst på gårdsplassen lå smia av bindingsverk, tegllagt og bordkledd. 5,6 x 10,6 m. Det var to rom i huset. 1 1881 var det hjemmelsovergang til Ole Nilsens svoger bødtker Ole Kristoffersen Hytten. Han var født 1813 i Slagen. Smie og bod som lå øverst på tomten, ble i 1882 frasolgt til O. Borge og ble Møllegaten 2. Mot Møllegaten var det et langt plankegjerde med port. Året 1900 solgte O. Hytten til Nils Hansen Kuure denne eiendommen. Han var født i Rygge i 1832 og giftet seg i 1894 i Tønsberg. Han var da spisevert, som han også kalles i 1900. Etter en ombygning startet han sitt privathotell. Han står oppført i en skatteprotokoll fra 1913 som Nils Kuures privathotell. I denne listen ser vi at Boyesen er bestyrer på kafeen «A/S Tønsberg Automat», som hadde inngang fra hjørnet Nedre Langgate og Møllegaten. På det andre hjørnet Nedre Langgate og25
Skibsgaten var det Narvesen aviskiosk lå, samme sted som «barbersjappene» senere har vært. 
Kuure solgte til E. {Edvard?) Fagelund Gjersøe i 1913. Dette er muligens den E. Fagelund Gjersøe som solgte Nedre Langgate 11 i 1913. Han bodde i 1900 i Møllebakkveien. Han solgte til Erling Ruud i 1917. Eiere etter Erling Ruud har vært Valborg Ruud – Linda Sørensen – Ingeborg Haugen. Det var Linda Sørensen som solgte til Tønsberg Kommune i 1942. Kommunen solgte i 1974 til Sameiet Nedre Langgate 45. (Adelsten Kjølner a/s, E Galtung Døsvig a/s, Sigurd Galtung Døsvig og Krusegt 8 a/s) M. Rove leide fire værelser og kjøkken i 2.etg. og to værelser i 3. etg. av Fagelund Gjersøe, startet muligens allerede i 1913 Roves privathotell. Hotellet var der i 1917 og så sent som 1922. Neste vi kjenner til er Sofie Luuhr Privathotell 1927 – 29. Søstrene Tvetekken startet privathotell m/kafe 19. nov. 1929. 11917 var viserguttkontoret «Lynild” her, det var kanskje familien Marthinsen som startet sitt «firma” her. I 1930 bodde sjåfør Olaf Marthinsen og bybud Wilhelm Marthinsen her. De var brødrene til bybud Dagfinn Marthinsen, også kalt «Lynild”.
Så i 1933 startet Hotell Skandinavi opp her. Spisesalen var i 2. etasje og det var en restaurant i l.etasje med inngang fra hjørnet, her har det kanskje vært kafe-restaurant siden 1913. Hanna Hansen var bestyrer her 1937. Hotell Skandinavi sluttet ca. 1940. Da var det Gimle Pensionat, drevet av Ludv. Sørensen, som var her et års tid. Senere ble bygningen omgjort til leiligheter. I den tidligere restauranten ble det delvis leilighet og et lokale hvor en skomaker Skilbred startet opp. Grei skoreparasjon V/Knut Andreassen har også vært her. Da han sluttet ble det klippestue her og til slutt butikken «Sanus», eier var Erling Foyn. «Sanus» kom fra nr. 33, som skulle rives. På ny så måtte «Sanus» flytte på grunn av riving i 1964. Det har også vært frisører i NV hjørne av bygningen, først Harald Hansen, senere Westgård. Huset ble revet i juni 1972.

Nedre Langgate 38 Tollboden

Neste hus på nedsiden av Nedre Langgate var i 2003 Tollboden, hvor det var ansatt 16 personer. Tollboden ble nedlagt i 2004. Under krigen overtok tyskerne Tollboden 31/3 1943 til eget bruk. Tollvesenets kontorer ble da flyttet til Victoria Hotell i krysset Anders Madsensgate-Storgaten. Eiendommen var tidligere matr. nr. 154 og 155. Her nevnes først mat. nr. 155.
Christen Akselsen har eid denne tomten med gård og sjøbod nede ved stranden. På eiendommen lå det også et lite våningshus nærmere Nedre Langgate. Eiendommen som ble kalt Christen Akselsens gård, ble med høyeste bud på auksjon solgt til Aasmund Andersen. Han var bror til Tees Andersen. Aasmund lånte penger i 1715 av Thomas Gemer, sogneprest i Laurentius kirke og stilte som sikkerhet sin tomt og sine hus hvor han bodde. Aasmund avla borgereden i 1686, var vel da kjøpmann og viste sitt borgerbrev i 1720. Han var gift med Susanne Larsdatter, finnes ikke gift i Tønsberg. Første døpte barn i Tønsberg i 1795. Da han døde i 1721 var hans sønn Lars i Holland, Anders var i København og Ole bodde i Tønsberg. Sønnene arvet hver 108 rdl. 3.og 4. september 1722 utlystes eiendommen på offentlig auksjon etter begjæring av enken26
Susanna Larsdatter og hennes myndige barn. Hun hadde vel eiendommen den korte tiden etter hans død. Susanna hadde i 1722 ingen annen næring enn undertiden å losjere fremmede folk. Salget ble undertegnet i 1723, og 6. mars 1724 ble det publisert på Tønsberg Byting at Anders Aasmundsen som høystbydende var blitt eier av eiendommen, I januar 1724 ble det undertegnet salg fra Anders Aasmundsen Berg, som fortsatt bodde i København til Niels Sørensen Holbech. Prisen var 290 rdl. Niels Sørensen betalte straks 190 rdl. til Anders Aasmundsen. De resterende 100 rdl. bevitner Anders bror Ole at han har mottatt, og overlatt til Niels Sørensen orginalen av auksjonsskjøtet. I det lille huset på oppsiden av gården bodde Erich Fielderup.
Niels var sønn av Likvidasjonsmann Søren Pedersen og hans 2. kone Else Nielsdatter Riis. 
Niels Sørensen satte farsarven sin i en skutepart sammen med stefaren Jens Smidt. Niels Sørensen var borger i byen i 1720, men var fraværende. Han var ungkar og seilte allerede da på Danmark med små trelast og handlet med komvarer i 1722., lignet i 1729 til rdl 7-2.
Ved auksjon etter avdøde Niels Sørensens eiendom i 1730, var det vanskelig å få solgt, da taksten var 700. Eiendommen ble delt og eier av sjøbod og lastetomt for 300 rdl ble enken Maren Hansdatter Arveschoug.(Arveschow) Hun fikk etter kongelig bevilgning lov til å gifte seg i 1731 med Niels Hendrichsøn, som var enkemann. Han giftet seg allerede 28/12 1713 med Birgitte Andersdatter Sunds, som døde 1727. Ved det nye giftemålet ble han vel da eier av eiendommen. Han var eier av sjøbod, hus med brygge og lasteplass nede ved vannet i 1734 Niels lånte i februar 1734 200 rdl av Hans Larsen Seeberg. Som pant satte han sin eiendom som gikk fra vannet og opp til Morten Madsens hus. (Matr. nr. 154) Hans Borgersen (Børgesen) var kanskje eier her allerede før 1708. Eiendommen som lå mellom Aasmund Andersen og Jacob Bull, strakk seg fra gaten til sjøen. Borgersens eiendom har vært en del av tollbodens areal. Hans Borgersen var visitør i Tønsberg i 1682. Hans Borgersen fikk i 1698 tinglyst et kjøpebrev på gården Nordre Rakkås. Han betalte 40 rdl, men måtte i 1703 betale 40 rdl. for odelsrett. Hans Borgersen døde før 1719. Av et tingsvitne dette året fremgår det at enken Dorte Bjømsdatter hadde brukt bondegården til ”helfhøstning”, således at de som høstet gården eller skaffet arbeidet til innhøstningen fikk halvdelen av avlingen, mens hun som eier fikk den andre halvdelen. Hun betalte selv alle skatter og utgifter for gården.
I Tønsberg i 1722 ble Dorthe nevn som en fattig enke og har kun en ganske slett og ringe husnæring. Ble lignet i 1729 til rdl. 0-2. Hun døde 1742. 7.august dette året kjøpte Maaler og Controleur Absalon Mathias Scheen denne eiendom som han slo sammen med matr. nr. 155. Han hadde allerede, 12. desember 1737 kjøpt matr. nr. 155, som bestod av sjøbod med tilhørende innplanket tomt og vand strand og fri grund. Tomten strekte seg fra sjøen og opp til Morten Madsens hus, og mellom Dorthe sal. Hans Borgersens hus og gård på den søndre siden og Tor Andersen Buerstads hus og brygge på nordre siden av gaten. Han var først gift med Anna Sophie Stub. Hun døde i København en stund før 1738, dette året som sersjant A. M. Scheen som enkemann giftet seg med Torborg Kristine Mikkelsdatter Wulf fra Melsom. Han var mange år i marinen, men måtte ta avskjed p.g.a. sykdom. Scheen var kontrolør da han kjøpte eiendommen, men ble også toller 21/5 1739, bekreftet 2/5 1747 og 26/4 1759. I 1741 hadde han lånt penger av Vincent Stoltenberg, og pantsatte sine nybygde gård og hus. I skattetakst 1743 har Controlør Scheen innkomst 132 rdl. Av dette betaler han 1 rdl., 32 sk i skatt. Videre 8 rdl for seg selv, 1 rdl. for 1 pike, 1 rdl for hest og 10 rdl. for sin Cabriol. Han kjøpte i 1746 gården Ask i Stokke på auksjon etter Mikkel Wulf for 167 rdl; solgte den to år senere for 200 rdl. Han hadde eiendommen 1761.27
Controleur Thomas Absalon Scheen kjøpte i 1761 hus med tomt, sjøbod og brygge av sin far. Han giftet seg i 1750 med Edel Maria Wulf fra Melsom, hun var søster til hans fars 2. kone. De bodde her i 1761.1 branntaksten om denne eiendom for 1767 står det at Controleur Thomas Absalon Scheen eide et våningshus, sidehus, vognskur og sjøbod. Han var født 1724, ble ”tollassistent” i Tønsberg fra juni 1747, kontrollør, tollbetjent, visitør, veier og måler 19/6 1760 – 1789. Thomas A Scheen fikk byggseddel på Kjellegrinden i 1775. Han lånte 98 rdl med pant i de bygninger han satte opp. I 1778 pantsatte han alt sitt løsøre han eide på Kjelle og i Tønsberg. I 1779 kjøpte han et hus i Tønsberg, som han rev og satte opp igjen på Kjellegrinden. Han døde i 1789 63 år, ble gravlagt i Vår Frue Kirke like ved prekestolen. Det var muligens Mathias Bull som kjøpte eiendommen i Tønsberg etter Thomas A. Scheens død.
Morten Madsen eide matr. 154, som lå nærmere Nedre Langgate enn matr. nr. 155. Han eide den kanskje fra sent på 1720-tallet. Han hadde en gård her og muligens en vannkilde.
Ingeborg Hans datter var enke etter tidligere nevnte Morten Madsen, som døde 1735. I skattetakst for 1743 står Ingeborg Hansdatter, afg. Morten Madsens en fattig og Nødlidende Quinde. Hun døde 1762, så det er muligens Ole Olsen Østgården som kjøpte av Ingeborg, som var hans svigermor. Han giftet seg i 1757 med Mette Marie Mortensdatter Friis. Ole var i 1761 eier av et våningshus på matr. nr. 154. 
Dette var muligens den øvre del av tollbodens tomt. På denne eiendommen var det et lite gårdsrom, en innplanket urtehave, og i huset var det en stor rund innmurt kakkelovn, et kjøkken men skorstein og bakerovn, med et kammers ovenpå i 1787. Samme året var det skifte etter Mette Marit som døde 29/3 1784 52 år gammel. Samme året 30/9 giftet skipper Ole Olsen Ødegården seg med Helene Hansdatter Holst, som døde i barselseng 1785. 
Eiendommen ble solgt 2/7 1787. Kjøperen var Martinius Bull. Han eide i 1787 en «tilbygd søebod», vognskur, bryggerhus og sjøbod. Han var eier av matr.154 og 155 på 1790-tallet. Kanskje han bygde nytt hus eller utvidet det gamle, for I 1801 bodde på matrikkel nr. 154 skorsteinfeier Peder Nielsen, konen Berthe Madsdatter, en sønn og to døtre. Her var flere leietagere; feierkarl Niels Olsen 48 år. Tobakksspinder Niels Olsen-fahne og konen Guri Syversdatter, Martinius Bull ble født i Tønsberg 1744, var sønn av skipskaptein Frantz Bull og Anne Petronelle Eilertsdatter Stoltenberg. Martinius giftet seg 17, oktober 1773 med Helene Sophie Krefting. Han var kjøpmann og deltok i det offentlige liv i byen. Huset ble etter hvert kalt Controlør Gaarden. 1/11 1797 hadde han inngått en kontrakt med tollinspektør Ely om leie av bryggeplass og pakkhus, mot en årligavgift på 30 rdl. 
Martinius Bull døde 1799, da ble hans enke Helena Sophia eier av eiendommen. Hun solgte 24. mai 1803 til sin svigersønn skipper Gregers Samsing (død 1815) og sønnen Frans Bull for 1000 rdl. Frans Bull ble født 1784 og giftet seg 1806 med Chatarina Magdalena Foyn. Han oppholdt seg mye utenlands i sin ungdom. I 1805 var han enda ikke 25 år eller myndig, men fikk likevel overta moren og svogeren, Gregers Samsings forretning under navnet ”Bull og Samsing” Sin kjøpmannsforretning hadde han i Storgaten. 1 1807 eide Frantz Bull og Gregers Samsing et toetasjes våningshus, tømret, kledd og stentekt, ca.8,5 x 6 m. med to værelser, kjøkken, med bakerovn. En tømret, bekledd sjøbod ved vannet, ca.25,1 x 7,5 m. En bindingsverksbygning ca.4,7 x 3,8 m. til vognbod. En enetasjes tømret og stentekt bygning på andre siden. Huset målte ca. 12,6 x 3,78 m. På sydsiden av tomten lå sjøbod, vedskur og låve. Det hørte også til brygge. Gregers Samsing og kona bodde ikke her i 1801, men i Store Langgate matr. nr. 86.1 1817 var Gregers Samsing død, hans enke28
Anne Petronelle overtok halve eiendommen. 1. mai 1826 ble det tinglyst skjøte datert 24/5 og tinglyst 11/7 1803 fra Frantz Bull og Samsings enke Anne Petronelle til Tønsberg tollkammer for 1000 spesidaler. De gamle bygningene ble snart revet og nytt hus bygget, tollboden. Dette sto ferdig påfølgende sommer og åpnet for trafikk 16. juli 1827. Da var Løytnant og overtoldsbetjent Ole Colbjømsen ansatt i Tønsberg.
Tollboden ble oppført i datidens smaksretning Empiren. Bygningen er påbygd flere ganger, 1853 en trebygning som tollpakkehus, videre i 1883 og siste gang i 1946. På den del av tomten som ikke var bebygd mot Nedre Langgate var det trær og grøntanlegg med plankegjerde rundt. Både hus og gate er jo utvidet, så nå går gaten ganske nær Tollboden. 
Havnevesenet kjøpte i 2003 bygningen og hele tomten på utsiden for 9 millioner, hadde allerede i 1918 overtatt tollbodbryggen av Tollvesenet.
Tønsberg Sjømannsforening kjøpte bygningen i 2005 for syv millioner. Havnevesenet har planer om at utearealet skal bli en trivelig sjøfartsplass. Sjømannsforeningen skal bygge om, de ønsker å ta vare på all sjøfart, hvalfangst og skipsindustrihistorie, med museer osv.
Nedre Langgate 36 Hotell Royal.
Vi går nå fra vårt ståsted ved «Tollboden” og krysser Møllegaten. Den siste bygningen som lå her var Hotell Royal. I dag er det en parkeringsplass.
Anders Christensen Langøe som var skipper eide i sin tid denne eiendom, som også var på oversiden av gaten. Han ble født på gården Langø i Stokke, hans søster Helvig var gift med toldvisitør Nils Poulsen. De var barn av Mari Halvorsdatter og Cristen Tordsen Langø. 
Cristen var en rik skipper og reder. Anders Cristensen var gift med Olea Bastiansdatter Stabel. 
Hun var datter av sogneprest i Svarstad Bastian Nilsen Stabel. Olea døde i 30/10 1697. Som enkemann giftet han seg med Dortea Orlof. De var gift i kun noen år, da han døde allerede i 1702 ved et ulykkestilfelle. Hans enke Dortea Orlof, som senere giftet seg med Hermand Melhop. Hun solgte i 1703 sin avdøde mann Anders Langøs part i skipet «Concordia” Hun solgte i 1722 eiendommen til konsul, kjøpmann og reder. Hun giftet seg i 1730 eller før med Herman Melhop, da de 25/9 1730 opprettet testament. Hun var da 66 år og han 83 år. Hun døde etter 8/6 1732, han kort tid før28/l 1735.
Jacob Jacobsen Bull, Jacob Bull hadde tidligere muligens leid eller lånt denne eiendom av enken, som var søster til hans kone. Jacob Bull ble født i Flensburg i Tyskland i 1672. Han flyttet til Tønsberg i år 1700, året etter den 23/12 1701 tok han borgerskap som handelsmann. 
Han hadde fortsatt i bevaring sitt borgerbrev i 1720. Som kjøpmann drev han med trelast, smålast, kom-fiske og kramvarer i 1722. Han ble lignet til 18 rdl. i 1729, samme året den 4. april ble han takserborger. I 1730-årene var han den største trelasthandler i Tønsberg. Han drev jo som nevnt krambodhandel fra denne gård. Det var vel som reder han tjente penger. I 1733 sendte han sin skute ” De tvende Brødre” 3 skipsladninger med bjelker, deler, bjerkeved, hjultømmer og juffers til Holland. Skipper var hans sønn Andreas. Han sendte en slik ladning til England med «Ebenezer” eiet av Anders Christensen Schiærven som også bodde i Nedre Langgate. Reder Jacob Bull hadde bl.a. to store tremastede seilskip, som forliste på hjemreise fra Amsterdam. Ombord på en av disse skipene omkom to av hans 19 barn, skipsfører Andreas og hans yngste bror Martinius. Sønnen Frantz Bull overlevde. En av skipene var kanskje Frantz Bull sitt, for i 1743 søkte han på grunn av det totale forlis om å bli befridd for29
skatt. Dette ble innvilget i mars 1744 ”da han ved den ulykkelige Hændelse havde mistet sitt førende Skip og derved skilt ved Brød og Næring” Han døde etter 1761.
Jacob Bull var i 1712 takserborger, senere ble han stempelpapirforvalter og kirkeverge. Han døde 1749. Ved dødsboet etter Jacob Bull i 1756 ser en at gården besto av hovedbygning med åtte værelser, to kjøkkener, krambod, «skrivekontor», bryggerhus, matbod, fjøs til fem kuer, stall til to hester, svinestall, sjøbodbygning med tre boder, en stor lossegård, et gårdsrom med brønn og en temmelig stor urte og frukthage, hagen lå på oppsiden av Nedre Langgate (nr. 43). 
Eiendommen gikk over til hans enke, som solgte 26/2 1756 til Elias Mathisen Foyn Ved branntaksten i 1767 ser det ut til at det var de samme bygningene på eiendommen. Noe forandring har det blitt for Elias Mathisen Foyn bygde et nytt hus i 176O.(Pb II f.302) Elias Mathisen Foyn f. 1726, var sønn av Mathias Thorsen Foyn og Ellen (Eli) Guttormsdatter (Østre Kjøle). Han giftet seg i 1756 med Anna Lemvig, kanskje flyttet de inn i huset som lå her. Som før nevnt bygde han jo nytt hus. Året 1756 er han allerede skipper og reder av skipet ”Elen Dorothea”, som han også har 1763. I 1764 var han skipper på «Elisabeth”. Elias Mathisen Foyn døde i 1775. Etter hans død var det Jaccob Olsen Sundene som 17. mars 1777 kjøpte eiendommen for 1500 daler, og for 260 daler kjøpte han også halvparten av en engløkke på Gunnarsbø. Han var født på Nordre Sundane på Tjøme 1727. Jacob ble tidlig skipper, i 1750 årene seilte han med ”Anne Maria”. 
Han eide også ”Olea Juliane” og parter i tre andre seilskuter. Jacob bodde på Sundene, hvor han i 1760 bygde nytt hus før han overtok bygselen etter morens død i 1764. Han giftet seg i 1767. Etter huskjøpet i Tønsberg flyttet han dit. To år etter hans død i 1783 var netto arvesum 15 000 rdl. Det ser ut til at han i sine siste leveår har lånt ut penger. Etter Jacob Olsens død gikk eiendommen over til hans enke Inger Henriksdatter / Berg. Hun var vel datter av Henrik Berg, som i 1722 hadde en halv skutepart og farte på Danmark med trelast, tok komvarer tilbake, bruker og husnæring med høkeri. Lignet i 1729 til rdl. 7-2. Inger Henriksdatter giftet seg 2. gang i 1785 med kjøpmann Johannes Steenberg som var neste eier her. Johannes Steenberg ble født i Sverige. Han dro som gutt til Holstein, der han tjente i handelsnæringen I Kappell og Flensburg. Kom fra Flensburg til Tønsberg ca. 1778. Johannes Steenberg drev kanskje som gjestgiver her, han fikk nemlig 10. april 1792 enerett til å drive som gjestgiver i Tønsberg av Kongen av Danmark og Norge, Christian 7. Om Johannes står det skrevet at han i 1793 var en meget habil og privilegert herbergvert, som også drev med trelast. Han hadde skuten ”Ebenetzer”. 
Steenberg bygslet i 1795-1799 eiendommen Kaldnes. Hans kone Inger døde på en tragisk måte 14/9 1786. Det er tinglyst skjøte fra Inger til Steenberg 11/6 1787.1 1787 var hovedhuset et toetasjes tømmerhus u/kjeller.
Niels Otto Bull som ble født 1773 på Irup herregård ved Horsens i Danmark, var neste eier her. Han kom til Tønsberg i 1787, og fikk arbeid i forretningen til sin fars fetter, Martinius Bull. Han sluttet der etter 1794. I branntakstprotokoll 1797 står han som eier av matr. 151. 
Salget ble tinglyst 28 januar 1799.
I 1801 bodde han her sammen med kone Catharina Elisabeth Føyen og datteren Karen som var ett år. Her bodde også handelsbetjent Even Bull, en gårdskar og to tjenestepiker.
Det ble mellom 1787 og 1807 bygget nytt hus. Huset lå vendt mot gaten, størrelsen var 17,95 m langt og 11,03 m bredt og med kjeller. Det var flere bygninger på eiendommen. Her holdt Bull store festligheter for det gode borgerskap. Til nyttår kunne det være opptil 70 gjester. 
Andre ganger 50 gjester, da bar den mannlige kelneren inn store fat med kjøttkaker, steker, snittebønner, krams, fugl osv. som ble satt på buffet. Gjestene ble anmodet om selvforsyning. 
Ved brylluper var det servering.
Han var både skipsreder og kjøpmann. I 1817 ble Niels O. Bull utnevnt til dansk vicekonsul, året etter representerte han Tønsberg på stortinget. I 1812 kjøpte han Aker gård i Sem, som30
han eide til 1825. Han eide også Kaldnes. Året 1819 kjøpte han Vallø Saltverk sammen med Conradi og Carl Stoltenberg. En kort tid var han eneeier. Saltveket gikk bra i begynnelsen, men senere ble tollen på salt fjernet, dette førte til saltverkets undergang. Han hadde flere tap og hans beste skip gikk også tapt. I tillegg kom pengereduksjonen, bidrag til Norges bank m.m. Alt dette førte til at han oppga sitt bo i 1832. Sine siste leveår tilbrakte han hos sin sønn Carl Emil, hvor han døde nesten blind i 1847.
Henrik Mikkelsen Holst som var konsul kjøpte denne eiendom ved auksjonssalg i 1850. 
Branntakstprotokollen for 1867 forteller oss følgende. En toetasjes hovedbygning av tømmer med fløybygning, teglagt, bordkledd og malt. Søndre ende målte 9 m. fasaden langs Nedre Langgate var 17 m, fasaden langs Møllegaten var 40 m og den nedre enden målte 11,6 m. 
Bygningen hadde fire grundpiper, en kaminpipe og en lavpipe, 24 rom, dels malte, dels tapetserte, fire kjøkken, fire spisskammer, fire kleskammer, kjeller med bryggerhus, 23 kakkelovner og fire komfyrer. Andre hus på tomten, var en enetasjes bindingsverkbygning 3,77 x 13,5 m., tegllagt, bordkledd, malt, som inneholdt tre vedskur. En enetasjes tømmerbygning 7,4 x 7,7 m. tegllagt, bordkledd, malt, som inneholdt tre boder. En stor toetasjes tømret uthusbygning, 7,5 x 27,6 m. Her var det to pakkboder, vognskur, stall, fjøs og fire priveter. Enda en toetasjes tømmerbygning, teglagt, bordkledd, 6,9 x 7,5 m. med to rom og en trappoppgang. Siste bygning var en toetasjes sjøbod av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt, 9,4 x 30,7 m og gikk helt ned til vannkanten. Den inneholdt syv rom og det var 17 dører. 
Gårdsplassen var inngjerdet.
I 1865 bodde tre familier med tjenestefolk. Familiefedrene var: Kasserer Fredrik Nørregaard, kjøpmann F. W. Balchen og overrettsakfører Riulf Erlandsen. På eiendommen er det registrert to hester, fire kveg og dyrking av flere sorter kom m/m. Holst hadde eiendommen som en leiegård, han bodde ikke her i 1865. Henrik Holst bodde da i den bygningsmassen han eide i Storgaten – Møllegaten, hvor han også hadde sin forretning. Henrik Holst ble født i 1811, sønn av Michel Holst og Elisabeth Dorthea Koch. Rett etter sin konfirmasjon gikk han inn i sin farfar Henrich Michelsen Holsts firma «Henrich Holst & Søn” Henrich Holst tok borgerskap som kjøpmann i 1834. Han drev mest med trelast, kolonial, mel, fisk, jern, brennevin og manufakturvarer. Holst eide skipene ”Berthe Sørine”, «Freia” og «Norden”. Han var gift før 1834 med Charlotte Christiane Frisenberg, som døde 1847. Som enkemann giftet han seg (1854-55?). med Kirstine Louise Sofie Augusta Aubert. Hun døde 1861 31 ‘A år gammel. Han var mye med i det offentlige liv i byen. Han var ordfører i 1850 og viceordfører året etter Henrich giftet seg før 1734 med Christiane Charlotte Frisenberg. Hun døde og han giftet seg igjen med Kristine Louise Sofie Auguste Aubert. Hun døde i 1861 bare vel 31 år gammel. I 1865 bodde han som enkemann med sin 3 små døtre i Storgaten.
Henrik Ibsen skal ha overnattet hos konsul Holst da han i 1878 var i Tønsberg for å skrive skuespillet «En fallitt» med motiver og personer fra Tønsberg.
C. (Christen?) Andersen kjøpte i 1884 eiendommen av Holst Kjøpmann C. Andersen drev kanskje både forretning og hotell her i Nedre Langgate nr. 36. Hotellet skal være startet i 1890. Det var auksjonskjøte til kaptein, skipsreder og handelsborger.
Hans Anton Danielsen i 1899. I folketellingen 1900 bor hotellvert A. O. Aass her. Han drev hotell her, og kalte det «Hotel Skandinavi». I 1900 bodde handelsagent Danielsen i Sverresgate. Han var sønn av Daniel Prebensen, Ramsun i Stokke Danielsen giftet seg med husbestyrinne Louise Kristine Holmgren 10/10 1902 i Trefoldighetskirken i Kristiania. I folketellingen 1900 bodde hun i Store Kammegate, og drev delikatesseforretning med sin søster Karen Marie. Louise Kristine var datter av Per Olaf Holmgren, som var gartner på Jarlsberg Hovedgård 1845 – 1855. Han anla senere Heimdal gartneri.
I 1900 var det fem leiligheter her i nr. 38, fire i våningshuset, hvorav to i kjelleren og en i sjøboden. Mens hotellet het «Hotell Skandinavi” hadde tannlege Ranum sitt kontor her.31
Danielsen hadde overtatt driften selv i 1902, og byttet hotellets navn til «Hotel Royal” Han solgte nedre del av tomten og brygge til Tønsberg Havnevesen i 1906. Samme år averterer han at han leier ut vindusplass ved kong Oscars besøk i Tønsberg. Hans Anton Danielsen som ble født 21/3 1861 døde 5/11 1910. Hans enke Louise Kristine Danielsen overtok eiendommen. Hun solgte hotellets varebod til Tønsberg kommune i 1917. (36b) Selve hotellet solgte hun i 1919 til hotelleier Johan Svendsen. (Det var han som i flere år drev restaurant «Automaten» i Møllegaten.) I en av bodene på nedsiden av hotellet hadde Carl F. Paulsen sitt stenhuggeri, senest fra 1912 til 1917. Han var far til billedhuggeren Carl Edvard Paulsen. Carl F. Paulsen bodde i 1900 sammen med sin familie i Gunnarsby 378q (Gunnarsbø). Han var da bestyrer av Tønsberg Steinindustri. Noen år senere arbeidet Erling Wagner Karlsen (Karlsen Stenhoggeri) også på Tønsberg Steinindustri. Det var han som i 1963 hogde ut «Førstereisgutten” for Carl E. 
Paulsen. Skulpturen som står ved Kanalbroen.
Albert Schweder fikk skjøte på eiendommen i 1920. Han hadde vært 25 år i hotellfaget på Vestlandet. Han overtok hotellet 1. november, og flyttet inn der. Under hans ledelse ble det gjort mange og store forandringer. Hotellet fikk nå 20 rom, noen av dem var utpakningsrom for selgere. Blandt forandringene kan nevnes en stor billard-salon, med tre nye carambole- billards som Schweder selv var i Tyskland og kjøpte. Fra en artikkel i Tønsbergs Blad av Victor Steen-Karlsen siteres: «Spisesalen i 1. etasje lå vendt mot gaten, men i hotellets tid var trafikken ikke stor på Nedre Langgate. Røykesalongen lå straks innenfor. Kjøkkenet var romslig, men helt godt ble det ikke før den store kullkomfyren ble byttet ut. Korridorene var smale og lange, sikkert innredet for å gi rommene størst mulig plass. Telefonkiosken ble kalt «Vorta», og der var et lite rom som har betegnelsen «avisen».
Kafeen på hjørnet var beregnet på brennevinsskjenkingen. Rekker av marmorbord bar preg av de glade 80 år. Det sies at restauranten var et søkt sted for de som skulle skifte ringer. I eldre tider var verandaen et yndet sted, med utsikten. Trappen opp til 2. etasje var meget smal og ble kalt «høne-trappa». Balkongen i 2. etasje var stedet der man kunne observere passasjer­båtene Jarlsberg eller Hortens ankomst. I 2. etasjes salong som ble kalt «flaggsalen» hang flere malerier, og i et hjørne sto et gammelt flygel.» Steen-Karlsen skriver videre at Schweder har malt mange portretter, bl.a. Chopin, Grieg, Halvorsen, Schuman og Cappelen. I omtale kan en lese om hotellets velrenomerte kjøkken og moderate priser. Der tales fransk, engelsk og tysk. 
Albert Schweder drev Hotel Royal til sin død i 1960. Da overtok sønnen Kurt Schweder fram til 1963, da ble hotellet revet. 1 1.etasje nedover mot bryggen åpnet Henrik Aas en kiosk i 1936. Aas var gift med Schweders søster. Han drev kiosken til hotellet ble revet. Etter det hadde han en kiosk på søndre del av denne tomten langs Nedre Langgate, nærmest Eldre Handelstand. På den tiden Aas hadde kiosk, var det å handle prevensjonsmiddel noe som nærmest foregikk i det skjulte. Men hos Aas på brygga var dette greit. Her var det nok veldig mange av distriktets unge «gutter» som handlet «gummi». Kiosken ble kaldt «Dong Aas» I denne forbindelse kan nevnes at fra den gang rødrussen som en av sine morsomheter malte forskjellige «slagord» natten til 17. mai, så hadde de et år malt på gaten utenfor kiosken: «Bedre føre var, enn etter far.»
Nedenfor Aas startet i ca.1955 Wilhelm Butler Wang et nytt spedisjonsfirma, og var her til og med 1961.

Nedre Langgate 36 B

Her vi nå står og ser ned mot bryggen, ser vi nr. 36 b, som i dag har nummer 36.32
Tønsberg kommune kjøpte bygningen i 1917 og leide den ut. Bygningen ble overdratt til Tønsberghavnevesen i 1920. Bergan & Søn hadde utsalg og lager her. Det var Christian Olesen Bergan som startet dette firma. Han startet i 1882 et spedisjonsfirma, kanskje det var i denne bygningen. Han drev også som smed, kanskje i et av de andre uthusene til nr. 36. 
Bergan & søn var her til det ble oppsagt i 1923.
Da innredet skipsreder Per Johannessen lokalene til kontorer for sitt selskap Tønsberg Damp- skipsekspedisjon i første etasje. Skiftet navn til Tønsberg og Horten Dampskipselskap, senere til Tønsberg Dampskipselskap. P. Johannesen ble født på Teien i Slagen 1874, gikk på Fredrikstad latinskole, kom til Tønsberg 1890. Han arbeidet i Tønsberg privatbank fra 1892 til 1904. Da begynte han forretning i skipsrederi med kapt. Ole Danielsen, Danielsen & Johannessen. Firmaet hadde en båt (Varg?) eller var det «Viking” som ble levert til dette rederiet i 1904 og forliste i 1906. Etter ca. ett år gikk Danielsen ut av selskapet og Johannessen drev alene. Firmaet vokste og hadde i 1914 disse dampskip: «Vølund”, «Vestfold», «Viking”, Vivat”, Gerd”, ”Cathrine Cuneo”, ”Cibao”, ”Sousa”, ”Bovden” og ”Kim” Skipene blir etter hvert solgt, noen nye kom til og senere solgt.
Her var kanskje Tønsberg & Horten Dampskipselskap om også har hatt navnet Horten & Tønsberg Dampskipselskap. Forløperen var kanskje Tønsberg og Omegns Dampskipselskap. 
Dampskip:Horten 1892-1894, Horten 1897-1940; Jarlsberg 1879-1912, Jarlsberg 1912-1954.
Senere ble det Tønsberg Dampskipekspedisjon. Det var en lastebåt av tre med navnet «Tønsberg”, kanskje den tilhørte dampskipsselskapet. Men det var dette selskapet som drev fraktebåten «Bygdin» og passasjerbåtene «Horten” og «Jarlsberg». «Jarlsberg” gikk i rute mellom Tønsberg og Oslo. Da den skulle legge til kai her i Tønsberg hadde den slagside, fordi de fleste passasjerene sto da langs rekka mot kaia. Senere på kvelden når båten skulle snu, være klar for neste tur til Oslo med bauen mot kanalbroen, fikk ungene i gata lov til å være med på dette. «Jarlsberg” ble solgt i 1954. Firmaet ble overtatt av Bugge & Amundsen i 1964. 
W. Butler Wang A/S flyttet inn i 1.etasje ca. 1954, eierforholdet forandret seg etter hvert, og i 1962 skiftet firmaet navn til Bugge og Amundsen. Firmaet hadde tilhold her til 1972, flyttet da til Stensarmen (Vestfold Spedisjon). I de ledige lokalene flyttet da Brødrene Hotvedt inn. 
Havnevesenet flyttet inn i 2. etasje i 1949, og er fortsatt her. Det var også en lelighet i 2.etasje som var bebodd fram til 1964.1 3. etasje hadde møbelforretningen Josef Olsen lager.
Det har vært noen uthus og tilbygg til 36b, alle disse ble revet i 1933. Nye ble bygd, men disse ble revet i 1964 i forbindelse med reparasjoner etter utglidning av grunnen under 36b. Det var 7. juni 1963 at det var utglidning under bryggene og havnekontoret fikk betydelig skade. I 1965 ble 2 nye lagerskur bygd, disse ble revet i 1986, for å gi plass til restauranter og kino. I 1994 hadde bygningen igjen seget litt. Dette ble rettet opp og huset restaurert.
Her åpnet Turistkontoret for Tønsbergregionen sitt kontor i 1. etasje 1995. Havnevesenet har hele 2. etasje. Bygningen har nå adresse Nedre Langgate 36.

Nedre Langgate 43

På andre siden av Nedre Langgate ligger nr. 43.1 dag holder en restaurantkjede til her.
Anders Christensen Langøe bodde på nedre siden av Nedre Langgate og brukte nr. 43 som urtehage. Eiendommen var fra tidligere tider og fram til 1860-tallet en del av matr. 151, og tilhørte Nedre Langgate nr. 36.
Kommunen kjøpte denne tomten. Det var på denne tomten og nabotomten ovenfor matr. nr.151 som var et av alternativene hvor byens nye rådhus skulle bygges i 1864. Valget sto mellom denne «dobbeltomten» og tomten på torvet hvor Mariakirken sto. Med en stemmes33
overvekt ble det bestemt at rådhuset skulle bygges der hvor Mariakirken lå. Derfor ble Mariakirken revet.
Noe av arealet kommunen hadde kjøpt av Holst, ble utnyttet til en bredere Møllegate. Det tomtearealet som var blitt til overs i 1866, ble lagt ut på auksjonssalg.
Carl Fredrich Zeuten Isaachsen kjøpte tomten som han betalte 1706 spd. for. Isachsen oppførte en murbygning 25/9 1866, den som fortsatt står der.
Carl Fredrich Zeuten Isaachsen, var født i Porsgrunn og hadde tilbrakt en del av ungdommen i Nordland. Faren hans var fyrvokter på Terningen fyr. Kort tid etter konfirmasjonen, på slutten av 1840-tallet, måtte han sørge for seg selv. Han dro da til Tønsberg, hvor hans bror Arnold arbeidet. Han fikk ansettelse i O. C. Berrums forretning. I 1857 overtok de to brødrene Berrums forretning. Elleve år senere etablerte han sin egen manufakturforretning.
C. F. Isaachen eide og bodde i 2. etasje i bygningen i 1875 med kone og seks barn, tre tjenestepiker og to handelsbetjenter. Isaachsen kjøpte Tønsberg Reperbane i 1876. Han hadde sine kontorer her i Nedre Langgate. Tønsberg første telefonlinje skal ha vært mellom reperbanen og kontorene. Fra O. A. Johnsens «Tønsberg Historie» kan en lese at brødrene Isaachen, senere C.F. Isaachen startet utsalg av rep, gam og fiskeriutstyr i 1880-90 årene. Det er vel trolig at dette var her i nr.43. Året 1900 bodde også Megler og Dampskibsekspeditør J. 
C. B. Wang her. Etter C.F.Isaachsens død, solgte hans enke Anna til sønnen Sigurd Isaachsen 18/2 1901. Han overtok som disponent etter sin far på Tønsberg Reperbane. I 1910 brant Tønsberg Reperbane. Etter det dro Isaachsen og fabrikkbestyreren utenlands for å få nye impulser. I 1911 startet reperbanen igjen som den mest moderne i Norden. 11916 solgte Sigurd Isaachsen til Harald Isaachsen. I 1900 drev han og Carl Aug. Nielsen kullforretning i Prestegaten. Det var vel den som lå nede ved bryggen. Han drev vel kullforretningen alene fra 1911.1 1917 var A. 
P. Bugges hyrekontor her. Bautz og Hauges Handelsskole startet sommeren 1925 av lektorene Henrik Bautz og Mauritz Hauge. Skolen var i den østre enden av 1. etasje. Hansen og Ekvald Agentur & kommisjonærforretning var her i 1930.
I den vestre enden, hvor Isaachsen sannsynligvis hadde hatt sin butikk, startet 17/10 1908 Ludvik Amundsen kolonial, vin & manufaktur som hadde vært vanlig i 1880 årene, men som nå ikke lenger var moderne. Han gikk vel snart over til bare kolonial.
Da Amundsen sluttet i 1932, overtok Peder Frantzen som hadde arbeidet her. Han hadde først en ansatt, senere drev han butikken alene, pluss en visergutt. Den store mannen hadde en liten bil som etter det ble slutt med visergutter selv kjørte og leverte varer etter stengetid. Frantzen var en rask kar, han kunne betjene 3 kunder på en gang. Mens den ene «fruen» tenkte seg om, så betjente han en annen. Lokalene var kalde, om vinteren sto Frantzen mye foran rundbrennerovnen som sto borte i hjørnet. Ute på lageret hadde han sin kaffekvern, som måtte sveives for hand. Hos Frantzen var det mange bryggesjauere som kom og kjøpte øl. Den gangen da Tønsberg bryggeri sluttet å produsere hele (0,75 1) øl, så fylte han sine to lager med ølkasser fra gulv til tak. Han var i 32 år alene, borsett fra visergutter i noen år. Peder Frantzen sluttet sin kolonial 30/9 1976. Han fortalte i et intervju i Tønsberg Blad at han aldri hadde vært borte fra forretningen. Men en gang måtte han gå litt tidligere, han skulle på omkamp mellom Fredrikstad og Eik. Etter 2-2 hjemme tapte Eik 3-1 i Fredrikstad.
Etter at handelsskolen som var i den andre enden sluttet, startet damekonfeksjonbutikken «Hollandia» opp her fra 1961. Moromagasinet «Skøyer’n» var her 1971-74. Eier var Harry Dahl.
Hans Peter Isachen ble i 1967 den nye eier av nr.43. Han solgte året etter til A/S Nedre Langgate 43. som var eid av Per M. Hjelde 1 1973 ble eiendommen solgt til K/S Nye Nedre Langgate 43.
Per Michael Hjelde kjøpte eiendommen i 1977 og solgte i 1983 til34
Nedre Langgate 43 A/S. som var eiet av Torodd Pedersen Torodd Pedersen som hadde kjøpt eiendommen startet i 1978 restaurantene «Upstairs» og «Downstairs» og i lokalene etter Peder Frantzen kom «Frantzen Bar». Pedersen startet senere også med gladjazz-aftener en gang i uka på utsiden av restaurant-huset.Torodd Pedersen solgte i 1997 til S. Petterson, som igjen solgte til Petter Samuelsen.
Storgaten 29 A/S, Er dagens eier av tomt og hus. Senere har huset vært restauranthuset «Valdemar». 12005 heter baren Tiger Tiger og restauranten Twist ? Shout.
Den 14. Mars 2007 brant dette huset ned. 4 dager tidligere hadde Pizzaninisjef Michael Strønen åpnet sin nyerestaurete resturant.
Nedre Langgate 34 Eldre Handelstands
Vi fortsetter litt sørover på fortauet til vi står tvers over for Gjerløw Meyersgate, som ender i Nedre Langgate, men tidligere gikk til bryggen. Nr. 34 lå mellom Gjerløw Meyersgate og «Hotell Royal».
Rådmann Hans Hansen Veiel kjøpte kanskje denne denne gården i 1699. Han lånte penger av sin svoger sogneprest på Nøtterøy, Erik Larsen Thue, 3. april dette året. Hans Hansen ble utnevnt til rådmann 19/1 1697 og var rådmann til sin død i 1707.1 1698 /99 eide han kreierten ”Inger Kristine” sammen med skipper Bendt Lauritsen fra Åsgårdstrand.Erik Larsen døde i juni 1699. Med samtykke av sin kone og sine svogere solgte Rådmann Hans Hansen Veiel 25 april 1701 denne eiendom med hus, og sjøbod, fri tomt som gikk fra gaten og ned til stranden, og på oppsiden en haugetomt som det måtte betales en avgift for til grev Wedel Jarlsberg.
Søren Pedersen Holbech var kjøperen. Han ble ansatt som fattigforstander i 1703 og var det fram til 1706, fra da av forsvant fattigforstanderene. Fattigforstanderene hadde forvaltet ”de fattiges kapitaler”under tilsyn av borgermesteren. Det var forskjellige legater m.m. 9 stk. tilsammen ca. 905 rdl. Søren Pedersen Holbech var først gift med Kirsten Sørensdatter. Giftet seg så med Else Nielsdatter Riis. Under sin reise til Danmark i 1708 døde Søren Pedersen Holbech, ble begravet i Nykiøbing i Sædland.
Else Nielsdatter Riis ble da eier. Etter Søren Holbech’s død giftet hun seg i 1714 med Jens Povelsøn Smith, som da var løytnant til sjøs. Det var vel han som ble eier av denne eiendom, som også inkluderte noe på oversiden av gaten. Han var også til sjøs i 1720 da han skulle ha vist sitt borgerbrev. Han drev med trelast, smålast, kom- fiske og kramvarer. Jens Smith ble i 1729 lignet til rdl 11-0. Det er skifte etter Jens Povelsøn, som døde 3/6 1750 eller før. Han døde i Ærøe på Sjelland i forbindelse med sin reise til Danmark. I skiftet er det nevnt at Lars Hoff og Gulbrand Fingersen Fredt er nære venner av enken. De var jo hennes naboer Etter hans død ble Else Nielsdatter Riis enke for andre gang og ble igjen eier i 1736. Det var hennes svogere som garanterte for lånet slik at hun kunne bo der. Hun døde 86 år gammel. 
Etter hennes død i 1755 ble eiendommen solgt på auksjon til hennes sønnesønn Mads Nicolaisen Bruun. Han ble født i Tønsberg, og døpt 4/5 1719. Mads giftet seg året 1755 med Margaretha Magdalena Schilling, som var datter av Maria Wilhelmina Schilling og kaptein German Wilhelm Bonde fra Nedre Hesby, Sem. Det nygifte paret flyttet vel inn her i byen. Branntakst-protokollene fra 1767 for Nedre Langgate 34, matr. 150 viser at det på tomten lå et våningshus og et sidehus m/bryggerhusfunksjon. Et hus i nord med fjøs og stall og sjøbod, så her var det vel både kuer og hester, Mads Bruun var fortsatt eier. I skattetakst 1743 står å lese at skipper Mads Bruun betalte 4 rdl. i kopskat. Huset ble solgt på auksjon35
1774. Ekteparet flyttet muligens til Nedre Hesby, som Mads Bruuns svigermor fortsatt eide. 
Da hun døde i 1780, kjøpte Mads Bruun gården og solgte 1784. Han eide også mellom Hesby, som ble solgt året etter.
I 1782-1784 solgte han gården Søndre Sand, som han vel hadde arvet etter sin far Nikolai Madsen Bruun. Gården hadde vært drevet av Jacob Sørensen Schoug, som hadde giftet seg med enken etter Nikolai Madsen Bruun.
Mads Bruun ble senere ”consumtionsskriver” (offentlig kontor som hadde med ekstra skatter og avifter med toll) og bodde i 1801 i forstaden, matr. nr. 227 Consumtionshuset, som var ferdigbygd i 1798. Mads Bruun 86 år og kona 78 år døde 1804, og ble gravlagt her.
Samuel M. Foyn kjøpte på auksjon den 15. april 1774 eiendommen her i Nedre Langgate med alle dens forfalne bygninger, sjøbod, strandplass og lastetomt, samt en urtehage på oppsiden av gaten. Han var født 1727, foreldre var Mattis Torsen Føyn og Eli Guttormsdatter ø. 
Kjølø.Han giftet seg i 1754 med Katarina Lemvig fra Åsgårdstrand. I branntaksten for 1777 er skipper og reder Samuel Foyn oppført som eier, han døde 1786. Han hadde året før, i september 1785 solgt til sønnen Mathias Foyn. Han eide i 1787 et tømmerhus. Det var også to vedskur på tomten. I 1807 målte hovedhuset 6,30 x 5,04 m. På tomtens vestside lå et vognskur og et vedskur.
Mathias Samuelsen Foyn var født 1756. Han ble en av byens store menn. Han var personlig velvillig, generøs og gavmild. Mathias Foyn var den rikeste i byen på sin tid. Han ble i 1805 vurdert til 200 000 rdl., det tilsvarer i dag mange millioner kroner. Det var på slutten av 1700- tallet og først på 1800-tallet han tjente mye penger på sin rederivirksomhet. Mathias Foyn bodde vel ikke så mye i byen, da han eide gården som vi idag kaller Teie Hovedgård, som han bygde i 1803. Men han var nært knyttet til byen, var jo reder og handelsmann, og hadde dette huset, nr. 34 med trelasttomt. Mathias Foyn døde i 1820. Det var han som startet Teie (Tønsberg) reperbane. Sønnen Samuel overtok, senere hans enke, som solgte til C.F.Isaachsen Det var skiftebrev til Mathias sønn Otto (Otter) Foyn i 1822 på bygården. Losoldermannen Otto Foyn hadde allerede i 1818 bygget et toetasjes herskapelig pale’ i hollansk teglsten på denne eiendom. Han var skipper og seilte bl.a. i 1812 som skipper på sin fars skute «Nora».
Det gikk etter hvert nedover med Otto Foyn, så han meldte sitt bo konkurs. Den 13. januar 1849 ble skifteretten satt i hans gård matr. 150. For å få et inntrykk av hvordan de bodde, følger her noe fra huset, sitert fra «Tønsberg Historie II s. 475-76.»: I gulstuen fantes bl. a. et stort speil i forgylt ramme med konsollbord, to mahogni spillebord, ti mahognistoler med hestehårsbetrekk, fire lenestoler, en bjerketresofa med hestehårstrekk, ildtang, ildskuffe og brandfork, syv store skilderier, en lysekrone, ett f til Elias Povelsen 1719. 14. oktober 1737 ag gardiner m. m. Både Blåstuen og Grønnkammeret var også vakkert møblert med mahogni og bjerketresmøbler, konsollspeil og skilderier. I Grønnkammeret sto dessuten et åttedagers stueur med kasse. Også i barnenes værelse fantes et åttedagers stueur, foruten tre sengesteder, en vugge, en sofabenk, et speil og fire skilderier i forgylte rammer, to andre skilderier, fire bord og syv stoler samt rikelig med sengeklær. Sengekammeret var forholdsvis beskjedent utstyrt: Et hvitmalt sengested med omheng og tepper, en liten barneseng, en bjerketres servant med vaskevannsbolle og mugge, et skatoll av almetre, et lite bjerketres bord, seks bjerketrestoler med rødt og grønt betrekk, fire rundryggede stoler, et blått silketeppe og ellers rikelig med sengeklær av alle slag. I Pulterkammeret fantes bl.a. 24 par laken, alle i god stand. 
Til leiligheten hørte et gjesteværelse med seng og bord av bjerk, en vaskeservant i mahogni, et stort gulvklæde og en gardin. Også gangene er møblert.
I kjøkkenet oppregnes en mengde husgeråd i kobber, messing, tinn, blikk, jern, stentøy, glass og porselen. På loftet finnes en mengde forskjellige ting, fra speil i forgylt ramme til vaffel og kromkakejem, lykter, gamle kufferter og en sekk med ca. 200 korker. Av vedigjenstander har36
følgende funnet plass på loftet: Et pianoforte i bjerk, et mahogni skatoll med skap. I kjelleren nevnes øl på flasker i dusinvis, mel av forskjellig slag, sild i tønner, 14 tønner poteter, fem flasker lakserolje m.m. På komloftet 26 tønner havre, tre skippund hvete, tre skippund rug, fem tønner bygg, 100 pund humle. I stallen står tre hester, to meget gamle og en på syv år, forskjellig seletøy m.m. I drengestuen to senger, over og underdyne, hodeputer og mange ulltepper, tre trestoler m.m.
Nicolai Frideric Heidenreich som var sorenskriver fikk auksjosskjøte i 1850, kanskje bodde han her. Familien trengte stor plass, da det var åtte barn. Han var født 1794 i Trøgstad, Østfold. Foreldre var prest Adolf Carl Heidenreich og Sophie.Rasch. Han begynte sin løpebane på Heggen og Frøland sorenskriverkontor i 1807,ble Ex.jur 1812 og derefter fullm. ved kontoret. Under krigen 1814 fungerte han som månedsløytnant, var deretter byfogdfullm. 
Og konst. Sorenskriver og byfogd. Utnevnt 1817 til overrettsprokurator i riket.-24. Han flyttet nordover og var sorenskriver i Salten 1824-41, flyttet så til Kristiansand, hvor han var byfogd 1841-1847. 3. februar 1847 ble han sorenskriver i Nordre Jarlsberg, etter omordningen med utskillelse av Mellom Jarlsberg sorenskriveri, ble han 29. oktober samme år sorenskriver i Søndre Jarlsberg. Avskjed 14. september 1866, fra 1. januar 1867 med 600spd. i pensjon. N.F. 
Heidenreich døde 23/1 1876 i Kristiania.
Gift 1824 i Bodin med Anna Erika Schytte Berg. F. 1805 i Bodø, d. I Tønsberg 1866. Datter av amtsmann Johan Ernst B. Og Sara Schytte.Ekteparet Heidenrichs datter Hanna var gift med overettssagfører Riulf Erlandsen og bodde er i 1865. Eieren av huset var jo da Henrich Holst, konsulen kjøpte denne eiendommen 10/4 1855. Han ble født 8/12 1811 i Tønsberg. Han var formann i sparebankens direksjon, da han solgte eiendommen med uthus og vanntomt i 1860 til Tønsberg Sparebank for 7500 spd. Men beholdt nr. 41 (som var en del av matr. 150) og rett til å bruke vanntomt. Banken måtte sette opp plankegjerde, og avga fritt noe tomt til Tøsberg kommune til utvidelse av Gjerløw Meyersgate. Banken brukte bygningen vesentlig som den var, men gjorde en del forandringer, både innvendig, på fasade og høynet bygget med 4 fot. 
Man kan se på bilder fra banken at på den tiden sto kontorpersonalet ved sin «kontorplass». 
Sparebanken hadde sine lokaler i 1. etasje, i 2. etasje bodde kasserrer Claus Mathias Nielsen. 
A/S Tønsberg Handelstand kjøpte gården i 1915. De solgte samme år en sjøbod med brygge til Tønsberg Kommune. I 1852 solgte de enda en part til kommunen. Bygningen ble i 1915 ombygd etter tegning av arkitekt Fredrik Pettersen, til tre etasjer og fasaden ble igjen forandret. På ombyggingen var det et overslag på kr. 44 500, minus varme og sanitær. 
Byggmesteren forliste så mye på arbeidet at foreningen kompanserte han av billighetshensyn med ytterligere kr. 10 000. 1. etasje ble innredet til kontorer, pensjonat i 2. etasje, forenings- lokale og festsal i 3. etasje. Bygningen ble innviet 28/1 1918. I bygningen var det litt pensionatdrift 1920-30.1 1930 var Marie Kristoffersen og Kristine Kjeldsen vertinner.
På 30-tallet ble en del forandringer. I tredje etasje ble det en leilighet og foreningslokaler. 
Pensjonatdriften ble nedlagt. I andre etasje ble det restauranten Eldre Handelstand. Her hadde tyskerne mye festing under krigen. En liten historie:” Tyskerne hadde god tilgang på tobakk, så etter festene ble det mange sigarettsneiper i søpla. Ungene i gata samlet sneipene, frigjorde tobakken og solgte det til de voksne. ” I første etasje var Tønsberg Havnevesen, som vel het Havnekontoret i begynnelsen, fra senest 1920 til 1949. Her var også Tønsberg Dampskipsselskap, som vel var eid av Per(Peder) Johannessen. Han ga kr. 10 000 til foreningen ved innvielsen av lokalene.
Andre som har hatt tilhold i bygningen er: Folkeregisteret 1920-30, overrettssakfører P. 
Knutsen 1919-30 og lignings-kontoret fra senest 1911 til 1932. Spedisjonsfirmaet Butler Wang A/S startet 1871, flyttet hit i 1932 og var hertil 53, flyttet da til nr. 36.37
Tønsberg Agentur var her fra 1946 til 1968. Firmaet ble startet av Otmar Kvæme i 1937/38. 
Han hadde vært ansatt hos Thorvald Gran. Da han sluttet der, fikk han med seg alle agenturene Sverre Ryen Tobakksfabrikk i Oslo, Kiellands Fabrikker i Oslo og noen mindre agenturer. Under krigen ble det flere agenturer, A/S Denofa og Lilleborg fabrikker (vaskemiddel) og kolonialgrossistfirmaet Joh. Johannson med kaffeerstatning og sukker. 
Ekspedisjonsfirmaet Brødrene Hotvedt hadde kontor her fra 1962 til 72, flyttet da til 36b. I 1953 startet Ove E. Kvæme eksport/importfirmaet Nortons. Eksport for norske fiskeprodusenter og import av gullklokker fra Sveits.
Rundt 1950 arrangerte Tønsberg Agentur/ Lilleborg Fabrikker festaften for kjøpmennene i møtelokalene. Senere også Tønsberg Agentur/Konserv A/S (hermetikkfabrikk). Restauratør i Handelstand var Jonas Larsen.
Etter krigen arrangerte handelstanden juletrefester for barna her. Det var gang rundt juletreet og leker bl. a. «tyven, tyven». Det ble servert kaker og brus og til slutt en pose med noe godt i, det gjorde stor lykke, for etter krigen var det ikke så mye ”godterier”å få kjøpt.
I bakgården lå det et toetasjes leilighetshus. I husets siste periode bodde vaktmesteren her. På denne tomten bygde tyskerne et svært tak som sto på påler, under her lagret de halmballer. 
Både tak og halmballer var her noen år etter krigen. Inne blandt disse halmballene var det etter krigen en av byens «orginaler» som bodde. Halmballene var også en yndet lekeplass. Bl.a. kriget vi med sprettert og «papirkramper», som vi lagde av tykt papir fra Olafsens bokbinderi.
Tønsberg kommune kjøpte eiendommen i 1972.
Det var meningen at handelstandens hus skulle bevares, men da huset som var bygd på påler begynte å sige, måtte det rives, som alt annet på tomten. Det skjedde i 19

Nedre Langgate 41

På den andre siden av Nedre Langgate og på nordsiden av Gjerløw Meyersgate er det i dag år 2005 bare en åpen plass.
Denne tomten har hatt samme eiere som nr. 36 fra 1767 til det i 1863 er skjøte fra Henrik Holst til Tønsberg Kommune. Samme år makeskifter kommunen med Johan Petter Helin (matr. 152) Dette gjorde vel kommunen for å sikre seg tomt i Møllegaten. 
Det var ennå ikke bestemt plasseringen av det nye rådhuset som skulle bygges. Tidligere nevnt under nr. 43.
Han var født 22/4 1827 i Fredrikshald (Halden). Johan Peter Jørgensen Helin kom til Tønsberg i 1842, for arbeide som garver for Antonette Walbom. Hun var enke etter Ole Walbom som bodde i Nedre Langgate nr. 40-42. Der bodde vel kanskje også Helin. I 1865 bodde Helin her med sin kone, sønn og tre døtre, tjenestepike og barnepike. Hans kone Charlotte Sophie født i 1823, foreldre var garver Carl Johan Steenberg og Pemille Olsdatter. 
En av fadderne var Antonette Walbom. Johan Petter Helin døde nyttårsaften 1866, 39 år gammel. Ved branntaksten i 1867 var det hans enke. Sofie Helin var tilstede ved taksten. Etter siste takst 19/12 1864 var huset blitt innredet i 2.etasje, med syv malte, dels tapetserte værelser med seks nye kakkelovner og en komfyr, samt spiskammer og kjøkken. I et hus i bakgården var det et hus, her var garveriet. Garveriet drev hans kone i 1875. Hun var også handlende. Hun bodde i 1.etasje sammen med sine tre barn, sønnen Carl var handelsbetjent. 
Det bodde tre familier til i huset. Eiendommen gikk vel etter hvert over til sønnen38
Karl Helin, som bodde her i 1900. Da bodde også Haakon Pedersen kontorbetjent ved agenturforretning, han overtok vel denne eller startet i 1917 agenturforretning i Storgaten 22. 
Karl Helin solgte i 1900 til kjøpmann Anton Martinius Larsen. Han var født 1862 i Stokke, og bodde før 1900 lengre syd i Nedre Langgate, i nr. 3. Han bodde sammen med sin bror Ludvik Kristians familie. De leide hos Karl Petter Hytten. Her i nr.41 hadde Anton Martinius Larsen allerede startet assortert manufaktur og kolonial og skipsprovisjon i 1895. Han solgte i 1917 til Samuel Egtvedt. Dette er vel den Samuel Egtvedt som i 1900 bodde i Andebu, og er gårdbruker og handelsmann. Egtvedt hadde eiendommen i tre år, solgte til kafevert Kristian Stulen i 1920. Året 1917 flyttet kolonialhandler Ole Larsens etf. H. Haug fra Storgaten 28, og startet opp her. Han drev sin forretning her til 1922.
I 1917 var Tønsberg off. arbeidskontor her. To år tidligere, i 1915 hadde Kristian Gunnerød skredderforretning her med fem personer, dame og herreklær. Familien Gunnerød har drevet med søm her helt til 1948. Stor aktivitet har det vært i dette huset, det var to forretninger på en gang. 1922 driver Chr. Olsen lær og skomakerartikler en gros. Einar Selvig har i 1926 spesialforretnig i vekter, butikk og kontormaskiner, han var her så sent som 1948.
Kolonialdriften går videre, Hans Kjølsrød drev her fra 1926 til 1932, sammen med sin bror. 
Wilhelm Nilsen kjøpte gården av Samuel Egtvedt i 1938, men hadde drevet kolonial her siden 1933. I det tidligere garveriet i bakgården var det blitt stall, som bøndene benyttet til sine hester. De solgte og kjøpte varer i Nilsens butikk. Det ble lite handel med bøndene under krigen, lite handel var det ellers også. Det var ikke lønnsomt å drive kolonial med en kolonialhandler på hver side. Han solgte derfor eiendommen til Finn WaUe i 1941. 1945 solgte Walle eiendommen til Erik Spæren, som året etter solgte til Per M Hjelde.
August Sandberg bodde i 1931 i Nedre Langgate nr. 6, og var da handelsreisende. Han startet sin butikk Sandberg Aug. A/S med papirrekvisita og trykkeri her i nr. 41 i 1934 og var her til 41, da ble butikken flyttet til torvet. Etter Sandberg kom Tønsberg Agentur A/S hit, var her noen år under krigen, flyttet sener til nr. 34. I 1948 startet Tønsberg Presstøperi v/ Kurt Schweder, og var her til 1950. Det var vel i bakgården. Ca. 1950 flyttet Per M. Pettersen fra nr. 32 og inn her, og hadde inngang på hjørnet. Han flyttet til Rådhusgaten i 1956. Her flyttet i 1959 Åge M. (Hansen) inn med kontorutstyr og var her til 1978. Her var senere i en kort periode en biljardsalong og en platebutikk. Senere sto vel lokalene ledige til huset brant i 1981.

Nedre Langgate 39

Vi ser mot bryggeområdet, her er det i dag bare nye bygninger.
Tønsberg Kommune kjøpte tomten i 1964 i forbindelse med utvidelse av Nedre Langgate. 
Kommunen har vel vært eier av noe tomteareal nede ved bryggen, for her nede lå det i årene 1930 – 1950 ? en liten murbygning som var offentlig toalett.
I dag er det Tønsberg Kino som ligger her. Om dette bryggeområdet som er både Nedre Langgate 32 og 34 kan vi fortelle.
I 1986-87 fikk Ola H Rasmussen ideen om en kino på brygga i Tønsberg. Han kontaktet Regional Film, som ble drevet av Tenvik og Lokkersten. De ble også interessert i dette. Men det var ikke lønnsomt å drive bare med kino. Det ble et mye større bygningsmasse med plass39
til restauranter og kontorer. Det var KS Brygga Invest som hadde alt klart til byggestart i 1990. Dette ble stoppet av Riksantikvaren. Det var ikke foretatt nok utgraving av tomten. I 1991-92 kom det til forlik om at man kunne bygge, hvis man la en plate ovenpå tomten og bygget huset på den. Bygget sto ferdig i 199?. Bygget eies av KS Brygga Invest, som igjen eies av Ola H Rasmussen og Geir Vinhøg. Her var blitt en kino med tre saler og to restauranter. Nr.l: Brygga Restaurant A/S som idag eies av Cafe Kremmem A/S og Firing Eiendom A/S. Cafe Kremmem A/S eies igjen av Firing Eiendom A/S. Eneeier av Firing Eiendom A/S er Roar Aasen. Nr.2: La Barca Restaurant A/S, som har samme eiere som Brygga Restaurant A/S. Etter suksessen med utbyggingen, tok nye planer form, og i 2002 sto et nytt bygg ferdig, som er ei av KS Brygga Invest. Her ble det foaje til kinoen, som nå har seks saler.
Hans Hansen rådmann i Tønsberg, var gift med Kirsten Lauritzdatter Thue, som døde like før 31/1 1710. Han ble også kalt Hans Hansen Weill døde 25/3 1707. Sin eiendom med brygge, sjøbod solgte han til sin svoger solgte i 1697 Nils Larsen Thue. Han eide gården også i 1699. Han var sønn av sognepresten på Nøtterøy Lars Christoffersen Thue og Annicken Eriksdatter Grønvold. Nils Thue holdt 1697 bryllup i Tønsberg da han giftet seg med Riise Thommesdatter og i 1713 da han som enkemann giftet seg med Magnhild (Magnille) Holst. Han døde i 1733. Kanskje det var han som solgte til Niels Trustrup, som har eid denne tomten. Niels Trustrup var byfogd i Tønsberg fra 1701 til sin død 14/8 1730. Niels Trustrup var gift med Maren Andersdatter Hofineyer. Hun var datter av Anders Leenertsen Hofineyer i Kristiania. Niels og Maren bodde her i Nedre Langgate. 
Han var også byskriver, ble i 1729 lignet i skatt til rdl 3-0. Byfogden eide dessuten en part i skipet ”Anne Kristine”. Han solgte i 1715 sin iboende gård med hus, uthus og sjøbod, det fulgte også med den innplankede urtehaven på oppsiden av gaten, som strakk seg opp til en hauge Laurits Christensen tidligere hadde kjøpt. Kjøperen var Laurits Christensen Schierve. Laurits giftet seg i Vår Frues Kirke i 1707. Han og hans hustru Anne Sørensdatter ble gravlagt 19/2 1718. Laurits var 40 år og 6 mnd. hustruen 49 år og noen dager.
Laurits Christensen Schierves eiendom ble solgt på offentlig auksjon til Jens Powelssøn Smith. Han var løytnant til sjøs, da han giftet seg i 1714 med Else Nielsdatter Riis. Hun hadde vært gift med Søren Pedersen Holbech. Søren og Else hadde datteren Else Maria Holbech, som var født i Fredericia 1697. Mer om Jens m.fam. i nr.34.. Han solgte 19. juli 1719 sin gård med fri tomt og sjøbod på nedsiden av gaten, og en urtehage som lå på oppsiden av gaten til sin svigersønn.
Nicolas Mathisen Bruun (Niels Madsen Bruun) som allerede bodde der. Han ble født 1696 i Fredercia i Danmark, giftet seg i Tønsberg 17/9 1718 med Else Maria Holbech. Hun var som før nevnt født i Fredericia i året 1697. De kom til Tønsberg og han avla borgereden 21. februar 1719. Nicolas Bruun drev som kjøpmann i byen, bruker noe trelast samt småkram og husnæring i 1722. Han hadde kjøpt Søndre Sande på Nøtterøy i 1721, og drev selv gården til han døde i 1727. Han ble gravlagt 30/4 1727 i Fredericia. Hans enke ble i 1729 lignet til 3 rdl. 
Den 6/9 1731 giftet enken Else Maria Holbech seg med Jacob Sørensen Schoug. Han avla borgereden 10/4 1733. Han drev handel, og ble vel etter giftemålet den nye eier. Han var død før 1743, da står det i skattemanntall for dette året at Else Marie avd. Schoug er en fattig enke og undertiden ernærer seg med brødbaking. Eiendommen ble solgt på auksjon 19.mars 1746. Kanskje Else Marie Holbech bodde der videre, hun ble begravet 16/5 1755 i Tønsberg. Kjøper var Else Marias sønn Mads Nicolaisen Bruun. Personalia er nevnt under nr. 34. Mads Bruun solgte 30. august 1755 til sin svoger40
Jonas Michelsen Wulf, var sønn av Michel Pedersen Wulf fra Melsom og Johanna Jensdatter Colstrup. Jonas Michelsen var født ca. 1727 på Melsom i Stokke. Han giftet seg 6/12 1749 med Inger Kirstine Bruun f. 14/2 1727. Jonas Wulf ble skipper og reder. 1 1756 var han eier og fører av skipet «Kirstine”. Han gjorde vel som flere andre skippere, importerte varer for egen regning fra England, Holland, Danmark og hertugdømmene, og drev handel med varene i Tønsberg.
Hans Christensen Føyen kjøpte eienommen på auksjon 19 juni 1762, og betalte 700 rdl. Han var født 1735 på Søndre Føien, foreldre var Kristen Hansen Føien og Dorte Olsdatter Ulvø. 
Branntakstprotokollen for 1767 viser et sidehus (skur og bod) og sjøbod. Hans Christensen bygde kanskje disse sjøbodene, vognhus, tobakksspinneri m/m. Han hadde tobakkspinneriet «Tønsbergs Tobakfabrik» i gang 1770 med Peder Grønvold som mesterspinner, Peder døde 48 år gammel i 1783.
Hans Christensen kjøpte gården Ørsnes på auksjon i 1789 og hadde den til 1817. Han var gift tre ganger. En av hans stedøtre Marte Henrikka Hanche ble gift med Jakob Falck. Det var han som kjøpte Ørsnes i 1817. Hans Christensen bodde på Ørsnes til han døde i 1827.
Når det gjelder Nedre Langgate 32, ble det 20. mai 1796 tinglyst at Hans Christensen solgte til sin sønn Christen Hansen matr. nr. 149, med alle tilhørende brygger, sjøboder, hus, uthus og en tobakksfabrikk med tobakkspresse og annet utstyr. Det hørte også med med en urte og frukthage på oppsiden av Nedre Langgate, som siden ble nr. 39. Her hørte med to skjøter kjøpt av Ole Rasmussen t.3/9 1770 og 1.15/4 1771 og skjøte kjøpt av N.H. Thrane t.5/10 1778.
I 1801 bodde tobakksfabrikant Christen Hansen Føyen her med sin kone Anne Margaretha f. 
Henne, men ingen barn. Anne, hennes søster og 16 år gamle Nicolea Cathrine Henne bodde her, samt et pleiebarn, gårdsgutt og tjenestepike. I 1797 var Christen Hansen skipper på Halvor Eliasens skute «Stadt Tønsberg», denne ble han senere medeier i. Christen begynte i 1805 et rederi med skipet «Margretheme” I 1807 var det åtte bygninger på eiendommen, et toetasjes tømret våningshus lå til gaten, størrelse ca. 6,9 x 19,5 m. med 13 værelser. En enetasjes tømret sidebygning i vest til kjøkken med bakerovn. En uthusbygning av tømmer i vest til stall og fjøs. En tømret enetasjes bygning på samme side til tobakksfabrikk. Et bindingsverks vognskur på vestre side av forrige bygning. Et bindingsverks vedskur på østre side av fabrikken. To enetasjes sjøboder av tømmer og bindingsverk. Christen døde i 1815, hans enke Anne Magrethe Christensen Foyn, f. Henne ble eier da. Det var hun som i branntakst for 1837 er oppført som eier av et toetasjes tømmerhus med kjeller, som lå vendt mot gaten, størrelse ca. 20,1 x 7,6 m. Sidehuset med bryggerfunksjon lå der fortsatt. I tillegg en drengestue, stall, tobakkspinneri og vognskur på vestsiden av tomten. En låve lå på nordsiden. 
På hennes tobakkspinneri produserte i 1833 mesteren med åtte daglønnere og andre på tobakkspinneriet 7000 pd. skråtobakk og 5600 pd. tobakkstilker. Anne Magrethe Foyn hadde eiendommen til sin død i 1857. Tobakkspinneriet kom senere i Ditlef Hvistendahls eie og senere til hans svigersønn J. H. Christiansen. Den ble i familiens eie til 1929, da den ble overtatt av et aksjeselskap med A. Sæthre som disponent.
Karen Andrea Zachariasen kjøpte eiendommen av dødsboet, og solgte samme år denne industri og håndverksgården til konsul Johan Henrich Christiansen. Han var både kjøpmann, verftseier, reder og sparebankdirektør m. m. Han hadde ca. ti skip på det meste.
Nedover mot sjøen lå det en bod hvor Andersen hadde sitt seilmakerverksted i 2. etasje, i l.etasjets primitive lokaler lå tobakkspinneriet. Videre var det bryggerhus, drengestue, vognskjul, uthus og to sjøboder. Han eide denne eiendommen i 53 år.41
Tønsberg Sparebank hadde fra sin åpning 8. mars 1847 sine første lokaler her i Nedre Langgate 32. Sjømanns-foreningen leide også lokaler av enken Anne Magrethe, begge leietageme var her da Christiansen overtok. På eiendommen var det et toetasjes hovedhus.
Da Christiansen som solgte i 1910 ble eiendommen delt i to. Nedre del med sjøboder og brygge ble solgt til Tønsberg Havnevesen. De gamle pakkhus på havnevesenets tomt ble revet og nytt lagerskur ble oppsatt.
Helfred Hansen kjøpte øvre del, hvor han startet en forretning i kolonial, vin og skipshandel i 1896. Han er nevnt i folketellingen 1900 som kolonialkjøpmann og bodde da i Nedre Langgate 45. Helfred Hansen hadde i tillegg utstrakt leveranse til skip i inn og utland. Han drev her på hjørnet Nedre Langgate – Gjerløv Meyersgate i mange år, helt til han flyttet opp til Conradisgate 7 i 1934. I den søndre delen av bygningen var det lille hyrekontoret til Henriksen, hvor det var forhyring av hvalfangere i 1920-30 årene. Carl Gram hadde hyreagentkontor her minst fra 1912 til ca. 1933. Helfred Hansen solgte eiendommen til byggmester Ole Skjæggestad i 1941. Han solgte eiendommen i 1946 til John Hagemann, som i 1959 solgte den til Sverre Henriksen. Her hadde i begynnelsen Sverre Henriksen kontor i 1932? Ved siden av Helfred Hansens butikk, og drev i tobakksvarer. Senere drev han som grosserer i kolonialvarer helt til bygningen brant. Drev senere i noen år i nr. 24.
Det var en voldsom brann i huset natt til 19/7 1963. Huset brant ned til grunnen, og ble aldri gjenoppbygd. Per M. Pettersen var her fram til 1952, solgte vaskerianlegg og fyringsanlegg. 
Han var representant for kjøleanlegg. Før det var alminnelig med frysebokser i hjemmene, hadde Per M. Pettersen utplasserte ”frysehus” i Tønsberg og omegn. Her var det mulig å leie små frysebokser.

Nedre Langgate 39

På andre siden av Nedre Langgate ligger nr. 39 som strekker seg langt oppover langs Gjeløw Meyersgate. Her er idag «Fried chicken house” en grillbar som åpnet høsten 2003. Den overtok etter ‘’Byssa” et spisested, som startet 1992, og sluttet i 2003.
Det var de samme eier her som i nr. 32 til 1856. Andre som bodde i dette området i 1697 var skredder Laers Christensen, Maren Axeldatter enke etter Truels (Tommesen?) og Christoffer Andersen som muligens eide tomten på oversiden. Laurits Christensen Schjerve kjøpte tomt her før han kjøpte Nedre Langgate 32. Det var vel her det lå en ”gammel waaning” som ble kalt Laurits Christensens hus. Niels Sørensen Holbech kjøpte dette i 1722 på auksjon etter Anne Joensdatter, som døde 1721 lOOår gammel. Han solgte huset samme år til sin svoger Nicolay Bruun. 1 1856 kjøpte Johan Henrik Christiansen Nedre Langgate 39.Han var født i Sandefjord 1823, sønn av Anders Christensen Goen og Anna Cathrine Trebler(dansk). Her hadde han sin forretning. 
Som skikken var da, allehånde varer fra kom og smør til jernstenger og sålelær. Han hadde allerede i 1852 startet forretning, kanskje det var i disse lokalene. I 1862 skutene ”Bessel”, ”Cort Adler”, ”Karen Johanne” og ”Trækfuglen” og i 1864 eide han ni skuter. I 1868 hadde han bl.a. ei skute som kom fra England med lintøy, klær, bl.a: Dameklær, kjoler og ulltøy. 
Han var også med i komfarten fra Russland, komet solgte han i sin egen forretning.42
Da han giftet seg i 1858 med Mathilde Georgine Hvistendahl, flyttet han inn i her i nr. 39. 
Han ble tysk konsul før 1865, da bodde kjøpmann og reder Johan Henrik Christiansen her sammen med familie, husjomfru og tre tjenestepiker. Han var med i bystyret, medlem av formannskapet og flere andre offentlige verv. J. H. Christiansen flyttet til gården Løkken i Farmannsveien i 1872.. I 1875 var det en fløybygning på denne tomten som var eid av tobakspinder Samuel Christian Tufte. Det var skjøte fra J. H. Christiansen i 1877 til M. Andresen på denne eiendom oppførte gård, likeså en del av ovenfor liggende. 
Eiendommen ble solgt på auksjon til seilmaker og skipsreder Hans Christian Andersen i 1883. Han ble født på Skallestad 1825; foreldre var matros og gårdbruker Anders Andersen og Kristine Nilsdatter. Hans Christian var seilmaker da han giftet seg i 1860 med Lovise Emilie Johannessen. Han flyttet til Tønsberg i 1858; bodde i 2. etasje i nr.39 allerede i 1865. En familie i 1. etasje og en familie i fløybygningen. I 1883 startet Ole Svendsen, som var fra Ramnes, manufaktur- og kolonialforretning. Det var kanskje her, for det finnes et bilde fra ca. 1902 med Ole Svendsens reklameskilt på nr. 39. Svendsen flyttet til Storgaten 45 i 1911. I 1900 er H. C. Andersen enkemann og bor her og har husholderske. Det er muligens han som har lærforretning i 1899. Han solgte til Alfred Andersen i 1910.
Det var skjøte fra Alfred Andersen til fotograf A. Mathisen i 1919. Han drev fotoatelier i 1. etasje fram til 1932. Mathisen bodde sammen med sin familie i 2.etasje. Han flyttet sin forretning til Torvgaten. Familien Mathisens fotoforretning flyttet videre til Stoltenbergsgate. Forretningen holder i dag til i Fayesgate 5.
Anders Hotvedt – skredder Edvard Sjue kjøpte eiendommen i 1923 av A. Mathisen, og solgte den videre til Albert Andersen samme år. Albert Andersen begynte sin forretningsdrift i nr. 35 i 1918. Han flyttet hit til nr. 39 og startet detaljforretning i kolonial, mel- og fedevarer, frukt, hermetikk og sjømannsutstyr m/m i 1925. Forretningen ble etter hvert en stor leverandør av fiskeutstyr, småbåtutstyr. Begynte også salg av småbåter. Forretningen hadde vel sine faste kundekretser, en for kolonialvarer og en for alt armet, bl.a. ungene i «gata” som kjøpte fiskeutstyret sitt her. 
Flere av kundene var familier til hvalfangere. Konene handlet ofte på bok og betalte regningen når hvalfangerene kom hjem fra sjøen. Familien Herholt Andersen sto for driften av forretningen mesteparten av tiden, men den ble på slutten utleid som kolonial frem til 1980. 
Da overtok Blomsterhallen, senere Det grønne hjørne som var her til 1992. Dette året startet «Byssa» her.
Herholt Andersen startet i 1933 fabrikasjon av fiskeredskaper i alle størrelser og modeller, samt båtutstyr i rustfritt materiale. Fabrikken beskjeftiget i 1949 35 mann. En del arbeid ble utført i den store bygningen som lå nederst i Skipsgaten. Fabrikken ble flyttet til Slagen, men 1960-61 flyttet den inn i nye lokaler i Nedre Langgate 8 b. Her har de idag alt en båteier trenger («og ikke trenger”) adressen er i dag Ollebukten 4. 1 1939 og 1941 hadde seilmaker P. Kristoffersen verksted i den øverste enden av huset. Videre i denne delen av huset var ”Små-industrikontoret fra 1939 til 1955. Trygve Spiten som drev med kontormaskiner m/m var her 1946 til 59, flyttet da til Storgaten”/ følge telefonkatalog fra denne perioden” På 1980-tallet har det vært en platebutikk, en nøkkelsliperbutikk.
I 1987 startet en tverrkirkelig gruppe et tilbud, som het ”Ungdom i oppdrag”. De hadde også en kafe. Kafeen er fortsatt her og heter nå «Mattheuws House” i de samme lokalene som Mathisen hadde sin butikk. Den tverrkirkelige gruppen drev frem til 1995, da overtok «Betania” alene. Mattheuws House blir drevet av på frivillig basis. Den er til hjelp for rusmisbrukere og andre vanskeligstilte. Tilbudet har vært åpent ca. 2 dager i uken. Her serveres gratis mat. Tomt og bygning eies fortsatt av Albert Andersens etterkommere.43

Nedre Langgate 30

Vi går nå frem til Rådhusgaten. Her ligger Lauriz Musikkbar, øverst i en rekke med gamle bygninger helt ned til bryggen.
Peder Laersen eide muligens denne eiendom i 1697. Dette er muligens Peter Schierve, onkel til Anders Schierve.
Ved salg av Nedre Langgate 32 i 1715, så bor det i nabogården en skipper ved navn Hans Hansen, som er denne gården, (nr.30). Rådmann i Tønsberg, var gift med Kirsten Lauritzdatter Thue, som døde like før 31/1 1710. Han ble også kalt Hans Hansen Weill døde 25/3 1707. Sin eiendom med brygge, sjøbod solgte han til sin svoger solgte i 1697 Skipper Hans Hansen førte sitt skip ”Engel Raphael” i 1711.
Anders Christensen Schierve kjøpte på offentlig auksjon i 1717 en eiendom med tre lofts bygninger, som skipper Hans Hansen hadde eid. Eiendommen^4j lå mellom hans bror Laurits gård og rådhusgaten. Minus Hans Michelsens lille tomt med hus/SJ som også hadde strandtomt.
Eiendom B solgte Hans Michelsens enke Ellen Andersdatter og barn, løitnant Andreas Duus, på egne og sine søstre Christenie og Cathrine Maria Duus, svogere Cornelius Duus og Poul Duus, som de hadde arvet. Det var en gård med hus og bygning, jord og gårdsrom med brygge og bryggeplass. Eiendommen gikk fra øvre siden av huset og til moldbakken.ble solgt i 1724 til Soren Christensen Bredstrup. Han var gift med Aasle eller Ursula, datter av feltbereder Rasmus Sørensen, Melsomvik. Familien kom kanskje fra Danmark eller Tyskland, da Rasmus hadde familienavnet Gjesman (Getzmann). Søren var småskuteskipper, seilte med et lite fartøy på 7 1/2 lester. 1 1729 betalte han 1 rdl i skatt. I skattemanntall 1743 står det at han ikke har noen formue, betaler bare 8 rdl. i kopskatt. Han kjøpte 1749 huset sørpå Stranda i Melsomvik av Lars Jenssen. Det var vel derfor han solgte eiendommen i Tønsberg 3. oktober 1750 til skipper Ole Rasmussen. Han solgte 15/4 1771 sin eiendom Nedre Langgate 30 til kjøpmann Nicolai Thrane. Dette var vel Nikolay Holbeck Thrane. Nicolay Thrane giftet seg i Tønsberg 1756 med Anne Bolette Dorotha Rhode. Han var noen år med i borgerstyret til hans død i nov. 1786, han var da 59 år. Den 18/8 1778 blir det tinglyst at Thrane hadde solgt til Hans Christensen Føyen.
Eiendom (A) Det var her Anders Schierve hadde sin gård og bodde. Eiendommen ble delt i to deler da han i 1737 solgte tomt og et stykke jord ved stranden£4a) som lå mellom nevnte Søren Bredstrup og (Rådhus)gaten ved Jens Rasmussen til Søren Christensen Bredstrup.
Eiendom (Ab) som lå mellom Søren Bredstrup og madam Else Maria, enke etter Schoug (Nr.32) solgte Anders Schierve 30/1 1745 sin gård med alle hus, sjøbod og brygge med strandplass. Kjøper var Magrethe Maria Berg. Eiendommen strakk seg fra sjøen og opp til gaten, og på sørsiden av husene en urte og frukthave. Det fulgte også med 4 jern kakkelovner samt all nagle og fastmurt innredning. Hun var enke etter Ole Aasmundsen. Margrethe Maria arvet muligens 500 rdl etter Gustavus Bagge. Hun solgte 30. mai 1766 til skipper Ole Rasmussen. Han solgte til Hans Christensen Foyn tinglyst 3/9 1770. Denne tomten er vel i dag innlemmet i Nedre Langgate nr. 32. Han solgte 20. mai 1796 sin eiendom på nedsiden av Nedre Langgate og på oversiden av gaten en urte og frukt hage til sin sønn Christen Hansen Føyen. Disse to tomter ble Nedre Langgate nr. 32 og nr. 39.44
Ole Rasmussen vet vi noe om. Han ble født i 1732. Senere i livet kalte han seg Ole Rasmussen Smith. Ole Rasmussen var skipper på skuten Emanuel både i 1753 og 1763. Ole giftet seg i St. Laurenti kirke 15/5 1753 med Sidsel(e) Cathrine Sørensdatter. Da de giftet seg het en av forloverne Smith. Ole Rasmussen eide jo også nr. 37. 1 1784, 27 april kjøpte han matr. nr. 33, kalt Kongsgården av Ove Gjerløv Meyer. Matr. nr. 33 lå i Storgaten og gikk over det som senere ble Nedre Langgate, helt ned til vannet. De flyttet til denne eiendommen hvor Ole døde 1785, var da 57 år og hadde navnet Ole Rasmussen Smith.
Det fulgte også med 4 jern kakkelovner samt all naglet og fastmurt innredning. Hans kone Sidsel ble født i Tønsberg 21/7 1733. Foreldrene var Søren Larsen og Lisbeth Christophersen. 
Ved Sidsele Cathrines dåp var Major Winds frue (Sidsele Cathrine f.von Bulow) en av fadderne. Sidsel Cathrine solgte 2O.april 1786 eiendommen til Mathias Wilhelm Faye. Hun er oppført som eier av matr. nr. 33 i branntakst for 1797. Der bodde hun også i 1801, hun var da enke og husbond av gården, hadde ingen husnæring og var 67 år gammel. Sidsel Cathrine døde i 1813.
Eiendom (Aa) solgte Ole Rasmussen, undertegnet 24. november 1780. Kjøpere var Mathias Samuelsen Foyen og Andreas Samuelsen Føyn. 1756-1820. I 1791 tinglyses at Andreas solgte sin del til broren Mathias Samuelsen, som står som eier i branntakst-protokollene fra 1787 og fram til og med 1807. Han var da eier av en tømret og stentekt toetasjes bygning på vestre side av gaten ved vannet 9,1 x 13,2 m. til sjøbod, som var eneste bygning på denne tomten.(30e) Mathias S. 
Føyn f. 1756 d. 1820, sønn av Samuel Føyn og Catharina Lemvig. Etter farens død i 1786 ble Mathias eneeier av gården Teie på Nøtterøy, som han gjorde i skikkelig stand. Mathias var både reder og skipper. I mange år seilte han som skipper til England med trelast fra egen skog, og hadde med seg kjøpmarmsvarer tilbake som han solgte i sin forretning her i Nedre Langgate. Det er skjøte fra Mathias Foyn i 1815 til sønnen Samuel Foyn, som var rittmester og grosserer. Han ble født 1786 og døde 1854. Samuel overtok også Teie etter sin far, som sin far drev han forretningen i byen. Ny eier fra 1858 er Niels Bugge. Neste bod som ble bygd på denne eiendommen, var øverste bod som ble bygd 1856-1859.(30c) Den ble opprinnelig bygd som en frittliggende bygning. Det var en bygning av bindingsverk, bordkledd og tegllagt, 5,6 x 14 m. innredet til pakkbod både i Log 2.etasje. 
Om det var Samuel Foyn eller Niels Bugge som fikk bygd den boden er uklart. Sjøboden var blitt påbygd noe.
Det var branntakst i 1863 på grunn av ny bod, som var bygd mellom årene 1859-1863.(30b) Det var en toetasjes pakkbod av bindingsverk, bordkledd, tegllagt og malt, 6,9 x 18,3 m. med tre pakkboder i 1.etasje og komlofter i 2.etasje og loftetasje. Den var bygget inntil sjøboden. 
Den siste boden for å bringe dem til et bygg, ble bygd ca. 1867-68.(30b) Det øverste huset ble bygget før 1875, da er dette Bugges kontorbygg, det bor tre handelsbetjenter i huset.Det var muligens her nede i sjøbodene i nr. 30 Nils Bugge i 1852 åpnet sin forretning med jernvarer, sjømannsutstyr og kolonialvarer, og drev bakeri ved siden av, bakeriet var i Nedre Langgate 37. Bugge startet tidlig med fangstskuter på Grønland, så han brukte vel sjøbodene i forbindelse med sin sjøfart. Nils Bugge døde i 1897, hadde vel da flyttet mesteparten av virksomheten til nr. 26.
Niels Bugge hadde disse seilskipene: Aurora Bark 1884-1895 Robert Bark 1884-1891 Christiane Brigg 1888-1890 Talisman Bark 1884-1903 Frithjof Brigg 1884-1903 Tønsberg Bark 1884-1889 Heclga Bark 1896-1898 Vega Ss. 1886-189645
Ilmator Bark 1896-1906 Victor Bark 1884-1892 Det ble tinglyst skjøte på eiendommen fra Niels Bugge til Brødrene Pettersen i 1901. De begynte allerede i 1894. De drev stor bondehandel og godt assortement i jemvarebransjen, og med isenkramforretning i det lille huset, som sannsynligvis ble bygd ca. 1900,(30a) men det er et hus på denne plass allerede i 1868. Fra bodene i 2. etasje hentet de varene ut gjennom «dører» som vendte ut mot gårdsplassen. Det var staller for bøndenes hester i en liten bygning som lå mot Rådhusgaten.
I sjøboden nede ved feijestedet, var det på 1930-tallet to små butikklokaler. Inngangspartiet som var fra Rådhusgaten var formet som en V. Marsjandisehandler Strøm til venstre og i kiosken til høyre som het «Savoy» var Haraldsen. 1 1936 overtok Georg Bjønnes kiosken, som vel fortsatt het «Savoy», så også i 1952. Eier var da Kristen E. Christensen. Neste bruker var Brødrene Hotvedt, som ved siden av kioskdriften, startet sitt ekspedisjonsfirma her på bakrommet.
Brødrene Pettersen solgte i 1931 bryggen utenfor deres eiendom til Tønsberg Havnevsen.
Det var tinglyst skjøte fra Brødrene Pettersen i 1949 til Erling Garbo i 1949. Garbo hadde muligens kjøpt noe i 1941 og resten i 48. Garbo overtok driften av firmaet, men beholdt navnet Brødrene Pettersen. Firmaet opphørte i 1974-75. E. 
Garbo solgte til Tønsberg kommune i 1975, so fortsatt eier tomten. Den lille bygning som var butikk ble 5/8 1978 flyttet tre meter inn på tomten p.g.a. gateutvidelse.

Nedre Langgate 30A

I 1978 var det skjøte på dette huset med festekontrakt fra 1980 til A/L Småindustrikontoret.
Neste eiere er dagens eiere i 2004 Jørgen Erland Pettersson, Ragnhild E Pettersson, Håkon Svennik Pettersson og Hege Elisabeth P. Lydersen. Bygningen avertert til salgs juni 2005 for kr. 2 190 ooo.
Etter at Småindustrikontoret sluttet, ble det restaurant her. Restaurantens første navn var «Huset». Dagens (19/4 2003) restaurant «Lauritz Musikkbar» eies av Sjøboden Restaurantselskap A/S som eies av Tønsberg Holdingsselskap, som eies av Jack Lislebø.
Nedre Langgate 30 B eies i dag 2003 av tannteknikker Martin Kirsebom og gullsmed Brynjulf Hernæs. Det var de som i 1979 overtok bygningen vederlagsfritt, kr.l, mot å holde bygningene i orden. Her hadde de tidligere sin praksis. Da Hernæs sluttet, overtok gullsmed Bjørn Solum praksisen, han har også sluttet. Etter Kirsebom sluttet var tanntekniker Terje Larsen her. Her var i 1983 en hudpleiesalong, Beate Badski. 1 1985 overtok Karis Hudpleie og Skjønnhetssalong, var her til 1994. Her i 30 b var kontoret ”Interiørstudio’\ 1982-83.
I 2.etasje var det frisørsalong, Rigmor Gustavsen i 1983 – 86. Ny salong, Frisørloftet, Sissel Larsen 1987 – 1999. Det ble forandringer, restauranten Baku startet i begge etasjer.
Nedre langgate 30 C Otmar Gravdal a/s fikk i 1980 vederlagsfritt, kr.l denne bygning. Bygningens verdi var satt til kr. 10 000. Han skulle bruke det til dynelager. 1 1982 ble den solgt for kr. 80 000. til Per Frank Botten. 12. etasje har tannlege Bjørn Oppedal sitt tannlegekontor i 2005, har vel vært her sin 1980.46
1 1. etasje var i starten Vevloftet her så sent som 1988.
Karis Hudpleie og Skjønnhetssalong flyttet fra 30 b og hit i 1994, er her fortsatt i 2005. Her er også en fotpleiesalong.
Nedre Langgate 30 D er på oppsiden av «Havariet». Eier av denne delen er idag Vestfold Fylkesmuseum, som fikk denne vederlagsfritt i 1979. Alle de som fikk bygningene vederlagsfritt, måtte betale kr. 1, da det ikke var lov å gi bort bygningene. De måtte forplikte seg til å restaurere bygningene. Her har Riksantikvaren hatt tilhold fra 1988 Den første tiden fra 1979 hadde møbeltapetserer Johs. Nordahl eft. a/s en del av lokalet. Firmaet flyttet hit fra Nedre Langgate 28, en sidebygning som ble revet for å få plass til «Britanniagården». Her i nr. 28 hadde Johs Nordahl A/S vært 2-3 år. Firmaet flyttet i 1986 fra nr. 30 D.
Nedre Langgate 30 E er den eldste sjøboden, og ligger til bryggen. Bygningen gikk vederlagsfritt (kr.l) til Jørn Smedby i 1979, verdien var satt til 10 000. Her skulle settes igang en form for maritim virksomhet. En tid ble det drevet med snekkerarbeid her. Bygningen, med tegninger for restaurering, ble i 1984 solgt til Harald Krogh-Hansen. Etter at H. Krogh-Hansen overtok, var det i 1. etasje fysioterapi, og doktor Schjeldrup. I 2. etasje var Radio Sjøboden. Ole Morken var en av iniativtageme til å starte Radio Sjøboden. Det var en vennegjeng som dannet et andelslag. Nyttårsaften 1984 fra kl. 2400 til kl. 0200 hadde radioen sin første sending. 3/4 1985 startet den vanlige driften. Det ble en kulturradio, som også baserte seg på nyheter. Lokale kunstnere ble mye benyttet. Etter hvert ble det mye forstyrrelser fra støy i bygningen, seilmakerverkstedet og restauranten «Havariet». 10/10 92 flyttet Radio Sjøboden fra Nedre Langgate til St. Olavsgate. Ca. 250 personer har vært innom Radio Sjøboden og 15-20 av disse har senere arbeidet i NRK. I bygningens 3. etasje var seilmaker Lasse Jessing.
De som nå holder til i sjøboden er restauranten «Havariet». Kioskene forsvant og hele lokalet ble ombygd, og restauranten startet i april 1990. Dagens eier er: AdelkranzA/S.

Nedre Langgate 37

Ligger på det nordøstre hjørnet i krysset Nedre Langgate – Rådhusgaten.
Isak Coldeweys har eide hjømetomten her. Det var kanskje av Coldewey Niels Hansen HofVywpte noe av eiendommen, som han eide allerede i 1715. Løytnant Isach Coldewey døde i mai 1717. Hans enke ( Rigisa Regesa Riis) hennes navntrekk var Rigisa da hun den 28/5 1720 solgte et gammelt trehus, som lå på sørsiden av Niels Hansen Hofs iboende gård. Huset hun solgte lå på hjørnet av Nedre Langgate og Tverrgaten. Han ble i 1714 anmodet om å ta borgerskap. Om han det gjorde er ikke kjent, for ved kontroll som var i 1720, var han ikke blant borgerne. Niels kunne sikkert lese, for i skiftet etter ham var det flere bøker. 
Han døde 11/3 1721 og etterlot seg to gutter Hans 15 år og Joen 9 år gamle og enken Sofie. De ble eiere av denne eiendom hvor det var både nye og gamle bygninger. 8 juli 1722 undertegnet hun et lån hun måtte oppta i forbindelse med huset. Om henne står det i 1722 at hun er en fattig enke kun med en slett og ringe husnæring, lignet i 1729 til rdl 1-2. Den 28. mai 1745 lånte residerende kapelan47
Jens Muller 200 rdl. av Hans Larsen Seeberg, for å betale den nylige kjøpte hjømetomten av Madam Sophie Hof. Han ble f, 9/8 1711 i Skjelskør, Danmark; sønn av Caspar Muller og Anna Maria Kierulf. Kom i 1734 til sogneprest Fayes hus. I 1736 ble han personellkapelan hos Faye og giftet seg samme året med datteren Christence Catrine, som døde allerede i 1745. 
Vice-pastor og residerende kapellan Jens Muller giftet seg 1746 med Karen Clarine Samsing, død 1790. Her bosatte de seg. Tomten strakk seg opp til Gabriel Christiansens enkes gård, som 23/12 1746 ble totalt nedbrent. Etter stor innsats fra byens sjømenn ble ikke Miillers gård skadet, selv om høyloft og vedskjuil lå vegg i vegg. Jens Muller som nå var blitt sogneprest til Vår Frue og Laurenti kirke. 1 1753 var han sogneprest til Slagen og Jarlsberg presteskap og bodde her. Han var i København i noen ganger, der ble noen av hans skrifter trykket. I kirkeboken 10 mai 1773 står det: Jens Muller ble bragt til hvile i hans hjem og begravet i søndre kirke i en alder av 63 år. Han hadde allerede 21. juni 1753 solgt til skipper Ole Rasmussen» Da Ole overtok, var det gårdstun, hage og flere hus på eiendommen. Eier av matr. 147 i 1767 var fortsatt Ole Rasmussen, men det var Ole Grønvold som bodde der. Peder og Ole Grønvold hadde et tobakkspinneri i 1760 årene. Han døde i Tønsberg 1785. Ole Rasmussen bygde seg nytt hus i 1771. I branntakstprotokoll for 1777 står Ole Rasmussen oppført som eier av matr. 147..
Hans Christensen Føyen av matr. 148. (Dette var vel nordvestre del av nr. 30) Ole Rasmussen solgte 24 november 1780 til Mathias og Andreas Samuelsen Foyn. I 1780 den 10 februar solgte Andreas sin halvdel til Mathias Foyn gården som vendte mot gaten. Han bodde i 1801 på matr. 147-148 (13 og 25) som senere ble Nedre Langgate 37 og 30. Her bodde han sammen med sin hustru, syv barn, en husjomfru, tre tjenestepiker og en gårdskar. Mathias Foyn som var onkel til Svend Foyn, solgte i 1815 nr. 37 til Samuel Foyn. Samuel solgte i 1858 til kjøpmann og skipsreder Nils Bugge. Han var født i Våle i 1823, foreldre var Lars Nielsen Bugge og Bodil Marie Pedersdatter. I folketellingen 1865 var han eier av matrikkel 147 og 148 er da kjøpmann og reder. Her bodde han sammen med hustruen Caroline Sophie f. Dahl, sønnene Lars Dahl, Halfdan og Carl Sophus. Sin søster som var husjomfru, broren og en person til som var handels-betjenter, samt tjenestepiker. Nils Bugge bygde i 1864 et maskinbakeri på denne eiendom, (senere Sørensens) Han eide i 1866- 67 emigrantskipet Victor EX.
I branntakstprotokollen for 1867 er det på tomten en toetasjes hovedbygning av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt, ca. 10,6 x 15,7 m. I huset var det elleve rom, dels malte og dels tapetserte, to kjøkkener, to kleskammer, to spiskammer, to trappoppganger, kjeller og loft, elleve kakkelovner og to komfyrer. Dette huset lå på hjørnet av Nedre Langgate og Rådhusgaten. Det var enda en toetasjes våningshus av bindingsverk som var bordkledd og malt. Det inneholdt en butikk og seks rom, delvis malte, delvis tapetserte, ett kjøkken og tre pakkrom. Dette lå lenger opp i Rådhusgaten, mellom disse husene var det et plankegjerde. 
Langs grensen til nr. 39 lå en enetasjes vedhusbygning av tømmer, tegllagt og tildels bordkledd 11 x 53,5 alen med grunnpipe med bakerovn, inneholdende bryggerhus, tre rom med kakkelovner, tre pakkhus, fjøs, stall, vognskur, privet og loft.
Her bodde gårdskar Johannes Olsen Nystrøm m/fam. På gården var det nemlig en hest og to kuer.Her i en av disse leilighetene bodde i 1865 også Wilhelm Wilhelmsen med hustru og sønnen Halfdan. Han var oppført som «fragtslutter og bankieforretning». Det var mens han bodde her han i 1865 kjøpte sin første skute ”Mathilde”. 
Han flyttet litt rundt her i Nedre Langgate, og mens han bodde her nede kjøpte han briggen ”Ida” og barkene”Axel”, ”Fin”, ”Haabet”, ”Snefrid” og ”Nora” som forliste 13/3 1878.
I folketelling 1875 er ikke Lars Dahl nevnt, men to gutter til er født. Nils og Finn. Familien Bugge med tjenestefolk bodde i 2. etasje i hovedbygningen. I bakeribygningen bodde48
bakermester Harald Halvorsen med kone og sønn, tjenestepiker og flere bakere, bl.a. Nicolai Sørensen. Det var kanskje han som overtok bakeriet da Halvorsen startet Halvorsens Bakeri og Conditori som lå nederst på torvet.
Senere ble det gjerdet revet og en stor toetasjes bygning, med butikker i l.etasje og leiligheter i 2.etasje bygget.
Caroline Sofie Bugge, som var enke etter Nils solgte i 1902 en part til Ole C. Nilsen som ble Rådhusgaten 2. Resten av eiendommen solgte hun samme år til Chr. Nedrum. 1 1942 solgte Anna Bakkeland Hagen til Finn Styrevik. Han solgte i 1952 til Bruun-Gulbrandsen, som allered i noen år hadde drevet sportsforretning her. I 1963 gikk eiendommen over til arvinger, som solgte i 1968 til A/S Nedre Langgate 37.
Mesteparten av bygningsmassen lå til Rådhusgaten. Butikker som i tidligere tider lå her var: Eivind Carlsen trikotasjeforretning startet senest 1911, J.A. Amundsen lærforretning 1917, Glassmagasinet i 1917-20, glassmester Jul Eriksen i 1926-28, Erling Hagen, kolonial i 1932, Mathisen & Berntsen startet sin kolonialforretning her i 1935, var her også året etter, flyttet senere til torvet. Davidsen, manufaktur & herreklær i 1932-37, her startet Hagen Lerskall, gam, trikotasje – husflid i 1937. Tønsberg trikotasjeforretning har også vært her.
I 1938 startet Steen-Andersen en kortevarebutikk her, som Jon Biringvad overtok i 1942. Det var ikke store vareutvalget under krigen, treleker, tråsneller mest papirvarer, men det hendte Biringvad fikk silkestrømper. Disse måtte han gjemme unna, han ville jo selge disse til norske kvinner. Hvis tyskerne fikk se dem, så forlangte de å få kjøpt dem. Biringvad flyttet sin butikk til Hertug Guttormsgate da huset ble revet i 1968. Ingella hattebutikk som lå ved siden av Biringvad, flyttet til Brage-Fram gården, Nedre Langgate 33. 5.mai 1925 annonserte Johanne Olsen at hun har Cafe og spisesalong i Nedre Langgate 37. 
Det var vel i den delen som lå til Nedre Langgate. Her åpnet i 1932 Harald Fon kafe/spiseforretning i første etasje, men i 1936 var det vel Veierød som overtok. Veierød flyttet opp i Rådhusgaten 2 før krigen startet. Under krigen het kafeen «Sentrum kafe». Det var en «såkalt tyskerkafe» med det som hørte med. Over kafeen bodde det tyskere.
Under krigen drev A.K. Nyerrød med kreatursalg i nr. 37. Etter krigen leide Ame Engelstad papir engos i huset mot Nedre Langgate, og var her til 1966. I bygningen i bakgården hadde han fabrikk hvor det ble laget embalasje. Her hadde tidligere Emil Petterson, kalt «Pelle» startet sitt verksted. Han reparerte alt fra husholdnings-apparater til sakser, kniver og paraplyer.
Som nevnt tidligere ble eiendommen i 1968 solgt til A/S Nedre Langgate 37. Per Hødnebø hadde først fått ideen til å danne en gruppe av flere leger. Det var legene Per Hødnebø, Leiv Bjar, Oftedal og Wøien Det var også Hødnebø som var drivkraften til å kjøpe Nedre Langgate 37 til nedriving og bygge ny bygning, som ble kalt legesenteret. Bygget sto ferdig september 1970. Det var de 4 legene i 4. etasje, hvor det fortsatt var legekontorer i 2004. Legevakten hadde en tid tilhold i bygningen. Videre i bygningen var og er det tannleger og andre kontorer. 
I første etasje har Svaneapoteket vært siden starten. I 1. etasje og underetasjen var i starten klesbutikken Femer Jacobsen. Klesbutikken ble nedlagt, og etter diverse ombygginger er i dag underetasjen lager og i et lite butikklokale har det vært flere butikker. Eiere er idag som før Nedre Langgate 37 a/s. I 2004 ble det igjen forandringer i bygningen. Legene har flyttet ut. 
Svaneapoteket har flyttet fra hjørnet og nærmere torget i samme bygning. 7 Elleven har overtatt Svaneapotekets tidligere lokaler.49

Nedre Langgate 28

Går vi tvers over Rådhusgaten kommer vi til nr. 28, vi holder oss fortsatt på sjøsiden.
Det finnes et auksjonsskjøte datert 19/12 1693.
Peder Wulf eide denne tomten, som strakk seg fra Nedre Langgate ned til moldbakken 92 Y2 alen, bredden av tomten 14 Y2 alen. Han var skipperborger og reder i Tønsberg, og seilte med sitt skip ”Vi to Brødre” i 1703 og fram til 1710? Peder Wulf drev også sin gård Melsom i Stokke, som han kjøpte i 1684 og hadde til sin død i 1711. Etter hans død arvet enken Elisabeth Olsdatter Coldevin eiendommen i byen. Hun var født ca. 1654 og døde 1736, datter av Oluf Coldevey og Kirsten Ollufsdatter.. Hun solgte eiendommen i april 1713 til brødrene Laurits og Anders Christensen Schierve. I 1729 var Anders eneeier av tomten, så det er muligens ham som solgte til Jens Rasmussen Holst, som eide denne tomten i 1738. Holst ble født i Tønsberg 1696, sønn av Rasmus Thommessen Holst og Maren Rude (Rudde) Han fikk borgerbrev 21/12 1725. Den 2/1 1727 giftet han seg med Kirsten Lauritsdatter (Larsdatter) Schiærve. 1 1729 ble han lignet til 4 rdl. 1751 er han eier av kreierten ”Maria”, som han også er skipper på. To år senere er han også oppført med kreierten «Kristine Marie”. Vi ser av branntakstprotokoll for 1767 at da hadde skipper og reder Jens Rasmussen Holst bygget hus på tomten. I branntakst for 1767 nevnes det våningshus og uthusbygning med fehus, heste og svinestall, låve og høyhus, samt brygge og frukthage. Frukthagen lå på oversiden av gaten (N.Lgt.35). Jens Rasmussen Holst døde 1774, 78 år gammel. Det skiftet etter ham startet 27/7 1775 og ble avsluttet 28/3 1776. 
Skiftet gjalt også hans hustru som døde i denne peroden. 12/6 1775. Deres sønn Lars, som var prokurator og bodde her døde 26/10 1775 44 år. Deres andre sønn skipper Andreas og datteren Maren bodde også her i dødsbogården, kanskje helt til 1775-1778 da han kjøpte nr. 42.
Anders Jensen Bollæren kjøpte i 1775 30. desember eiendommen på auksjon. Han ble født på Bolæren i 1747, foreldre var Jens Anundsen og Dorte Maria Andersdatter. Foreldrene flyttet til Hvalø og Anders til Tønsberg. Anders løste til seg Hvalø fordi det gikk dårlig med foreldrene. Anders var eier av hele Hvalø 1789 til 96, overlot da brukene uten fortjeneste til broren Hans og og dennes svigersønn Jakob Johannessen.
Anders hadde i mellomtiden, i 1774 giftet seg med Susanna Christendatter S. Føien. I 1777 og 1787 var eieren fortsatt skipper og reder Anders Jensen Bollæren. Anders var først og fremst reder, men i 1779 var han skipper på sin egen brigg «Susanna”. Samme året eide han også skipet «Immanuel”. 1797 eide han i tillegg «Neptunus”. 11811 eide han en koff ved navn «Neptunus”. Anders Bollæren falt utfor en brygge og druknet i 1816 69 år gammel. Hans kone Susanna døde i 1822 73 år gammel.
Jens Bollæren som er Anders’ sønn, står oppført som eier i 1797. Salget er først tinglyst 1/7 1805.1 folketelling 1801 bor følgende her: Skipper og skibseier Anders Bolleren, hans hustru Susana Føyen, deres ugifte sønn skipper Jens Bolleren, tre døtre Karen Dortea 18 år, Susana 16 år, og Marthe 23 år og allerede enke etter Arve Jacobsen. De hadde sønnen Jacob. I huset bodde også en tjenestepike. Koffardi kaptein Jens Bollæren giftet seg i 1804 med Ragnhild Susanne Holm.
Ved Året 1807 var det seks hus på eiendommen. Et toetasjes våningshus, tømret og stentekt, ca. 10,3 x 9,1 m. med ni værelser, kjøkken, samt kjeller. En toetasjes sidebygning i vest, tømret og stentekt til bryggerhus med skorstein og bakerovn, 7,5 x 4,7 m. Et bindingsverks vedskur, stentekt, ca.9,4 x 6,3 m. på andre siden. En tømret og stentekt uthusbygning i vest, ca. 10 x 5 m. til fjøs, løe og lade. En bindingsverksbygning på vestre side, stentekt, ca. 4,4 x50
3,1 m. til stall. En toetasjes tømret og stentekt bygning, ca.10,6 x 6,6 m. ved vannet til sjøbod. 
Jens Bollæren og syv andre i Tønsberg gikk fallitt i 1823. I 1824 ble det holdt 3. gangs auksjon etter avdøde Jens Bollærens sterbogård. Men eiendommen gikk over til Susanna Bollæren, hun fikk tilslaget undertegnet 22/9 1826. Hun lånte penger av sin svoger Mikkel Melsom fra Skien, som fikk 1. prioritet. 8/8 1831 ble det holdt auksjon over Susanne Bollærens gård med jemkakkelovner, gårdsrom, sjøbod og strandtomt. Kjøperen ble Mikkel Melsom. Dette er Michel Sørensen Melsom f. 1776, sønn av Søren Pedersen og Kari Pedersdatter, fra Melsom i Stokke. Han giftet seg i Tønsberg 1798 med Dortea Maria Bolæren, hun var vel datter av Anders og Susanna. Bryllupsfesten sto hos Anders Bollæren. 
Ekteparet flyttet til Stavern, hvor han var kjøpmann og hadde borgerskap i Larvik. De flyttet senere til Skien. Mikkel eide i 1797 fartøyet ”De 2de Brødre”, med sønnen Søren Sørensen som skipper. Mikkel døde i 1834, så enken solgte ved hjelp av sønnen Søren til kjøpmann og megler Johan Henrik Dietrich 27/3 1838. Dietrich flyttet vel inn her som relativt nygift. Han var født på Kongsberg, men bodde i Tønsberg da han 25 år gammel giftet seg med 27 år gamle Anne Cathrine Hundt, som var født i Drammen Han var født på Kongsberg i 1809. Flyttet til Tønsberg og fikk stor anseelse i sin samtid, især på grunn av sin rikdom og sosial posisjon. 
Han var kjøpmann da han i 1851 ble ordfører og viceordfører i 1852. Dietrich ble valgt til stortingsmann i 1848 og 1854, 57 og 60.1 1853 ble kjøpmann, megler og stadskaptein J. H. 
Dietrich sjef for borgerkorpset. 1 1865 hadde han en hest og tre kuer.
I 1867 eide megler Johan Dietrich fortsatt eiendommen med seks hus. En toetasjes hovedbygning av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt. Huset målte 9,4 x 12,5 m. og inneholdt 6 rom, dels malte, dels tapetserte, to kjøkken, to kleskammer, seks kakkelovner og to kaminer. 
I dette huset var det også en butikk, hvor Mathias Andresen drev. Andresen bodde vel i den toetasjes sidebygningen av tømmer, som var tegllagt, bordkledd og tildels malt, 7,5 x 8,5 m. 
Den inneholdt fire rom, kjøkken, bryggerhus og spiskammer, dels malte, dels tapetserte. En enetasjes uthusbygning av bindingsverk 5,3 x 6 m. som inneholdt vedskur og privet. En toetasjes fjøsbygning av bindingsverk, tegllagt og bordkledd, 6,2 x 10 m. som inneholdt fjøs, stall og høyloft. Det var også en enetasjes bygning, tegllagt og bordkledd, 7,2 x 11 m. som inneholdt vognskur, vedskur og portinnkjørsel, samt loft. Alle disse bygningene lå inntil hverandre. En toetasjes sjøbod lå alene nede ved vannet. Den var av tømmer og tegllagt og bordkledd, 8,8 x 11,3 m. Det var flere rom og 15 dører. I dag er det bare tre bygninger igjen som ligger langs Rådhusgaten.
J. H. Dietrich bor her i 1875, er da også oppført som gårdbruker. Samme år bodde telegrafist og skipsreder Herman Christian Syvertsen med familie. Skipsfører Ole August Fadum og kjøpmann og reder Mathias Andresen bodde også her. Det var muligens Johan Dietrich som solgte til Nils Bugge i 1880. Peter Bugge hadde stor handelsgård her, den hadde stor betydning for byens næringsliv. Etter Nils’død 4/12 1896 var eiendommen fortsatt i familiens eie.
Finn Bugge, fikk i 1897 gavebrev (arv?) på eiendommen av sin far. Her var i 1900 våningshus og to pakkboder. Noen av de som bodde her var Halfdan Bugge med familie, Magnus Larsen med familie og handelsbetjent Henrik Jacobsen som i 1911 startet egen dame og herrekonfeksjon og sengeutstyrforretning i Storgaten 25. 28/4 1904 blir matr. nr. 11 a-11c-12 og 226 til en eiendom nr. 26 etter begjæring av Finn Bugge.
Magnus Larsen fikk skjøte 14/4 1905 på nr. 28 (Matr. nr. 12), som hadde tilhørt nr. 26 ved Finn Bugge. Sjøboden som lå nede ved bryggen tilhørte vel fortsatt Finn Bugge. Det var jo her Winsvold hadde lager. I dag er denne bygning nr. 28 c.51
Magnus Larsen åpnet butikk i 1890, det var manufaktur, hvitevarer, sengeutstyr, dresser, sjømannsutstyr og gam, engros & en detalj. Det ble også ført matvarer og vin fram til 1918. 
Etter hvert ble det en utstyrsforretning. I 1919 averterte han etter veversker, det ble kanskje vevet stoffer til sengetøy her. Her ble også laget stampelo, som det ble laget stampelomadrasser av. Magnus Larsen hadde store leveranse til hvalfangstflåten. Han kjøpte mye overskuddsvarer til hvalfangerene fra småindustribedrifter på Vestlandet. Der borte lagde de klær for sjøfolket på Vestlandet, overskuddsvarer herfra var det Magnus Larsen kjøpte. 
Butikken til Magnus Larsen var et begrep i byen, så her har vel de fleste handlet som levde i den perioden.
Reidar Thiis Larsen og Vilborg Torgersen fikk ved eiedommen hjemmelsovergang i 1942. 
Reidar T. Larsen overtok driften av forretningen etter faren. I 19?? gikk skjøtet fra R. T. 
Larsen over til Vilborg Torgersen. I 1974 ble det tinglyst at hennes barn ble eiere, skiftet hadde foregått tidligere. I 1955 kjøpte konfeksjonsfabrikken «Martin» fra Kristiansand forretningsdriften. Den egentlige eieren var reder Torry Mosvold. Han solgte forretningsdriften til Sigfred Vold i 1959. Han drev forretningen her til den 2/5 1973, da ble forretningen flyttet til Fayesgate.
I juni 1971 ble den fremste delen av bygningen, som lå langs Nedre Langgate revet.
Nedre Langgate 28 A Den delen av butikklokalet til Magnus Larsen som lå nærmest gaten, er i dag fjernet, resten av bygningene er ombygd, og er idag Nedre Langgate nr. 28 A, og ble i 1983 ble kjøpt av Hallvard Peersen og Svein Wollert-Nilsen. I dag består bygningen av flere seksjoner. Del 2,3,4 eies av Pizzavera A/S, del 5 og 6 eies av Tom Seeberg.
I starten hadde Einar Egenes arkitektkontor her, flyttet i 86.1 dag er det flere legekontorer her. 
Micasa A/S eier del 1, som eies av Trond RamskL I 2005 er det gresk restaurant her, med navnet ”Pithagoras”. Her lå i 2002 noe av restauranten ”Margarita”, mesteparten av restau­ranten lå da i nr.28 b. Elektronikkkonsulent H. W. Johannesen var her et par år på 80tallet.
Nedre Langgate 28 B ”Gribenille Design” som var eid av K. B. Riisager og G. Firing hadde 28 B fra ca. 1980.1 1983 solgte de 2. etasje og loft til (Thomas Borge). 1 1986 kjøpte Ola Henrik Rasmussen denne bygningen. I dag 2004 den også av Micasa A/S. Brukskunst- forretningen”Gribenille Design” var som nevnt her fra 1980. Ny brukunstforetning, med stoffer og furumøbler var ”Maijo” som var her 1986 – 90. Restauranten ”Margarita” som er i bygningen, eies av Tønsberg Restaurantselskap, eier er Jack Lislebø. I 1990 var en fiskerestauranten her, den het ”Fiskeloftet” og «Cafe Galleri» var muligens her på den tiden.

Nedre Langgate 28 C

Denne bygning som ligger nede ved bryggen, tilhørte tidligere Nedre Langgate 26, og ble solgt til Tønsberg Kommune i 1975. Festekontrakt i 1980 til Per M Pettersen A/S, bygningen fikk firmaet for kr. 1 mot å restaurere bygningen. Det var meningen at her skulle bli forretning for camping og sportsartikler, det ble det ikke noe av. 
Bikuben A/S overtok festekontrakten og som kjøpte bygningen i 1985 for kr. 1 500 000. Liv &52
Tones interiør var her 1983 – 96. Her startet i 2002 Harbour Cafe, som drives av Madam Collins a/s som eies av Micasa a/s som også eier bygningen, eier: Trond Ramski Det var flere kontorer i bygningen, men i 2004 ble hele bygningen omgjort til restaurantdrift.

Nedre Langgate 26

Nedre Langgate 26 er neste hus på samme side.
Niels Povelson som var tollbetjent i Tønsberg 18/2 1671, også nevnt i 1681-82. Senere ble han havnefogd, måler, veier og vraker, bekreftet 23/11 1697. Niels Pofiuellsøn Holst giftet seg i Tønsberg 1689 med Hælluig Christendatter Langø. Hun var datter av skipper og reder Christen Torssøn Langø i Stokke og Mari Halvorsdatter. Noe av denne tiden var han nok eier og bodde her. 11718 tinglyst 3/7 1719, var det hans enke Helvig Christendatter Langoe som solgte sin eiendom på nedsiden av Nedre Langgate til Elias Povelson. Tomten med gård som han kjøpte, strakk seg fra Nedre Langgate til stranden. 
Han drev med sjøfart og handel, fikk sitt borgerbrev 17/9 1715, var fraværende i 1720.1 1722 var han skipper og farte på Drammen, det var dette han ernærte seg av. Elias Povelson ble 4/4 1729 takserborger og ble dette året lignet til rdl 11-0. Han levde i 1741, men var død i 1743 Elias Povelson var gift med Marie Michelsdatter Holst. I skattemanntall for dette året står styrmann Elias Poulsens enke oppført med 248 rdl. i formue, av dette betalte hun 5 rdl. 80 sk. i skatt og 2 rdl. 48 sk. i kopskatt for seg og en pige. 1 1749 var det enken Maren Michelsdatter Holst som fortsatt bodde her. Etter foreldrenes død arvet sønnen Michel Eliasen Holst eiendommen. Han ble født 10. juli 1717. Michel hadde tatt teologisk eksamen i 1738, var lærer for kapellanen Jens Mullers barn, (som bodde lenger nord i gaten). 
Han var medhjelper til sognepresten i Stokke og personlig kapellan hos sognepresten i Sem og Slagen, Johan Amundsen Soelberg. Han var residerende kapellan i Tønsberg fra 1752 til sin død 1767. Han ble gravlagt på den søndre siden av koret i Laurentius kirke. Han bodde i Vår Frue kirkes prestegård. Michel Holst solgte TI. april 1756 til Hans Hansen Åøc/r. Branntakst for 1767 viser at Hans Hansen Koch var eier av matr. 140. 
Han var kanskje reder, for en med det navn sendte varer ut av landet. Han skal vissnok oppholdt seg i Irland. På hjemreise derfra i 1772 døde han om bord i et skip som Andreas Stavnum eide. Han var død på skipet som skulle seile fra London til Norge. Men utenfor Jylland i Danmark grunnstøtte skipet og havarerte. Hans Hansen Kock hadde giftet seg 10/12 1748 med Michol Andersdatter Hvidt. Det var muligens hun som i 1774 solgte til Lars Israelsen. (Israels) Tinglyst 10/1 1775. Han var fra Drammen, hvor han i 1801 står oppført som kjøpmann i folketellingen. Lars var da gift med Ane-Karine Thome og var 76 år. 
I branntakstprotokollen 1777 står det at huset beboes av Hans Kochs enke.
Peter Collin var neste eier, kjøpet tinglyst 10/12 1787. Han står oppført som eier i branntakst for 1787. Hans far Peter Collin og Peter Collin jr. ble født i Sverige ca. 1762, de kom hit til Tønsberg ca. 1774, Peter Collin sen. døde i 1784 ca. 70 år. Peter Collin jr. giftet seg med Maren Chatrine f. Thilligner. Han hadde 6 søstre i Karlstad. Peter Collin var kjøpmann og handlet med trelast, kom og andre grove varer. I folketellingen for 1801 står han oppført sammen med sin hustru Maren Cathrine, en datter og handelsbetjent, gårdskar og to tjenestepiker. Peter Collin ble valgt til løytnant i borgerkorpset i 1790 og var det fortsatt i 1793. Han hørte med blandt de 15 rike kjøpmenn og skippere (redere) som var den ledende klasse i byen. Peter Collin står som eier av gården i Tønsberg i branntakst i 1827, eiendommen står vel bare i hans navn, Peter Collin døde allerede 1821. Maren Chatrine lånte 250 riksdaler av Norges Bank i 1826, med garanti i matr. nr. 140, så det er enken som eide bygården,53
Peter Colin kjøpte halve gården Nordre Rakkås i 1801, og den andre halvpart i 1810. Han bodde på N. Rakkås, i 1820 ble han dømt til å betale 24 skilling til sognets fattigkasse for å ha huset betlere. Peter Colin døde her på Nordre Rakkås 1821. Hans datter fru Elisabeth Schavenius solgte Nordre Rakkås i 1853 for 2500 spd. til Levor Christensen.
I branntakst for 1837 er Maren Catrine/ ThiUigner oppført som eier av bygården, som hun hadde til sin død i 1851. 
Ekteparet Peter og Maren Catrine hadde bare en datter, Elisabeth f. 1788. Hun ble gift med løytnant Nils Schavenius i 1811; de ble senere skilt. De hadde sønnen Peter Collin Schavenius.
Elisabeth og Peter Collin Schavenius arvet eiendommen i byen. Her drev Peter som kjøpmann, men han bodde på Nordre Rakkås. Han giftet seg 1842 med Marie Mauritzia Reinhardt fra Ramnes. Peter Collin Schavenius døde på Nordre Rakkås 1853.
ScAave/w’as’enke(Marie Mauritzia?), står oppført som eier av matr 140 i branntakstprotokoll for 1867.
Fra hennes regnskapsbøker for 1865 – 1866 kan en se at hun drev en typisk krambod, med alle typer matvarer som hvetemel, tran, brød, sukker, smør, flesk, tobakk, snus, havanasigarer, penneholdere og andre bruksgjenstander. Det var kreditorer fra Drammen, Christiania, Moss og Tønsberg. Ellers hadde hun kunder som snekkere, malere, skomakere og vanlig «småfolk”. 
Var man for øyeblikket ubemidlet, ser det ut til at enkelte kunne gjøre opp for seg ved å arbeide for enken: «betalt ved arbeid», står det da innført ved siden av navn og beløp.
På eiendommen var det i 1867 seks bygninger. En toetasjes vinkelbygning av tømmer, tegllagt, kledd og malt. Størrelse ca. 8 m i nordre ende og ca. 10 m i vestre, fasaden var ca. 27 m, hvorav ca. 19 m lå til Nedre Langgate. Huset inneholdt tolv rom, noen malte, noen tapetserte, tre kjøkken, fire kleskammer og to spiskammer og en pakkbod. Videre var det en enetasjes pakkhusbygning av tømmer og bindingsverk i forbindelse med søndre fløy, tegllagt og for en del kledd, ca. 6 x 8 m., med 2 pakkrom. Nord for denne igjen var det et enetasjes skur av bindingsverk, tegllagt og kledd, avdelt i fire rom med fire dører. En toetasjes tømmerbygning tegllagt og kledd, ca. 7,5 x 10 m. med tre værelser og kjøkken. En toetasjes uthusbygning av tømmer og bindingsverk som inneholdt stall, fjøs og tre boder. Til sist en toetasjes sjøbod av tømmer, tegllagt, kledd og malt, ca. 8 x 11,5 m. Alt sammen til en verdi av 2360 spd.
Det var vel Peter Collin og Marie Mauritzia Schavenius datter Petra Maria Schavenius og B. Schavenius (hennes mann?) som arvet eller kjøpte eiendommen. Det var de som i 1872 solgte eiendommen til Nils Bernhard Nilsen. 1 1873 var det skjøte fra Nils Bernhard Nilsen til H. B. Johannesen på den på oppsiden av gaten liggende haugetomt (Nedre Langgate 31) Matr. nr. 226 som lå nede ved vannet på nordre side av Prestegaten, ble i 1862 solgt fra Døderleins arvinger til Håkan Christensen. Senere (1873?) makeskiftet han med Nils Bernhard Nilsen matr. nr. 11c. Denne solgte hans enke Birgitte i 1893 til Niels Bugge.
Det ble tinglyst auksjonsskjøte på 1 la og sjøbod 226 til Nils Bugge i 1893, men han hadde vel kjøpt dem tidligere, for han fikk bygget to nye sjøboder i 1891. Disse bodene ble brukt til lagerplass for alt som trengtes til hvalfangst. Her hadde de lager og planla for bestillinger og innkjøp for neste seong. Det kunne være maskiner hvalkanoner, harpuner, tauverk og diverse proviant. Når ny sesong sto for døren, var sjøboden fylt opp. Varene ble transportert til hvalflåten med båter eller lektere. Nils Bugge startet sitt firma i 1852, hadde vel da tilholdssted i Nedre Langgate nr. 30. Han var tidlig ute med fangstskuter på Grønlandskysten.54
N. Bugge overtok «Victorselskapet» i 1889. Han døde i 1897. Da overtok hans sønn Nils Bugge driften, men han døde allerede i 1900. Da kom sønnen ingeniøren Finn Bugge hjem fra Tyskland, hvor han arbeidet. På eiendommen i 1900 var det våningshus, forretningslokale, 1 uthus og 2 pakkboder. Da bodde handelsborger Ludvig Arnulf Christensen her, kanskje han drev i dette forretningslokalet.Skjøte fra Niels’ enke, Caroline Sofie i 1897 til sønnen Finn Bugge. Kontorbygningen lå langs Nedre Langgate. Finn Bugge overtok nå som leder av firmaet. Han startet Hvalfangerselskapet «Hektor» i 1910.. Året etter ble Krogh Hansen medeier. De hadde kokeriene ”Ronald”, ”Maudie” og ”Hektoria” Firmaet Bugge & Krogh Hansen solgte i 1928 til «Hector Whaling» som hadde hovedkontor i London. Firmaet bygde i 1936 kokeriet ”Terje Viken” Kokeriene gikk med under krigen. 6/10 1946 la ”Balaena” ut fra Tønsberg, da startet Balaenaekspedisjonen med kokeriet «Balaena» med hvalbåter og båtene «Thule» og «Brandsfield». Bugge & Krogh Hansen (Nils Ronald Bugge, Krogh Hansen) hadde sine kontorer i 1.etasje og var bestyrere av selskapet til Balaenaekspedisjonen sluttet fangsten i 1960.
I 2. etasje var selskapet Bruun & von der Lippe. De startet i 1928 med kokeriene «Pelagos» og «Antarctic». ”Pelagos” var bygget som passasjerskipet ”Athenic” i 1901, Ombygget i 1928. 
Selskapet ble delt i 1945. De fortsatte med hvert sitt kokeri. Svend Foyn Bruun med «Pelagos», som sluttet hvalfangsten i 1962. Anton von der Lippe med «Antarctic», som sluttet hvalfangsten i 1952. I august 1954 ble ”Antarctic”slept fra Vrengensundet til Hamburg for opphugging. Senere hadde von der Lippe Farmanbåtene som gikk i koffardifart. Skipsreder Yngvar Hvistendahl overtok lokalene etter Bugge fra ca 1968 til 1978.
Finn Bugge hadde allerede i 1930 skjøtet til «Nedre Langgate 26». Firmaet solgte parsellen mellom Rådhusgaten og Tjømegaten fra sjøbodene med tilhørende brygge til Tønsberg Havnevesen.
Øvre Langgate 65 og 67 som er Tønsberg Sparebank, ble eiere i 1971.
Tønsberg Kommune kjøpte eiendommen i 1975. Huset som lå langs Nedre Langgate ble snart revet.
Det huset som ble revet på 1970-tallet var av reisverk, og var større enn det tømmerhuset som ble nevnt i 1867. Her i den nordre enden av nr. 26 holdt Joh. Winsvold a/s kolonial en gros til. 
Firmaet som ble startet 16/7 1911 av Joh. Winsvold, leide også den sjøboden som tilhørte nr. 26 til lager. Denne bygningen er i dag nr.28c. I 1941 hadde han Tønsberg Pelsdyrkompani A/S. I hovedbygningen i perioden ca. 1919 til 26/27 hadde Bollæren hyrekontor her.
Under krigen 1943 – 44 var det mange vicekonsulater her: Det britiske, danske, nederlandske, finske, franske, svenske og det portugisiske. I de første årene på 50-tallet var Internasjonal Farvefabrikk, elektroavd ”Ifa” lysarmatur her, flyttet 1956.
En liten bygning som lå på nedsiden av hovedbygningen langs Prestegaten, var noen ganger Prestegaten 2, andre ganger Nedre Langgate 26. I 1941 begynte kobber og blikkenslager- verkstedet Ringstad & Dalbak her Fra 1952 var det blikkenslagerfirmaet Brødrene Dalbak som var her, de flyttet til brakkene på Teie i 1953. Senere var den lille bygningen i en periode mannskapskontor for Bugge & Krogh-Hansen, og for Tønsberg Hvalfangeri. Dette huset ble revet etter hovedbygningen.
Nedre Langgate 26 C Sjøboden som lå nedenfor der, ble etter det var slutt for hvalfangsten, utskilt fra nr.26 til Tanum Signert Design A/S i 1979, er idag nr.26c. Firmaet fikk kjøpt bygningen for kr.l mot at de investerte i restaureringen. Restaureringen ble gjort og 27/9 1979 åpnet den 600m2 store butikken, som besto av Norway Design A/S brukskunst, Tanum A/S møbler og Tanum Tekstiler A/S gardiner. Siden ble den igjen omgjort, da til restauranten «Esmaralda» som55
åpnet 1988. Den eies av Kristina Pettersen 70%, Jørgen Pettersen 20% og Erlend Pettersen 10%. Lokalene eies av Esmaralda Eiendom ASS som eies av Håkon Svennik Pettersen 35%, Kristina Pettersen 35%, Jørgen Erlend Pettersen 20% og Ragnhild Pettersen 20%.
Nedre Langgate 26 A Dette er den yttre delen av «Brittaniagården», som også ble gjenreist En del av bygningen eies av Camprii a/s, som eies av Roald Lie jr. Her holder restauranten Britannia Servering a/s til. 
Sjøboden Eiendom eide en annen del, som også eies av Roald Lie jr. Her er Ozon Bar, som er en del av Britannia Servering a/s. De reserende delene eies av Adelcranz a/s, Tom Indahl Hotnes, Øivind Idland, Petter og Nina Mello, Navitas Shipping a/s og Tønsberg eiendom og forvaltning.
Nedre Langgate 26 B er den indre delen av «Britaniagården» tømmerbygningen, som ble gjenreist her.
Kåre Werner Jahren var da eier. Han hadde muligens planer om en form for overnatting. 
Dette ble det ikke noe av. Han solgte til Ulving og Mehren i 1987, de solgte i 1989 til Jegaard. Bygningen eies i 2004 av North Trade a/s som eies av Adelcranz a/s som igjen eies av Kjell Gundersen, Frithjof Gundersen, Tone Christin Grøteig, Lillian Merethe Strand og Raymond Vacalck. Her holder restauranten ”Peppes Pizza” til. 1. januar 1986 flyttet Einar Egenes interiørarkitekt inn og var her til 1. januar 1990. Samtidig var Nevi Finans her. Etter å stått tomt snaut et års tid, kom restauranten «Tre små griser», med uterestaurant og var her i ca.to år. Eiere var Jahn Teigen, Lage Fossheim og Helge Hammelow-Berg. Så startet ”Peppes Pizza”, som er her i 2005.
Nedre Langgate 35.
Tvers over for nr. 26 og 28, på andre siden av Nedre Langgate lå nr. 35, 33 og 31 mellom Rådhusgaten og Tjømegaten.
Peder Wolf eide noe av dette tomtearealet.
Christopher Gundersen eide et hus og gårdsrom, med brønn først på 1700-tallet. Dette lå vel helt nede ved Nedre Langgate. Han giftet seg 15/1 1701 med Mari (Maren) Olufsdatter. 26/1 1712 solgte enken Maren Olufsdatter dette hus og gårdsrom til Hans Olsen som døde før 1722. Han bodde her i et lite hus med have og gårdsplass, hvor det var en brønn. Alt var inngjerdet. Han solgte 25. januar 1718 dette til brødrene Laurits og Anders Christensen Schierven begge i ”staden boende” De hadde allerede i 1713 kjøpt en del av tomten av Peder Wulf.
Så tidlig som i 1738 var dette en havetomt tilhørende Jens Rasmussen Holst, som også hadde eiendommen på nedsiden av gaten nr. 28. 30/12 1775 kjøpte Anders Bollæren eiendommen. Han var reder og hadde flere skuter og solgte den 1/7 1805 til sin sønn Jens Bollæren. 9/10 er hans enke Susanne Bollæren eier. Hun solgte 25/11 til Mikkel Meis om. Han var sønn av Søren Rasmussen, Melsom. Mikkel ble født 1776, han giftet seg 1798 med Dortea Maria Bollæren, Jens og Susannas datter. Enken Dortea Maria56
overtok 10/3 1831. I 1838 frasolgte Mikkel Melsoms enke, som da eide matr. 142 denne havetomt til kjøpmann Johan Henrich Dietrichs, som senere ble megler. Han var «Stadskaptein» (Stadthaupmann), ordfører og flere ganger valgt til stortingsmann. Det var vel han som fikk bygget hus her, for i branntakstprotokoll for 1867 har han en toetasjes hovedbygning av tømmer, tegllagt ca. 7,5 x 15,5 m med grunnpipe, inneholdende 4 værelser og butikk. Innelukket portrom, kjøkken, trappoppgang, kjeller og loft, 4 kakkelovner, 14 vinduer og 13 dører. På tomten var det også et nyoppført toetasjes skur av bindingsverk med 2 rom og privet.
Hakan (Håkon) Christensen som var kjøpmann, kjøpte eiendommen 9/10 1876. Etter hans død var det hans enke Inger Birgitte Christensen som var eier og 16/3 1909 solgte hun til skomaker og kjøpmann Lars Jonassen, som også har hatt butikk her. Etter det som er nevnt i forskjellige kilder, er det vanskeligheter med å stadfeste hvilke virksomheter som har vært i nr. 35. Det er nevnt: I okt. 1878 startet Andreas Wiig sin forretning, kolonial, manufaktur, herreklær og sjømannsutstyr her. Den ble overtatt av And. Paulsen (Andreas Wiigs e.flg.) i 1909. Paulsen begynte som visergutt hos Wiig i 1899, han steg i gradene, ble overbetjent og overtok da forretningen i 1909.
Albert Andersen startet sin forretning her i 1918 og flyttet til nr. 39 i 1925. Tønsberg Trikotasjemagasin var her fra slutten av 1920-tallet til 1933. I 1920 hadde Carl Nilsen avfallsforretning i nr. 35, og sluttet 1943?. Christian Hovden solgte symaskiner her i 1941. 
Carl H. Bjerke, som var skipper, kjøpte gården i 1939 og solgte til O. Roaldseth i 1944.
Erling Grorud og Aksel Skjelland ble eiere i 1949. Aksel Skjelland startet Tønsberg Varelager a/s Agentur-kortevarer-kjøkkenutstyr engros i 1946 og var her helt til bygningen ble revet etter brannen i 1959. Han hadde allerede da etablert seg i Kammegaten.

Nedre Langgate 33

Bygningen som ligger her i dag, ble kalt Brage – Frambygget da det sto ferdig 1968. (ferdighetsattest 17/2 69). Det var forsikringsselskapene Brage og Fram som var «byggherre». 
Den delen som ligger langs Nedre Langgate har adresse Nedre Langgate 33. Eiendommene 31 og 33 ble slått sammen etter riving av de to gamle hus. Restauranten «Mac. Donald» ligger heri dag i 1. etasje.
Men la oss gå tilbake til tidligere tider. Denne eiendommen solgte enken Helvig Christendatter Langøe til Elias Povelson i 1719. Denne eiendommen gikk helt opp til Storgaten. I 1727 den 3. mars solgte han den øverste delen av tomten kaldt Kielde tomten til Lauridz Guldbrandsen Fredt. 
Tomten hadde Elias kjøpt av Regita avdøde Isac Coldevins enke i 1722.
Den nedre delen solgt han 14. oktober 1737 til Anders Hansen Stranden. Han fikk også kjøpt en ni alen bred stykke strandtomt, som gikk fra Elias Povelsons søndre hagestolpe og ned til stranden. Anders ble født 1688 på plassen Stranda under Tømmereik. Han var sønn av Hans Andersen og Barbro Andersdatter. Anders giftet seg 1716 med Martha Johannesdatter Stud, som var datter av Johannes Stud og Anne Brant som 1721 bodde på Strømsgodset. Anders Hansen var skipper og reder, kanskje datidens rikeste Nøtterøyskipper. Han eide gården i byen, men bodde på gården på Nøtterøy. 
Anders Hansen døde 1740.57
Martha Johannesdatter Stud, hans enke ble sittende i uskiftet bo, og oppga i 1743 i en slags selvangivelse at hun eide: Halve Søndre Nes, verdt 100 rdl.; gård i Tønsberg 140rdl; halvdel i en kreiert 480rdl; tilgodehavende 430rdl; sølv 107 lod; til sammen etter fradrag av litt gjeld ca. 1050 rdl. Hun solgte i 1745 til Daniel Minck (Minehe). Han bodde i Tønsberg, kanskje her. Mechtele Cathrine Dyhrs var hans kone, de fikk tre barn i Tønsberg. Han solgte tilbake 20/2 1749 til Martha Johannesdatter Stud, I panteboken står det at hun avdøde Anders Hansen Strands etterleverske boende på gården Stranden på Nøtterøy solgte 24/2 1750 eiendommen i byen til Hans Hansen Koch.. Den lå mellom Jens Rasmussens haugetomt på nordsiden og avdøde Trugels Povelsons hus og tomt på søndre siden. Han giftet seg i 1748 med Michoel Andersdatter Hvidt. Den 26.april 1756 solgte Koch til madame Abigal Magrethe f. Coch, hun var avdøde sogneprest i Sem Johan Amundsen Soelbergs 2.enke. Tomten var nå inngjerdet, huset var ombygd og her var også urtehage. Hennes mann døde 23/12 1751. Han var sogneprest i Sem, og han hadde tillatelse til å bo i prestegården i Tønsberg til han døde. Kanskje hun bodde i nr.32 fra mannens død til hun kjøpte det. Hun var datter av Niels Coch, sogneprest til Hitterdal og hustru Dorthea Soelberg. Abigal Magrethe døde 15. mai 1782 56 !6 år gammel.
Etter hennes død ble eiendommen solgt på auksjon i juni 1782. Kjøper var Anders Olsen (Foyn eller Teyen) Det var vel han som solgte til urmaker og herberger Hans Christian Larsen. Han giftet seg 30/4 1789 med enken Anna Nielsdatter. Hun døde og som enkemann giftet han seg 30/12 1794 med Johanna Maria Larsdatter Næss. Ekteparet urmaker og herberger Hans Christian 38 år og hustru 30 år bodde her i 1801 med deres datter Marthe 3 år. Det ser ut som han hadde herberge her, for han har en Huus jomfru, en Tienestepige, en Viisedreng og logerende Kongl. Toldbetjent Samuel Andreas Thue 29 år, som var utnevnt 23/5 1798 i Tønsberg. Han ble overtollbetjent i 1816, fikk avskjed 2/8 1821. 
H. C. Larsen eide eiendommen til sin død som var etter 1807, det året står han oppført som eier. Året 1817 var det hans enke Johanne Maria som var eier. Hun døde 1821 51 år gammel. Eier i 1837 var Thor Henrik Bruu. Han var skipper da han giftet seg 23/10 1813 med Anne Marie Lyneberg. 
I 1817 søkte han om kjøpmannsborgerskap. Han anfører, at han har måttet oppgi sjøen på grund av svekket helse, og vedlegger lege og presteattest. Legeattesten sier at han lider av gikt og brystsvakhet, så sjøfart frarådes. Han fikk muligens dette innvilget, for i 1837 da han kjøpte eiendommen er han nevnt som høker.
Tønsberg fikk i 1839 sitt første blad «Tønsberg Ugeblad». Her kunngjør glassmester C. Bjerck at han er tilflyttet T. H. Bruus gård, og anbefaler seg med alt til sin profesjon henhørende arbeide. Skreddermester O. C. Berrum som også hadde tilhold i Bruus gård kunngjør at han mottar bestillinger på alle slags fullt ferdige mannsklær etter muligst billige priser. Berrum drev ved siden av sitt skredderverksted en hel manufakturforretning i mannsklær og stoffer. 
Det er auksjonsskjøte til Carl Bernhard Johansen i 1856. Han var født i 1829 i Fredriksvæm (Stavern), kom senere til Horten og flyttet til Tønsberg i 1852. Han var da seilmaker, giftet seg med Jørgine Bergitte og bodde i 1865 i Nedre Langgate 24. Carl Bernhard Johansen makeskiftet i 1860 med Hakan (Håkon) Christensen, Han bodde her i 1865, var 35 år og født i Eiker; var gift med Inger Bergithe født i Risør og var 31 år gammel.Hakan Christensen hadde disse husene: En toetasjes hovedbygning av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt. Det målte 7,8 x 16,3 m., hadde to piper og inneholdt ni rom, dels malte, dels tapetserte, en butikk, tre kjøkken, delvis kjeller og to loft. Det var en sidebygning av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt. Huset målte 4 x 8,8 m. og hadde ett rom, kjøkken, spiskammer og matbod. Videre var det en uthusbygning av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt, den målte 5 x 13,4 m. og inneholdt fjøs, stall,58
pakkbod, to vedskur og privet. En enetasjes brygger-husbygning av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt, 3,5 m bred og 4,4 m lang, med grundpipe med bakerovn, ett rom og kjøkken. En bindingsverkbygning, teglagt, bordkledd og malt som målte 5 x 6,2 m, med to pakkrom. Til slutt en toetasjes tømmerbygning, tegllagt og bordkledd og målte 6,2 x 6,8 m. hvor det var to rom og to kjøkken og en bod. I butikklokalet etablerer H. Christensen en staselig forretning i 1890, allerede i 1900 var han død, for da drev sønnen Carl Ludvig Christensen som kjøpmann. 1 1905 var det auksjonskjøte til A.C. Johansen. Dette er kanskje Ant. Johansen som i 1908 startet kolonial og fete- vareforretning. Han solgte eiendommen 16/3 1909 til Lars Jonassen, som samtidig kjøpte nr. 35. Han ble født 1858 i Fon. Allerede 13 år gammel begynte han i skomakerlærling og 20 år gammel startet han egen forretning på Nøtterøy. Her i Nedre Langgate opprettet han i 1909 Tønsberg skofabrikk. Der ble det særlig produsert sjøstøvler og slippers. Mye av dette ble levert til hvalfangstflåten. Han hadde allerede i 1901 startet skoforretning. Skjøte fra Lars og Marthine Jonassens dødsbo 20/12 1939 til skipper Carl H. Bjerke. Han solgte i 1944 til O. Roaldseth. Han hadde møbelfabrikk i Øvre Langgate, senere i Munkegaten 8. O. Roaldseth solgte til Aksel Skjelland og Erling Grorud i 1948. Tensberg kommune kjøpte tomten i 1962.
Borghild Jonassen drev skoforretningen Jonassen a/s fra 1935 – 53. Hun giftet seg med billedhugger Carl E. Paulsen høsten 1942. Vielsen foregikk på Slottsfjellet. Da Borghild Paulsen sluttet, overtok Erling Foyn skoforretningen fram til 1959. Han avsluttet skoforretningen og startet «Sanus» og drev her til 1962, flyttet da til Nedre Langgate 45.
Centrum marsjandiseforretning var her i nr. 33 fra 1948 – 53. I de samme lokalene var det byttesentral under krigen. Her kunne man bytte sko, klær osv. slikt som barna hadde vokst ifra. I bakgården her var skomaker Frøyners i 1954 – 57.
Huset ble revet i 1963 og nytt bygg skulle bygges.
Da nybygget som nå har adresse Nedre Langgate 33 sto ferdig i 1968 var det leketøysforretningen «Bamse”, eier Rolf Rolfsen som flyttet fra Tollbodgaten og inn i 2.etasje langs Nedre Langgate, inngang fra terrassen. 1 1989 var Nevi a/s, finansforretning her. I første etasje var Sporty, en sportsforretning under matvarebutikken Bikuben. Her var også bokhandelen ”Carl Falck” en kort tid, med inngang fra Nedre Langgate. Da Sporty opphørte flyttet «Bamse» inn i de lokalene. Her var der til «Mac Donalds» flyttet inn i 1994. I den søndre enden av bygningen var kontorforretningen Olivetti her fra 1968 til 72. Da overtok Karl Bærland fram til 78, Kontorservice a/s i 80, Tønsberg kontorsenter i 82. Postsparebanken eiendomsavdeling flyttet inn i 1988 og er her fremdeles i 2003. I år 2005 heter firmaet Ring eiendomsmegling, i samarbeid med Storebrand. Andre som har hatt tilhold i 2.etg. her er Olav Herheims eft., Internasjonal Buisness Machines a/s og Kontormaskinverksted Høysæter kopimaskiner a/s.
Eier av tomt og hus er idag Sektor eiendomsutvikling AS, Strandv.50, Lysaker.

Nedre Langgate 31

Dette var hjømetomt Nedre Langgate – Tjømegaten.
Anders Hansen eide kanskje denne tomten først på 1700- tallet. 20. november 1721 undertegner Bergerthe Tostendatter Anders Hansens enke et dokument. Her står at hun ved59
sin høye alder 86 år, skrøpelig og ikke har noe til nødvendigheter. Derfor overdrar hun sin eiendom til sin datter Mætte Andersdatter, Trugel Povelsons trolovede hustru, mot fritt opphold til sin død. Dette var muligens den tomt, hvor det senere nenes at avdøde Trugels Povelsons hus lå. Han ble i 1729 lignet til rdl. 0-1.1 1737 var Trugels Povelsen død. Hans hus nevnes på en eiendom, som vel var en del av matr. 140 i tidligere tider. Ved salg av Nedre Langgate nr. 33 i 1751, står det at avdøde Trugels Povelsons hus ligger på sydsiden. Men i 1755 er Hans Hansen Koch nevnt som eier av denne tomt nr.31, da han solgte nr. 33. Koch eide også nr.26 på nedsiden av gaten, så nr 31 hadde vel samme eiere som nr. 26 til Nils Bernhard Nilsen som var eier av Nedre Langgate 26, matr. 140 i 1873 solgte til skipper Hans Bruu Johannesen, som også var reder. Han flyttet fra Sand i Stokke til Tønsberg i 1873 Det var nok han som fikk bygd hus her. Han ble født i Tønsberg, kanskje i huset tvers over gaten, hans mor var datter av Hans Svendsen Holm. I 1865 bodde Hans Bruu Johannesen hjemme hos foreldrene på Hauganeie i Stokke og var da skipper og ugift. Han giftet seg i Tønsberg 1868 med Josefine Sophie Cathrine Hansdatter, som var fra Bergen. I 1875 bodde han i 2. etasje her med familie og tjenestepiker. I 1. etasje bodde agent Lars? Wilhelm Balchen, hadde vel sitt «firma” her. Rederen H.B. Johannesen eide i 1884 -1887 barken «Neptun”, 1884-1897, barken «Adelgunde” 1884- 1897 og barken «Christel” 1896- 1898.
Hans kjøpte i 1885 tomten Sjølyst på Nøtterøy, to år senere ble bygningene på Sjølyst oppført. 
Han benyttet boligen som sommerbolig til han solgte huset i Tønsberg i 1893 til Anders Oterbech Hansen. Anders Oterbech døde før salget ble tinglyst. Ved skiftet etter hans død gikk eiendommen over til styrmann Elias Petterøe-Hansen. Hans kone Amalie Elisabeth var datter av Anders Oterbech. Elias flyttet til Tønsberg i 1878 hvor han hadde hyrekontor i Nedre Langgate nr. 25 senest fra 1912 til ca. 1930. Her bodde også konstituert sogneprest Wilhelm Jørgen Strand. Eiendommen ble 4/4 1930 ble solgt til solgt til Karl Larsen. 11949 kjøpte Axel Bjune, men solgte samme år til Karl Larsen.
I 1930 bodde Hans Chr. Hansen her, han er handlende. Kanskje det var Hans Hansen Hundestuen som solgte smågriser i sidebygningen. I denne bygningen som lå til Tjømegaten har det vært et melkeutsalg. I 1936 bodde tobakkshandler Hans Edvard Paulsen her i nr.31. 
Her var også Dahl, Harris & O. Steen Pedersen Bygnings & entreprenørforretning fra 1938. 
Siden i 1951-59 het firmaet Dahl, Harris & sønn.
Denne tomten er vel i dag en del av Nedre Langgate nr. 33.

Nedre Langgate 24

Nå krysser vi Tjømegaten, her lå nr. 24 på hjørnet av Tjømegaten og Nedre Langgate, på vestsiden og helt ned til sjøen.
Rasmus Thomasen Holst, var eier av denne eiendom i 1703. Han kjøpte i 1699 gården Østre Rom i Slagen. Holst pantsatte dette jordegods og en komløkke (Ngt. 29?) i Tønsberg i 1703, og solgte gården i 1708. Han var gift med Maren Jensdatter (Ruude) Han sa opp sitt borgerskap i Tønsberg i 1707, solgte sin gård og flyttet til Holmen på Nøtterøy, som han allerede i 1701 hadde kjøpt. Han drev dette underbruket, som senere gikk til hans sønn Jens. 
Rasmus Thomasen solgte sin eiendom i Nedre Langgate, som lå mellom borgermester Peder Clausens gård og Helvig sal. Niels Pouvelsens gård, undertegnet 24/3 1708. Kjøper var60
Johan Berent Massmann. Han giftet seg i 1704 med Annichen Kirstine Hansdatter, datter av Hans Hanssen Weill. Hun døde i 1719. I 1720 ble det proklamert offentlig auksjon på arvegods etter avdøde Annichen Kirstine Hansdatter Wejel herr Johan Berent Massmans hustru. Eiendommen gikk fra stranden og opp til Storgaten. Her var det flere bygninger og sjøbod. Massman fikk sitt borgerbrev 21. desember 1707. Han hadde et lite rederi sammen med to andre, og ble i 1708 enereder av smaken ”KjærIigheten”og kreierten ”Fortuna”. 11714 solgte han en halvpart av ”Fortuna” til Hans Hansen Weil. Da skipsfarten gikk dårlig, startet han et pottemaker- verksted i Tønsberg. Det var i drift i 1729.1 1731 eksporterte han leirkar, potter, fat og kopper med båtlaster til Arendal. Verkstedet hvor pottene ble brent lå på nord-østre hjørne av Tjømegaten og Storgaten. Han eide denne hjømetomten, som Guldbrand Fingersøn Frudt i 1735 kjøpte på auksjon etter avdøde Masmann, som døde året før. To barn arvet ham.
Hans Tostensen Husø kjøpte denne eiendommen på auksjon (N.Lgt.24) i mars 1720, tinglyst 12. mai 1721. Han lånte 200 rdl. svoger Niels Meyer med pant i sin gård av sin.
Her var det flere gamle trebygninger. Der var en kakkelovn i begge stuene og en i kammerset over stuen. Alt naglefast innredning hørte også meed. Han ble født på Nordre Føien 1692, sønn av Tosten Hansen og Tore Sørensdatter. De flyttet til Husøy ca. 1705. Hans ble også bare kalt Hans Huusøe og var borger i 1720, men fraværende. Han var da ugift, senere ble han gift med Caren Madsdatter. Hans hadde en skute som han var skipper på, farte på Danmark med trelast, tok komvarer tilbake, dette var hans næring og handling i 1722.1 1726 kjøpte han halvparten av kreierten ”St. Nicolaus” av sin svoger Niels Meyer. Hans Tostensen ble lignet i 1729 til rdl 1-0. 
Han døde på en Danmarkstur i 1733.. Etter Hans Tostensens død, var Niels Meyer en av flere som eide gården. Niels Meyer var borger i 1720, men fraværende. Han hadde en fiskejakt som han farte til Bergen og vestover med for å hente fiskevarer. Han handlet med dette, samt noen komvarer og annen husnæring i 1722. Han ble lignet til 1 rdl i 1729. I 1733 var eiendommen bortleid til Major Holger Christian Wind^ som kjøpte eiendomen på auksjon 2. oktober 1734. Holger Christian’ Wind var andre gang gift med Sissel Catharina von Biilow. Han var major ved det vestre smålenske Nasjonale Regiments (Oberst Rømmer) infanteri og bodde her i 1734. Han ble født i Holsten i Danmark. Den 1/7 1710 ble han premieløitnant ved det nyoppsatte Krags kompani, som straks ble oppløst.- Ble kapt.int. ved Akershus nasjonale inf. regt.s Akerske livkomp. 5/6 1711 og kapt.s kar. fra samme dato. Ble sendt med et komp.til Danmark i h.t. kgl. 
Ordre 2/2 1714. Fra 25/9 1716 var han kaptein ved smålenske reg; senere sjef for V. Lauriske komp. Sek.major 18/3 1726. Fikk S. Jarlsbergske komp, fra 31/8 1736. Obl.s kar. 13/1 1738 – prem. Mai. 5/5 1740. – virk. Obl. 6/10 1741, fikk 0. Jarlsbergske komp, fra 28/1 1743. Han kjøpte 1741 gården Teie på Nøtterøy. Her bodde han og eide gården til sin død 6/2 1744? Han solgte bygården 25. mars 1741.
Wittichen Maria Stochfleth, prosten Thomas Henrichsen Gemers (d.1739) enke var det som kjøpte bygården. Hun ble født i Sandar i mai 1695, døde i Tønsberg i august 1756. Hennes foreldre var sogneprest Jacob Stockfleth og Antonie Ulrikke Hausmann. Wittichen Maria var Gemers andre hustru. Hun hadde bodd her, men solgte i 1949 gården med tilliggende hauge og tomt tvers over gaten som strakk seg langsmed Plades gård og haugetomt, og Mad. Anders Bulls enkes hauge like opp til kirkegaten. Til gården hørte også sjøbod og brygge som var nye for noen år siden, til Albreth (Albrecht) Hansen Seeberg. Han ble født i 1720, sønn av kjøpmann Hans Larsen Seeberg f. 1690 død 1758 og Magrete Albretsdatter Lang f. 1644 død 1743. Albreth giftet seg i 1748 med Annichen Huus Stochfleth. Hun var datter av infanterikaptein Christian Stochfleth og Sophia Mercher. Albreth Seeberg var kjøpmann og skipper. I 1751 var han skipper på galioten61
”Eentracht” som han vel eide eller hadde en part i. I branntakstprotokoll 1767 står kjøpmann Albrect Seeberg oppført som eier. Da han døde i 1773, var han fallitt. Hans enke Annicken Hu us Stockfleth tilbød å tilfredsstille alle kreditorer ved hjelp av en arv som var tilfalt henne etter mannens død. Hun arvet eiendommen, står som eier i branntakstprotokoll for 1777, tinglyst 11. februar 1779. 21. januar 1785 solgte hun sin iboende gård under matr. 137 med alle hus, mur og naglefast innredning, og dens tilliggende tomter og påstående hus. Nedenfor gården en våningsbygning med innmurte kakkelovner. Bryggerhusbygning med innmurt jemgryte. Forøvrig stall og forhus samt høylofter. En sjøbod og strandtomt samt gårdsrom. Ovenfor gaten en stor havetomt som strakk seg opp til Storgaten. Kjøper var skipper Hans Svendsen Holm. Han er fra Frebergsvik i Nykirke da han i 1778 giftet seg med Anne Marie Salomonsdatter, født på Fukla, Nykirke 4/12 1759. Hun var datter av Salomon Jonsen og Ragnhild Larsdatter.
Her bodde han i 1801 med sin hustru, 6 døtre og to tjenestepiker. En av hans døtre ble senere svigermor til H.B. Johannessen som bygde hus på andre siden av hans havetomt. På Holms eiendom var det i 1807 6 hus. Et toetasjes våningshus som lå til gaten var av tømmer og stentekt, målte ca.l 1,6 x 8,8 m. med 5 værelser, kjøkken og kjeller. En tømret stentekt enetajes bygning på vestre side ca.10 x 5,9 m. til bryggerhus, med skorstein og bakerovn. Et bindingsverks vedskur og løe i norde side, stentekt og målte ca. 6,9 x 5 m. En uthusbygning på samme side, tømret og stentekt til stall og fjøs. Et vognskur av bindingsverk på samme side, stentekt. En enetasjes sjøbod mot vannet tømret og stentekt.
Konsul Holm solgte trelast på egne småskuter til Danmark, hjem igjen med kom, smør, kjøtt og flesk. Han hadde mange kuer som om morgenen ble drevet igjenom byen til hans løkker og hjem igjen om kvelden. Til forretning og jordbruksdrift hadde han hele elleve hester.
Hans Holm kjøpte halve Søndre Nes, Slagen i 1781, som han solgte 1785 til sin svigerfar. Han hadde den andre halvpart fra før. De to hadde briggen ”Anne Maria” sammen. Hans Holm døde 1833 85 år gammel.
Johan Lauritz Aagaard fikk skjøte på på eiendommen i 1833. Han drev med trelasthandel. 
Etter hans død overtok hans enke Barbra Aagaard eiendommen og forretningsvirksomheten. Etter hvert drev hun sammen med sin svigersønn. Gårdens nye eier var kjøpmann og reder Ole Olsen, som i 1861 kjøpte den av sin svigermor Barbra Aagaard. Han var født i Grimstad 1806, giftet seg 1841 med Barbro Johanna Aagaard. Ole Olsen sto for forretningsdriften som foregikk fra Kaldnes, og ble kaldt Aagaard-Olsen, ble senere eier av alt. I folketellingen av 1865 kan en se at her bodde 4 husfedre med familie: Seilmaker Carl Bernhard Johansen, repslagersvenn Otto Emanuell Kjelman, matros Christoffer Christoffersen og gårdskar Tollef Eriksen. Dette året var det på gården 1 ku og de hadde sådd 1/2 tn. hvete, 3/8 tn. bygg og 4 tn. poteter. I 1875 bodde fortsatt Carl Berhard Johansen her. Det gjorde også Tollef Eriksen, men var nå blitt gårdsfullmektig. Ole Olsen solgte gården i 1880 til sin svigersønn Henrik J. Bull, som var født på gården Langø i Stokke 13/10 1844. Henrik rev vel den gamle bygården og bygde ny i 1880-81. Han var forretningsmann i Tønsberg, senere i Australia og Kristiania. Han var leder av Svend Foyns fangstekspedisjon 1893-95 til sydishavet. Henrik Johan Bull ble i sitt hjem på sin 80 årsdag overrakt Kongens fortjenestemedalje i gull, som annerkjennelse for sitt arbeid i Sydpolforskning m.m. Han døde i Vestre Aker i 1930.
Nils Christian Evensen, kjøpte gården den 24.juni 1890. Han drev sin store kolonial med fedevarer, melvarer og manufaktur. Han var en godhjertet person som ga rikelig kreditt til småkårsfolk. Dette var vel grunnen til at han gikk konkurs. Han var fallitt ved sin død.
Anne Marie Evensen eide i 1900 gården der hun bodde.
Rundt århundreskiftet var det muligens Marcus Endresen som drev kolonialforretning her.62
Thorvald Gran kjøpte i 1909 gården og flyttet sitt kolonialgrossistfirma hit. Han hadde allerede 1/1 1893 startet i lokalene etter Johan Askjem. Thorvald Grans firma gikk over til Thorvald Gran A/S i 1923. Skjøte fra Thv. Grans arvinger til A/S Nedre Langgate 24. Det var mens disponent Otmar Kvæme var her de startet Tønsberg Agentur. Kvæme sluttet i 1937/38 og startet eget firma. I denne tiden var disse firmaene her: Waalmann hadde kontor her 1917 – 1920. Bollæren hadde hyrekontor her 1928 – 33. Andresen & Bergsholm a/s Papir & kortevarer en gros ble startet i 1936, i 1941 het firmaet Haakon Bergsholm og var her til 1955. Viks Agentur A/S flyttet hit fra Storgaten i 1942 og var her til 1958. Fossen & Melsom Catering A/S var her fra 1959 og noen år framover, i 1964 og 65 var de flyttet til nr. 19. Skjøte til Tønsberg kommune i 1972, som anla parkeringsplass her.
Tønsberg Havnevesen hadde allerede i 1953 kjøpt bryggeområdet av A/S Nedre Langgate 24. 
I april 1974 ga Sven Foyn Bruun kr. 200 000 til riving av det som var igjen av bygninger på tomten og opparbeidelse av parkeringsplass.

Nedre Langgate 29

Var en stor bygning som lå på oppsiden av Nedre Langgate, vis a vis nr. 24.
Rasmus Thomtnesen Holst kjøpte denne tomten samtidig ved kjøpet av nr. 24, som han solgte til Johan Berent Massman 1708.
Hans Tostensen Husø kjøpte 1. mars 1720 denne inngjerde eiendom, som gikk helt opp til Storgaten. Han lånte i 1720 98 rdl av Hans Jensen, med sikkerhet i eiendommen. Etter Hans Husøes død var det samme eiere som Nedre Langate 24 til Hans Svendsen Holm kjøpte av Annichen Huus Stokfleth denne hjømetomten, som gikk helt opp til Storgaten i 1785. Han solgte øverste del av nr. 29 i november 1813, kjøper var Mathias Olsen Biercke, som hadde giftet seg 26/3 1801 med Maren Kirstine Gjersøe. Han var lensmann i Ramnes 1812 – 1832. Mathias var sønn av Ole Halvorsen og Andrea Lorentzdatter. 
Han fikk skjøte på hjemgården Bjerke i Våle i 1808. Mathias lånte mye penger, kunne kanskje ikke styre økonomien, for han gikk dundrende konkurs (1820-25?). Når det gjaldt bygården, så solgte han den 28. februar 1814 til Hans Jens Walløe. Han solgte 27. mai 1820 eiendommen til Lauritz Jørgen Aagaard. L. J. Aagaard hadde 10/10 1815 fått borgerbrev. Han drev tidligere på oppsiden av Storgaten. Aagaard flyttet vel sin forretning hit til nedsiden av Storgaten. Han drev i 1850-60 årene alminnelig kolonial og kjøpte bander, bord og lekter, som han sente til Danmark. Kom hjem igjen med kom, smør, kjøtt o.s.v. Eiendommen som hadde vært en del av nr. 29, var i 1820 matr. Nr. 88. Etter Aagaards død gikk vel eiendommen over til hans enke. Kjøpmann og reder Ole Olsen, som i 1841 hadde giftet seg med Barbro Johanna datter av Aagaard, kjøpte eiendommen 2/7 1861 av sin svigermor. Han kjøpte samtidig nr. 24. Han eide nå fra Storgaten til vannet. Men 24/6 1879 solgte han den delen som lå fra Storgaten til Nedre Langgate til Ole Aarvold. Han var fra Vivestad, hadde forretning i Storgaten 28. Eiendommen hans gikk helt ned til Nedre Langgate. Den øvre delen tilhørte nå Storgaten.
Han solgte en del av sin eiendom den 20/2 1883 til baker Peder Sørensen. Han var født i Våle i 1848 og var gift med Rine Marie f. 1847, som var fra Lardal.
Aarvold solgte også noe av eiendommen i 1891 til63
Søren Andersen. Han drev kolonial og manufaktur-forretning i noen år. Han flyttet vel til Lille Kammegate og drev sin forretning der. Det er skjøte fra ham i 1894 til bakermester Peder Sørensen. Hans to kjøp ble vel da nr. 29. Han hadde vel bakeri og utsalg av bakervarer her. I 1900 bodde han her sammen med sin familie, en bakerlærling og en butikkjomffu. 
Skjøte ffa Peder Sørensen til Preben Danielsen Ramsum i 1910. Han var vel barnebarn av Daniel Prebensen som bodde på Ramsum i Stokke. Preben Danielsen solgte til Z A. Hotvedt i 1912. Han solgte til grosserer Hans Vik\ 1916.
Johan Jansen og Jacob Z Hansen kjøpte eiendommen i 1918, flyttet sitt bakeri hit, de hadde startet et annet sted (Haavaldsen) i 1908. De innstalerte nye elektriske bakerovner og maskiner. 1 1926 beskjeftiget firmaet 9 personer. Da Hansen døde, solgte enken sin part i 1934 til Johan Jansen. Bedriften gikk konkurs, det var konkursbo i 1935 til Birger Stensholdt. Han drev bakeriet til det ble overtatt av Erling og Reidar Olsen. Mellom 1936-39 ble Tønsberg Aksjebakeri a/s startet av disse to. 
Her arbeidet 6 bakere, 2 butikkdamer, 2 brødkjørere og 1 altmuligmann. Aksjebakeriet holdt til her helt til storbrannen i Tønsberg 1959.
For å få kjøpt brød under krigen måtte man ha brødmerker, som hver person fikk på forsyningskontoret. Bakeriene måtte levere disse til grossistene for å få mel. Bakerne fikk nok mange ganger problemer fordi de hadde levert ut brød uten merker til sårt trengende. Brødet var mørkt, for melet var mørkt, skulle de bake kaker så siktet de melet for å få det lysere.
I folketellingen 1900 er nevnt 1 bakeri, 3 butkker og 2 kontorer. I disse lokalene var Egeberg instalasjon 1917 – 1922, Salmaker Bjørge 1925 – 33, I 1941 solgte Haakon Agnor klokker i denne bygningen, Agnor som senere ble entreprenør. Karl Bærland drev med kontor-maskin servis, samt utstyr 1952 – 72. Her har også vært en strikkeforretning. Bollærens hyrekontor flyttet ca. 1927 hit fra nr. 26, og var til ca. 1934. G. J. Paulsen drev sin enmanns tobakkfabrikk her 1946 – 50.
Solgt til Tønsberg kommune i 1973, solgt til Fred Hansons barn i 1978.

Nedre Langgate 22

I januar 1721 ble det publisert at Borgermester Peder Clausen Nørholm hadde lånt penger av Hermand Melhop, til å betale renter av et annet lån. Han stilte pantsikkerhet i sitt iboende hus og gård. Eiendommen lå vel både på oppsiden og nedsiden av Nedre Langgate. Dokumentet er undertegnet januar 1708. Han eide i 1996/97 kreierten «Mathias”. Peder Clausen Nørholm var sorenskriver 1690-98. 19. januar 1691 ble Peder Clausen Nørholm utnevnt til borgermester i Tønsberg, ble senere overinspektør ved grevskapet og overbirkedommer, kanseliråd. I 1712 døde Peder Clausen 47 år gammel. Han etterlot seg ingen formue. Enken Anna Orlof hadde i 1716 skipet ”St. Anna” som ble kapret og mannskapet ble fengslet. Hun drev senere en liten handel i Tønsberg og betalte derav i 1720 1 rdl.i krigsstyr. 1 1720 får Anna Orlof låne penger av Hermand Melhop til å innløse deres tidligere lån av Jens Thomessøn Coegius og presten Thomas Gemer.
Anna og hennes sønner solgte 13 juli 1726 sin eiendom til Gabriel Christiansen.64
Her lå et gammelt hus og en liten del av tomten (søndre side?). Det var vel her Anna Orlovs søster Maren, enke etter Otto Ørbech bodde i 1720. Hun døde 1749 87 år gammel. I 1726 var det kanskje skredder Oluf Andersen som bodde her. Det var kanskje her Johan Møller senere bodde og kjøpte. Han eide noe av denne tomten (søndre del?) i 1735 og solgte 22. februar 1740. Flyttet til Larvik? Han var derfra. Johan Møller var seilmaker i Larvik i 1743, hadde da en formue på 441 rdl. av dette skattet han 8 rdl. 83 sk. Han hadde en svenn og en tjenestepike i arbeid, skatt for disse, samt kopskatt for seg selv og formueskatt ble tilsammen 21 rdl. 83 sk. Tomten med hus solgte han til kjøpmann Henrik Jacobsen Bull. Ved salget står det at hus og tomt ligger mellom Canseliråd Brede Plade på nordsiden og Anders Bull på sørsiden. Eiendommen strakk seg fra Nedre Langgate til stranden. Han var først gift med Anna Maria Marcusdatter Faye, død 1739. Henrik Bull gift på nytt 15/6 1740 med enken etter Eilert Henriksen Stoltenberg Maren Cathrine Henrichsdatter. Han døde 37 år gammel i 1745. Hans bo var fallitt. Enken fraskrev seg arv og gjeld. Men senere lånte hun sin stedatters arvelodd, og med disse pengene kjøpte hun gården på auksjonen. Det var vel tidsrommet 1746-1760 hun solgte til Canseliråd Brede Plade.
Nedre Langgate 22 lå på sørsiden av nr. 24, og er idag også som nr. 24 parkeringsplass.
Denne eiendom var i tidligere tider en del av matr. 135. Canseliråd Brede Plade var eier av denne nordre delen av tomten i 1741. Han ble senere eier av hele matr. Nr. 135, som han solgte til Hans Thillingner x 1760.
Carsten Bruun var senere eier av denne eiendom. Kjøpt på auksjon 1870.
Victor Christiansen kjøpte denne eiendom nr. 22 av sin svigerfar Carsten Bruun og bygde sine hus, i sidebygningen var det legestue. Han giftet seg 5/10 1888 med Magdalene Julie Bruun, var da lege i Fredrikstad. Victor Christiansen var by og politilege og skolelege i årene 1893 til 1906 i Tønsberg.
Hans enke solgte til skipsreder Harald Waalman i 1917. I 1918 kjøpte Waalman av Maren Bruun en sjøbod m/tomt fra Nedre Langgate 20 som ble tillagt nr. 22. Walman drev hvalfangstselskapet A/S Africa sammen med Bugge. Det begynte kanskje ca. 1924. De fleste båtene hadde navn på W. Ca. 1934 overtok han disposisjonsretten til mange av disse båtene.Han hadde nr. 22 i 3 år, solgte til J.A. Jespersen i 1920. Det var skjøte fra Jespersens konkursbo til Hans Vik & co 13/10 1922. Hans Viks firma ble opprettet i 1894, begynte som agenturforretning i kolonial m.m., men gikk etter ca. 2 år over til selvstendig engros i samme bransje, med spesialitet i transittlager for skipshandel. Hans Monrad Vik var født i Nedre Eiker i 1864; giftet seg med Rise Fredrikke Reiersen som var født på Ormelet på Tjøme 1870.. Hun var datter av Tomas Reiersen som startet handelstedet på Ormelet. I 1900 bodde de i Øvre Langgate Matr. nr. 125.1 1913 bodde de i Prestegaten nr. 6. Skjøte fra Hans M. Vik & co. til Brødrene Aksel og Peder Luhr i 1927. Disse to startet som grosserere i kolonialvarer. I hovedbygningen langs Nedre Langgate hadde de lager i 1. etasje og kontorer i 2. etasje. På grensen mot nr. 24 lå flere boder etter hverandre nedover mot brygga. I den øverste bygningen var det lager og kaffebrenneri, i neste bod var det sukker og rå kaffe m.m. Nede på brygga hadde de saltbua. På den tiden var alle tørrvarer i store sekker. Det var ikke paller og jekketraller, så det var mye tungt arbeide for sjåførene som kjørte varene til kjøpmennene i distriktet med firmaets 2 lastebiler. I 1930 kjøpte Brødrene Luhr D/S ”Alekto”, (Norsk Havfiske A/S), solgt 1932.65
I 1917 hadde både Sem kommunale elektrisitetsverk og Mellem Jarlsberg kraftselskap tilhold her. Vestfold krigskommisær holdt til her i 1920. Krigskommisær Hans Bruu bodde her i 1936. Her bodde også hotelleier Karen Bruu, om hun drev privathotell her er ikke kjent. Eug. 
Hansen agentur og assuranseforretning har også holdt til her i nr. 22 i årene 1941-46. 
Mønstringskontoret var her 1919 – 1928.
Helt nede ved bryggen lå det et lite beboelseshus, hvor det har bodd flere familier. Den siste som bodde her var Karl Nilsen (Ka l Riggær). Han var bas for riggerene på riggerloftet ved Kaldnes mek. Verksted. Dette riggerloftet er flyttet fra Kaldnes til Kanalen (på Nøtterøysiden) og er i dag museum. Om «Ka’1 Riggær» går det mange lystige historier.
En heftig og eksplosjonsartet brann totalskadet natten til 7/5 1965 Nedre Langgate nr. 22. 
Huset var ubebodd, men det var kontorer og et velassortert lager av bl. a. matvarer. Etter brannen slo Luhr seg sammen med flere kjøpmenn til et firma, Kefas. Huset ble aldri gjenoppbygd, men tomten solgte Lilly Luhr 6/6 1968 til a/s Pelagos og ble 29/2 1972 sammenføyd med Nedre Langgate nr. 20. Bygningen ble solgt I 2005 og eies i dag av Micasa A/S. Leietager er mediahuset Tønsbergs Blad A/S. Bygningen blir nå forandret både innvendig og utvendig.

Nedre Langgate 27

Bygningen lå ved siden nr. 29 omtrent midt mellom Tjømegaten og Prestegaten.
Nedre Langgate 27 ble kalt «Britanniagården».
Borgermester Peder Clausen Nørholm kjøpte denne eiendom i 1708. Han var gårdsforvalter på Jarlsberg Hovedgård 1690-98, var også sorenskriver i Slagen Skipreide.Peder Clausen Nørholm også borgermester og kanselliråd før han døde i 1712, 47 år gammel.
Anna Orlof hans enke fikk i 1720 låne penger av sin svoger Herman Melhop for å innfri ekteparets gamle lån, mot pant i hus og gård. 5. August 1726 ble det publisert på Bytinget at Anna Orlof salig Borgermester Peder Clausen Nørholms i Tønsberg, gjør vitterlig at haver solgt og afliendt fra mig og mine arfhinger til Gabriel Christiansen min eiende og iboende gård her i byen, med sine bygninger, urte og frukt hager”. Husene er antagelig bygget før eller omkring 1700. I panteboken står det at han er Kaptein til sjøs i kongen av Danmark og Norges tjeneste. Han lånte da penger av Jørgen Bagge. Gabriel Christiansen kjøpte og solgte flere eiendommer i Tønsberg. Han var 10 år i krigstjeneste bl.a. under Tordenskjold. Gabriel Christiansen ble 29/4 1720 utnevnt til den første overlos i sønnenfjelske losdistrikt, stasjon Tønsberg. Losvesenet ble opprettet etter et forslag fra ham, men litt forandret. Gabriel Christiansen påtok seg i 1730 utgraving av Kanalen i Tønsberg. Det oppsto flere uforutsette problemer, som førte til stor gjeld. 
Utgravingen ble fullført og kanalen stod ferdig i 1735. Gabriel Christiansen var født i Stavanger og druknet ved Flekkefjord 1738. Det var vel konkursbod etter hans død, eier i 1760 var Brede Plade som var Canseliråd, solgte dette året til Hans ThiUigner Han var kjøpmann og hadde kjøpt eiendommen 3. november 1760.1 gården hadde ThiUigner krambod og kammers over. På sydsiden av hovedhuset var det bygd et vinkelbygg. Uthusene lå på baksiden, det kan vi se fra branntakstprotokollen fra 1767. 
ThiUigner var født i 1715, allerede 35 år gammel drev han stort, mottok alle slags varer fra England, Frankrike og Holland. Hans Thillingner var gift tre ganger. Første gang etter66
kong.bev. 3/11 1746, gift 24/11 1746 hjemme, med Maren Catharina Møm. Hun døde 1760 48 år gammel. Andre gang gift etter kongl. bev. med Maren Solberg 24/4 1761, datter av sognepresten i Sem, Johan Soelberg. Hustruen Maren døde 20 år gammel i 1765. Han giftet seg allerede året etter med Marie Mancin, enken etter Hans Larsen Seeberg. Hans Thilligner eide gården til han døde i 1780. kjøpte i 1769 5 pund av skylden av Alby, Veierland for 1700 rdl., ble senere eneeier, men bodde ikke der. H. Thilligner hadde gården til han døde i 1780. 
Thillingner solgte bygården med tomt i juni 1769, tinglyst 20/5 1776 til Iver von Coucheron. I panteboken står det at eiendommen består av en trelofts bygning, hvor det er ni jemkakkelovner og åtte værelser. Her er i gården også to andre bygninger og i bryggerhuset en innmurt kobber kjele. Det er også en urte og frukthave med lysthus.Det som ligger på sydsiden av bygningen følger også med. Tvers over gaten til vannet en stor urte og kjøkkenhage, samt strandplass og brygge alt innhegnet. Den nye sjøboden, ytterst på bryggen er fortsatt Thillingers, som han skal ha fri adgang til.
Iver Coucheron er født 4/10 1701 i Norge, sønn av oberstløitnant Iver Coucheron. Iver jr. var sek.løitnant ved general major Rømelings gevær infanteri regt. 20/10 1721. premieløitnant ved samme regt. 3/9 1732.- Kaptein og sjef ved Kongsbergs gamisonskompani 30/4 1736. 
Fortsatt til 2. smålenske nasjonal inf. regt. 5/8 1740 som sjef for 0. Telemarkske komp. – Fikk dette byttet med V. Laurvigske komp. 29/12 1746. Sek. Major 4/3 1750. – Prem. Major 21/7 1751. – Var samtidig interimskom.dant på Stavern 26/11-6/12 1751. – Oberstløitnant 13/8 1759. – hadde fremdeles V. Laurvigske komp. – avskjed 1765. – Fikk p. Gr. Av alder tillatelse til å selge sin plass, men betalingssummen gikk tapt ved geheimsråd Storms fallitt 23/10 1765. Han står også oppført som eier i branntakstprotokollen 1777. Det sies at han døde natten mellom 12. og 13. september 1790, skal vistnok ha oppholdt seg i Tønsberg. Han var kanskje på besøk hos sin sønn Iver Coucheron (1751-1807) som i 1801 bodde i Store Tverrgate 193 (Conradisgate 26?).
Han var gift 1. gang med frk. Anna Marie Scwabe, død 2/6 1753 på V. Hyssestad i Sandeherred, 33 år gammel – 12 barn. 2. gang gift 28/6 1754 i Vang på Hedemarken med frk. 
Birgitte Marie Todderud f. 1723 på Eidsvold, død 19/4 1797, datter av gen.major Peder Todderud og Maren Olsdatter. 9 barn.
Skibskaptein Elias Holst er i panteboken oppført som kjøper av Iver Coucheron 11. mai 1785.1 neste branntakstprotokoll fra 1787 var eieren Elias bror kjøpmann Augustius Holst, salget ble tinglyst dette året, 20. august. I 1793 15. august er det skipper Elias Holst som kjøper tilbake eiendommen av sin bror Augustius. Elias var sønn av Michel Eliasen Holst og Anne Katarina Skjelderup. De to var oldeforeldre til Holst i Nedre Langgate 36. Han giftet seg i mai 1790 med Methe Margarethe f. Fischer. Hun var datter av major Nicolay Daniel von Fischer og Øhlegaard Sophie Gedde, som døde hos sin datter 18. august 1793. Nicolay Daniel von Fischer var født ca. 1723 i Holsten, begynte sin militære karriere ved Holstenske artilleri. Han var korperal 1738, steg i gradene og ble forflyttet rundt. Fischer giftet seg 23/12 1743 på Toten. Han fikk avskjed 22/8 1788 med 400 rdl. årelig pensjon. Han døde i Peder Brendahl Sheens hus (Ngt.47) 17/5 1793. Enken skulle ha 40 rdl. i pension, men hun døde straks etter.Hele familien til Elias Holst bodde kanskje hos Brendahl Scheens hus i den perioden Augustius eide Nedre Langgate nr.27. Elias Holst døde i januar 1798, var da 52 Vz år. Samme året 22. september overtok enken Methe Margarethe Fischer eiendommen. Her bodde i 1801 kun enken, en datter, og en husjomfru, en tjenestepike og en brorsønn som er sjømann. Brann-takstene fra 1787 og 1797 forteller om et ganske stort gårdsanlegg. I tillegg til hovedhuset er det fem andre hus: En tømret toetasjes sidebygning syd for hovedhuset. På denne siden lå det også en tømret uthusbygning som inneholdt fjøs, stall og vognskjul. På nordsiden lå et toetasjes tømret67
bryggerhus med skorsten og bakerovn. Et bindingsverks vedskur lå også på nordsiden. Hun solgte 30. november 1811 til Engelbret Hesselberg. Han hadde giftet seg i 1810 med Helene Marie Wulfberg Koch, datter av Helene Maria og Johan Christian Koch. Kjøpmann Hesselberg ble som mange rammet av den økonomiske krise etter Napoleonskrigene. Han måtte søke akkord i 1820.1 et dokument fra 30. september dette året, ser vi at han lånte 750 spd. av Madam Hauff i Sandefjord mot at hun fikk pant i eiendommen og nærmest alt han hadde i huset. Hans kone døde som fattiglem i Tønsberg i 1863 72 år gammel. Hun var da enke, men Engelbret Hesselberg er ikke innført som gravlagt i Tønsberg. (Engelbret var kanskje født på gården Hesselberg i Norderhov i 1785).
Han solgte tomten med sjøbod på nedside av Nedre Langgate nr. 27 den 7. april 1827 til Anders BulL Samme dag er det skjøte på denne eiendom nr.27 fra visekonsul Engelbret Hesselberg til Georg Michael Døderlein Døderlein var født 4/2 1780 i Christiania, sønn av lærer Christian Døderlein og Susanne Frederikke Selmer.
Han var opprinnelig offiser, ble premieløytnant i 1804 i ingeniørvåpenet, senere kaptein. 1809 bestyrer av festningsarbeid ved Fredriksvem(Stavem) !811 gikk av med pensjon, 1813 postmester i Stavern. Etter å ha vært byråsjef under den norske regjering, ble han tollkasserer i Tønsberg 10/1 1824, fikk avskjed 2/6 1858. Han var gift: l.g. med enken Jane Mathew Barclay (skotsk) 2.g med Hedvig Margrethe Myhre, d.1748.
Døderlein foretok en del forandringer på eiendommen. Hovedhuset fikk 12 rom, og sidebygningen og de andre uthusene var blitt adskillig større. Det var stall og fjøs, vognskjul og utedoer. I tillegg hadde det også blitt bygd et hus til griser og småkreaturer. Han hadde revet uthuset på den andre siden, og bygd et større uthus.
Matr. nr. 226 må ha tilhørt Nedre Langgate 27, for i 1862 ble denne solgt fra Døderleins arvinger til Håkan Christensen.
Døderlein fikk i 1836 en forpaktningskontrakt på den såkalte Slottsberghavn med øvre del av slottsberget for en tid av 10 år, årlig avgift 8 tønner og 7 skjepper bygg. Han fikk i 1835 auksjonsskjøte på festeretten av østre del av Teglhagen, som han hadde til sin død i 1859. 
Etter hans død gikk hans part til svigersønnen Vincent Stoltenberg Lerche.
Døderleins døtre arvet vel alt. Susanne Fredrikke Døderlein var gift med Julius Wilhelm Jarman som var sogneprest til Fron i Gudbrandsdalen. 1 1860 er det skjøte fra ham Julius Wilhelm Jarman, til Døderleins andre svigersønn skipper og reder Vincent Stoltenberg Lerche, som var gift med Jane Mathew Døderlein. Han bodde her til 1865, da flyttet han til eiendommen på Østre Teglhagen og bodde der til 1894. (på denne tomt ble senere ”Nasko Skofabrikk” bygget). Gården i Nedre Langgate ble i 1865 solgt til hotellvert Peter Walbom, som dette året bodde der med hustru, sønn, datter og husjomfru, stuepike, kokke og en losjerende styrmann. På denne eiendom bor det også fire andre familier, til sammen 27 personer.
Walbom drev hotell og kjøpmannsvirksomhet. Hotellet skal vistnok hatt navnet Zembla, og blitt kalt Somla. Walbom ominnredet, delte opp til flere rom og løftet taket, slik at det ble rom der også. Det var til høyre for inngangen han hadde sin butikk.
I 1869 flyttet salmaker A. Pedersen sin praksis til Walboms gård. I 1871 og 72 har tannlege Kroll annonse både i «Tønsbergs Blad” og ”Tunsbergeren” at han bor på Walboms Hotel, og tar imot pasienter. Her hadde tannlege Oscar Schøyen praksis, han hadde annonse i ”Tunsbergeren” 15/10 1873. I 1884 annonserte tannlege H. Ridse at han er å treffe i fru Walboms gård. I sidebygningen bodde enken Martine Krogh, som drev systue sammen med sine fem døtre.68
Skjøte til Dessen på Walboms haugetomt i 1875. Skjøte fra Walbom til F.P. Westelius på en tomt på hjørnet av Nedre Langgate og Prestegaten 1877, som ble nr. 25. Peter Walbom var sønn av Ole Walbom og ble født i N.Lgt. 42, Han døde 1880 62 år gammel. Skjøte fra enke Tea Walbom til overrettssakfører J. Meyer på gjenværende 28a tidligere haugetomt, som ble Prestegaten 4?.
Tea Walbom enke etter Petter Walbom arvet vel gården. Videre til datteren Stine Petrine Lovise Butterdal f. Walbom, Hun giftet seg i 1883 med Nils Butterdal, f.5/8 1853. Han var muligens handelsmann i Kristiania da de giftet seg. Han var sønn av Nils Eriksen og Petronelle Bemtsdatter, Renskog. De bodde på gården Butterdal i Lier. Stine solgte i 1897 solgte til til hotellvert Hans Wilhelm Balchen. Han ble født i Sem 10/3 1852. Foreldre var pike Ingeborg Marie Hansen Eg og ungkar Jens Vilhelm Balchen, Tønsberg. Hans Wilhelm Balchen fortsatte hotelldriften. Han var hoteltjener da han giftet seg i 1878 med Andrine Olsdatter fra Søndre Ås. I 1900 hadde han fire tjenestejenter på hotellet. Hans Wilhelm Balchen kjøpte bruk 4 på Nordre Basberg for 300spd. i 1871, tinglyst 1872 og solgte bruket 1873 for 950 spd. Han døde 5/10 1909, senere drev enken hotellet fram til 1915. Hun solgte til (LA. Hotvedt, som igjen solgte til Karl Theodor Schiørn i 1918. Han ble født 6/3 1862 på Balestrand, sønn av kapellan Fredrik S. Schiørn og Camilla f. Lieungh. Han kom til Tønsberg som lærer ved middelskolen, senere adjunkt og overlærer. Tok avskjed i 1917 med invalidepensjon. Ble sjef for ligningsvesenet og folkeregisteret 1917 – 1926, nestformann ved bygging av fylkesykehuset, formann i Samlaget 1922 – 1934. Karl Schiørn var den drivende kraften for å fa bygd Tønsberg private gamlehjem, ferdig 1901.. Det lå der «Midtløkken” ligger nå. Han var medlem av dyrebeskyttelsen. Han har skrevet et par små beretninger om Tønsberg-forhold. Karl Schiørn ble gift 1897 i Svelvik med sin kusine Johanna Schaanning. Hans far flyttet til Tønsberg 1903, bosatte seg vel her hos sin sønn. Faren døde 1908. I 1927 var Mina Karlsen vertinne her, i 1931 var Italie Johansen og Anne Haaland Homdrom vertinner. Olida Sætran startet Tønsberg Gjestgiveri i 1935 og drev fram til 53/54. Norsk Utstyrlager ble startet i sidebygningen i 1935 av Norwald Møller Evensen. Karl Theodor Schiørn solgte til Fred Hanson etter krigen. Her var (Norsk)Tønsberg Utstyrlager fra 1949 til 55, med samme eier.
Denne bygningen ble vel revet da «Britaniagården» i 1978 skulle «trilles» over til den andre siden av gaten. Dette viste seg å være svært vanskelig, så det ble besluttet å rive og bygge den opp igjen på den andre siden. Etter hvert som man rev av den ytre kledning, ble man klar over at den indre tømmerbygning var en barokkbygning fra slutten av 1600-tallet. Kåre Werner Jahren ble interessert i å bygge opp begge bygningene, var det han som kjøpte bygningen? Så tenkt så gjort, begge bygningene ble gjenreist på den andre siden som Nedre Langgate nr. 26. 
Tore, Erik og Frithjof Berg Hansen eier i dag 2005 hver sin tredjedel.

Nedre Langgate 20

Henrich Mogensen eide denne tomten tidlig på 1700-tallet. Han var skipsreder i Tønsberg, hadde overtatt sin farsskipsrederi i forgjeldet forfatning. Henrich drev godt og ble i 1690 årene Tønsbergs største reder, han var kirkeverge ved St. Laurentiuskirken.Han overtok familiegården Manum i 1700. Henrich trakk seg mer ut av skipsfarten, og hadde ved sin død 1705 bare skipet ”St. Oluf”.Eiendommen i Tønsberg tilfalt vel hans hustru Anne Jensdatter. Det er henne som 30. april 1735 undertegnet salg av tomten til69
Anders (Andreas) Bull. Ved salget står det at tomten ligger fra Nedre Langgate til stranden mellom Johan Møllers iboende gård på den nordre og den øde tomt Prestegården tilhørende på søndre side. Anders Bull døde i september 1743 i forlis på hjemreise fra Amsterdam, som skipper på sin fars skute. Han hadde giftet seg i Tønsberg i 1732 med Petronelle Sophia Petersdatter Juell. Enken fikk 4/12 1744 kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo til hun 22/9 1750 giftet seg med kjøpmann Peter Mailing.
Anders Bull hadde mye gjeld og i tillegg hadde han kausjonert for sin svoger kanselliråd Kølle, som gikk fallitt ca. 1740. Alle Anders’s verdier gikk tapt, tilbake til kone og barn ble 16 rdl.l mk. 2 sk. Den 19/8 1750 ble det avholdt skifteforretning. Kanskje det var Peter Mailing som kjøpte eiendommen. Han gikk jo fallitt, ble kanskje oppkjøpt av Brede Plade. Han solgte tomten 3. november 1760 til kjøpmann Hans Thilligner. 5. desember 1760 solgte Hans Thilligner denne eiendom med hus, sjøboder, brygge, urte og frukthage og gårdstun til Christen Lorentsen.Han var født i Holmestrand 1735, sønn av skipper Ole Lorentzen og Karen Pedersdatter Helle. Han var skipper da han giftet seg hjemme i huset i 1763 med Helene Marthea Bull. Hun var ei pen og dydig jente og hadde mange beilere. Men Christen Lorentzen som hadde arvet 3 a’ 4000 rdl, og eide skip på 8 tusind bord vant jenta. Tiden var dårlig for sjøfart, så alle ting måtte selges og hadde fattigdommen tilbake. Hun døde 1773 bare 33 år gammel, de fire barna kom til hennes bror Peter Bull. Christen Lorentzen døde i Drammen 1778.1 branntakst for 1767 står Truls Andersen (Weyer) oppført som eier. Men kjøpet av eiendommen er tinglyst 12 april 1774. Han solgte 22. desember 1795 til skipper. Skiftet etter ham ble avsluttet 2/12 1798. Her står det han er antatt død, siden han i forrige år med skipper Hagerup fra Kristiania dratt til sjøs og siden ikke hørt fra ham. Han var først gift 1773 med Maria Nielsdatter Togenes, etter hennes død giftet han seg 1783 med Anne Ellevsdatter Holst, som overlevde ham. Kjøper var Jens Andersen Samsing. Han førte bl.a. skipet «Brødrene”, som var eid av Gregers Samsing. 
Jens døde 20/8 1802 ombord i dette skipet på en reise til Havre de Grace i Frankrike. Etter hans død solgte hans søsken skipper Herman Samsing, kjøpmann Gregers Samsing, skipper Mads Samsing og Dorthea Samsing til Carl Adolph Dahl 16.november 1802.
Allerede i 1801 bodde rådmann og byfogd Carl Adolf Dahl på denne eiendom sammen med sin hustru, svigerinne, husjomfru, en fullmektig, en kontorbetjent, to pleiebarn, en tjenestepike og en gårdskar. 1803 29/8 solgte Carl Adolph Dahl, som da var blitt «Kongelig Majestets Raadmann og Byfogd udi Fredrikshald (Halden) samt Sorenskriver over Ide og Marcher sogn ” til Anders Jensen Bolæren. Kjøpesummen var 3900 rdl. Anders Bolæren eide i 1807 et toetasjes våningshus til gaten, tømret, bekledd og stentekt ca. 19,8 x 9,4 m. med ni værelser, alle med kakkelovner, samt kjeller. En toetasjes tømret og stentekt sidebygning i vest, ca. 6,3 x 4,7 m. til kjøkken med skorstein og et værelse. Et bindingsverks vognskur liggende i vest, ca. 8,2 x 4 m. og stentekt. En tømret og bindingsverks bygning med stentak, ca. 28 x 5 m. til bryggerhus med skorstein og bakerovn samt stall, fjøs og lade. En enetasjes tømret og stentekt sjøbod ved vannet ca.9,7 x 5,9 m. Anders Bollæren var skipper, og ble senere reder, eide skute allerede i 1779 og 2-3 skuter i 1797. Han døde 26/9 1816, så i 1817 var enken etter ham, Susana Bolæren f, Foyen eier. 24. april 1823 var det auksjon på dødsbogården efter avdøde Susanne Bolæren.
Anders Bull kjøpte eiendommen, salget tinglyst 11/8 1824, samme året som han giftet seg med Maren Sophie Zachariassen. Han ble født i Sandar i 1796, foreldre var Peter Nicolay Bull og Mareen Sibylle Andersdatter Engø. Anders etablerte seg som kjøpmann i Tønsberg. Han70
var på sin tid en fremragende dyktig forretningsmann. Tross sin tidlige død allerede i 1829, etterlot han seg en stor formue.
Maren Sophie f.Zachariassen, enken etter ham arvet eiendommen og fortsatte driften av forretningen under firmanavnet: Maren sal. Bulfs. Sønnen Peter Nicolay Bull overtok senere under morens firmanavn. I branntakstprotokoll for 1867, står Maren Bull som eier av en toetasjes tømret hovedbygning, som var kledd, malt og tegllagt. Bygningen inneholdt 13 værelser. Videre var det på eiendommen en enetasjes sidebygning av tømmer og noe bindingsverk, som sto inntil nordenden av hovedbygningen. En tømret sidebygning med seks værelser og butikk, det var muligens her «Maren sal. BulTs var. Et tømret og tegllagt uthus som inneholdt stall, fjøs og høyloft, som sto i forbindelse med en sjøbod. Det var mange hus her, videre var det en toetasjes sjøbod av tømmer, tegllagt, kledd og malt, en enetasjes sjøbod av bindingsverk inneholdende tre værelser og loft. Et vognskjul av bindingsverk, stående i forbindelse med en toetasjes uthusbygning av tømmer, kledd og tegllagt. Her var det tre staller, to priveter, et ijøs, en binge, et høyløe. Til slutt et gardhus med port og plankegjerde. 
Maren Sophie var datter av Beate Andrea Bache og skipper og reder Hans Zachariassen. Hun fikk i 1843 auksjonsskjøte på Gulli bruk 2 og flyttet dit. Her døde hun i 1875.
Sønnen flyttet vel inn i huset i byen, for i 1865 bodde Peter Nicolay Bull her med kone, tjenestepike og to losjerende. På eiendommen bodde også Jacob Emanuel Melsom med konen Alette Severine, tre barn, to tjenestepiker og to losjerende.
Carsten Bruun fikk auksjonsskjøte i 1870. I 1865 bodde han i Nedre Langgate 16 med sin familie og to tjenestepiker. På denne tomten (nr.20) var det i 1900 våningshus, en sidebygning, hvor det var vaskehus, stall, vedbod og privet. en sidebygning med vognskjul og vedbod. et pakkhus og to fabrikkbygninger. I 1875 bodde han i andre etasje med sin kone, barn, sin mor og tre tjenestepiker. I første etasje bodde kjøpmann Christen Andersen med sin familie. Han drev kanskje sin butikk her, for i huset bor to handelsfulmektiger som er ansatt hos ham. Det var kanskje Christen Andersen som kjøpte Nedre Langgate nr. 36 i 1884 og startet der. Johs Hofgaard har også hatt forretning her, startet kanskje etter C. Andersen.
Carsten Bruun reiste tidlig til sjøs, og ble etter hvert skipper. Carsten Bruun giftet seg med Maren Sibylle Foyn, Svend Foyns niese. Han førte et par seilskuter for Svend Foyn. Carsten Bruun drev senere med hvalfangst «rundt Norges kyst», først med håndharpuner fra småbåt, senere med granatharpuner. Gården ble i sin tid kalt «Bullegården». Han sluttet med sjølivet og hadde vel ikke bruk for sjøbodene, for i 1898 leide han ut to sjøboder til Tønsberg Papirindustri A/S. Firmaet ble etablert 7. mars 1898. De to sjøbodene ble innredet til fabrikklokaler. Selskapet gikk til innkjøp av en posemaskin og en dampmaskin, som også drev en dynamo. Denne leverte strøm til 11 glødelamper på fabrikken, byens første lys. Det ble først bare produsert poser, men snart ble det bestilt 5 konvoluttmaskiner. Posefabrikken (Påsan) lå mot Prestegaten, konovoluttfabrikken lå nordenfor. Senere på året 1900 flyttet fabrikken til Bullsgate.
Her i de gamle lokalene etter Tønsberg Papirindustri hadde fiskehandler Karlsen (som tidligere var på fiskebrygga) sin butikk med stor røykovn og annet lokale med fiskefermetering. I noen år leide Johs. Hofgaard lokale her, og hadde kolonial-, vin,- fetevare- og viltforretning, flyttet senere til Storgaten.
Under Carsten Bruuns tid i Nedre Langgate 20 var dette en riktig nobel gård som lå til Nedre Langgate, med sjøboder og uthus helt ned til bryggene. I uthusene var det en stall, hvor han hadde to hester om vinteren. Om sommeren var hestene på Aker gård. Carsten Bruun døde 1907, 89 år gammel. Enken arvet vel eiendommen, for i 1919 var det skjøte fra Maren Bruun til deres sønn Lorentz Bruun, som også drev med hvalfangst. Carl F. Herlofsen og Lorentz Bruun etablerte i 1914 det spanske selskapet Compania Ballenera Espanola for fangst av hval i området71
omkring Gibraltar-stredet. På grunn av verdenskrigen begynte etableringen av landstasjonen først i 1920. Formelt lå hovedkontoret i Madrid, men all forhyring og drift foregikk fra Tønsberg. Etter Lorentz Bruun død i 1924 ble selskapet disponert av Bruun & von der Lippe. 
Hvalbestanden minket, så i 1927 sluttet selskapet.
Etter Lorentz Bruuns død gikk eiendommen over til enken IsabeUa Bruun. Hun solgte i 1929 til Otto Mathisen og Thv. Aasberg. De drev vel brenselforretning, hadde kanskje tidligere drevet med trelast. 11942 solgte Agne Mathisen og Thv. Aasberg til A /S Gearmotorkompaniet, som 1946 solgte til A /S Storgaten 33. Det var vel Carl Bjømskau. Uthusene på tomten nede ved bryggen ble revet for å gi plass til glidelåsfabrikkens nye bygg, som Carl Bjømskau bygde her. Bjømskau solgte i 1949 420 kvm. av nr. 20 og 24. De eiendommene med tilhørende brygge med grunn (kartforretning 4.mai) til Tønsberg Havnevesen. 1 1956 ble «Pelagos» A/S eier av eiendommen. ”Pelagos” A/S kjøpte den 20/2 1972 Nedre Langgate nr. 22 som ble tillagt denne eiendommen nr. 20.
Ame Kjell Johansen med bokbinder og trykkeribedriften ”Cicero” flyttet inn her i 1964 og var her noen år. ”Cicero” flyttet i 1969-70? til Bullsgate.
Den gamle glidelåsfabrikken ble delvis ombygd og påbygd til «Pelagosgården» med ferdigattest i 1971. Sorenskriveren i Tønsberg og Jarlsberg var her i mange år. Gården ble påbygd en etasje til i 1980, for å gi plass til Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern. 12006 ble gården ombygd av Tønsbergs Blad, som flyttet inn her 20/9 2006. Datakjeden flyttet inn her i mai 2007.
I hovedbygningen langs Nedre Langgate hadde Onesimus Andersen sine kontorer i mange år, fra 30-tallet til etter krigen. Han var representant for hvalfangstselskapet Chr. Salvesen & co Ltd. Rederiet hadde fire hvalkokerier, to transportbåter og 44 hvalbåter. Flesteparten av mannskapet ble forhyrt her i Tønsberg.
Hvalfangstselskapet «Sevilla a/s» var også et selskap under Salvesen. De eide kokeriet «Sevilla». Onesimus Andersen var også disponent her.
Etter Onesimus Anderses død overtok Svein Asplin som disponent i firmaet. Han startet transportselskapet «Continental Longtraiders» sammen med Salvesen, som senere trakk seg ut og Kaldnes a/s kom inn i bildet. Da bygningen som lå langs Nedre Langate skulle rives, flyttet «Continental Longtraders» sine kontor til «Pelagosgården». Herfra flyttet de i 1977 til Kilen.
De ”bygningene” som lå og ligger nede ved vannet har tilhørt Prestegaten 2, sammenføyd med Nedre Langgate 20 i 1955, nr.22 ble sammenføyd 1972.

Nedre Langgate 25

Tomten tilhørte tidligere matr. 136. Nr. 25 lå tidligere på nordøstre hjørnet av Nedre Langgate og Prestegaten.
Henrich Mogensen eide tidlig på 1700-tallet denne eiendom, som strekte seg fra oppsiden av Øvre Langgate og ned til vannet. Han ble født 1649 og døde 1705. Henrich arvet gården Manum, Sem, etter sin mor i 1700. Manum gikk over til hans sønn Mogens i 1709. Han eide også Søndre Berg en stund, solgte i 1695.
Toller Laurits Michelsen Krøger, som var hans svigersønn bodde her på egen gård på eiendommen i Tønsberg. Han ble født i 1664 i Haderslev, var 3 år ved Akershus, ble senere72
over og undertollbetjentvikar i 17 år. Det var vel i Christiania, ble toller i Tønsberg i 1701. 
Krøger betalte i skatt i 1729 4-2 rdl. Han døde året etter, 9/12 1730.
Anne Jensdatter arvet gården etter sin mann Henrich. Hun var i 1722 en aldrende enke, som ikke bruker noen næring, men lever av hva hun har. I 1729 er hun lignet til rdl. 3 – 0 . 30.april 1735 solgte hun hele den store eiendommen til kjøpmann og reder Anders Jacobsen Bull.
Om ham står det i”skattemanntall” for 1743 at han betaler 16 rdl. i Kopskatt og og 3 rdl. i Kopskatt for to piker og en amme. Vider står det ’T Henseende at han for afg. Casserer Kølle er Cautionist for 800 rdl., som han af egne Midler maa tilsvare, hvoretter da lidet eller intet kan være til overs, saa kan han ikke udj Formueskat ansættes.” Som nevnt under nr. 20 så døde Anders Jacobsen ved forlis på hjemreise fra Amsterdam 1743. 
Hans enke giftet seg senere med Peter Mailing, han gikk konkurs. Også denne eiendommen kom i hendene til Canselieråd Brede Plade. For 3. November 1760 kjøpte Hans Thilligner nr. 25 og nr. 27, som nå var en eiendom, av Cansellieråd Brede Plade. Videre eiere står nevnt under nr. 27.
Peter Walbom som var blitt eier av matr. nr. 136 i 1865, solgte en del av sin eiendom Matr.nr. 136 til skreddermester Frants Petter Westelius i 1877. Dette er fra da av Nedre Langgate nr. 25. Det var sannsynligvis Westelius som fikk bygget dette hus, for på Axel Magnus’ kart fra 1868 er det ikke noe hus på denne eiendom. Om han kan fortelles; han ble født 9/3 1829 i Viserum i Sverige. Som 13-åring kom han i skredderlære og var en gang med sin mester og sydde i en bondegård. På natten lå han våken og hørte da husbondefolket pratet seg imellom om hvordan de hadde tatt livet av en ”undantagsgubbe”. Om morgenen fortalte Frants dette for sin mester. 
Denne ble forskrekket og sa at dette var veldig farlig. Frants måtte ikke fortelle dette til noen. 
Mesteren sa også at dette måtte anmeldes til Lensmann og at Frants måtte vitne på tinget. 
Gutten ble da så redd for dette og for at han selv skulle komme i vanskeligheter, at han rømte sin vei og kom etter hvert til Norge, sannsynligvis med båt. Det gikk 40 år innen han lot høre fra seg. Når han etter alle disse år kom hjem og hilste på, var han kleshandler og skipsreder. 
Han skal visstnok ha vært kongelig skredder.
I året 1865 var han skreddersvend og leide hos enke Karen Poulsen i Forstaden 53b. Westelius giftet seg 1/4 1872 med Olava Larsdatter Blix. I 1865 bodde hun og var tjenestejente hos kjøpmann S. C. Hovbrender Matr.nr. 84b i Storgaten. De flyttet kanskje til Nedre Langgate nr. 43, der bodde han og kona og lille Fanny Parisia i 1875.
I 1900 var det våningshus, forretningslokale og uthus på eiendommen. Han bodde sammen med sin kone og en datter. Det var to leiligheter til. I den ene bodde en mor og datter, og i den andre bodde dampskipsfører Sakarias Gram med familie, han var da i Hong Kong. Frants Petter Westelius døde 2/7 1909, så det var vel hans enke som solgte til O. D. Olsen i 1909. Olsen ble født på Nøtterøy 1866, og begynte allerede som 14-15 åring på sjøen. Etter styrmanns- og skippereksamen, 15 år til sjøs, ble han skipper. Han startet allerede i 1895 sin kolonialforretning med fedevarer, petroleum og salt, fisk engros. Forretningen ble senere utvidet til full engrosforretning. I skattseddel for 1913 har han tittelen grosserer, og betalte kr. 453 i skatt. Han la ned forretningen under 1.verdenskrig på grunn av vanskeligheter med å skaffe varer. Han solgte i 1917 til frøken C. Kjørboe og A. C. Andersen, som samme år solgte til Olaus Hansen. Året etter solgte han eiendommen til Einar Sørensen Det var vel kjøpmann Einar Sørensen som senere hadde kolonial i Rådhusgaten. Einar Sørensen solgte nr.25 til C. Høyer Hansen i 1920.73
Fred Hansen som i 1918 startet Tønsberg Maskinforretning a/s, aut rørleggerforretning, lager av remmer, verktøy, armatur, motorrekvisita, sveiseutstyr, maskinelt utstyr til hvalfangst, m.m.. Han kjøpte eiendommen 22/7 1924. Her drev i mange år familien Hansen et solid maskin og rørleggerfirma. Firmaet hadde i 1948 20 rørleggere ansatt.
Det ble foretatt en form for makeskifte med Tønsberg kommune, da huset skulle rives i forbindelse med utvidelse av Nedre Langgate. Hovedhuset ble revet mars 1978. Noen dager senere brant bakgården. Tønsberg Maskinforretning flyttet til nytt stort bygg på Ringveien Tomten nr. 25 er fortsatt i familiens eie, det er også nr.27 og nr.29. Disse ble slått sammen til en eiendom i 1980, og leies idag ut til parkeringsplass.
Her i nr. 25 hadde Petterøe-Hansen hyreagentkontor fra ca. 1912 til 1917, da flyttet han til nr.31. Agenturfirmaet Arthur Auby var her i nr. 25 i perioden 1932 til 1941. Her har også skoletannlegen for Sem vært.

Nedre Langgate 18

Laurits Christensen Schierve har eid denne eiendommen, men etter hans død, kjøpte i 1718 Mathias Torsson Føien eiendommen.Han avla den 24/8 1716 sin ed som borger av Tønsberg. 
Mathias hadde en halvpart i ei skute og seiler med den på Danmark. Han utfører små trelast, bringer tilbake komvarer, som han holder en ringe husnæring med 1722, lignet 1729 til rdl.9- 2. Han har i 1743 1690 rdl. i formue, av dette betalte han 33 rdl. 84 sk. i skatt og 8 rdl. i kopskatt og 1 rdl for 1 pige. Mathias flyttet kanskje ikke direkte hit til nr. 18. Men I 1718 kjøpte han eiendommen etter avdøde. Eiendommen strakk seg fra gaten til stranden. Da han kom hit, sto det et lite hus her med stue, kammers og kjøkken. Mathias bygde nytt hus ved siden med stue og kjøkken i 1.etasje og to kammers i 2. etasje. Senere bygde han enda et hus til utleie. Men det er vel Samuel Foyn som startet oppbyggingen av bygningene som nå er Nedre Langgate 18, sannsynligvis i 1750 årene. Han bygde som de fleste andre, våningshuset langs hovedgaten, uthus langs nordsiden av tomten. Han var sønn av Mathias, ble født 1727, giftet seg 1754 med Katarina Lemvik fra Åsgårdstrand.
I branntakstprotokoll 1767 ang. matr.133 opplyses det om et våningshus og sidehus med bryggerhus, en sjøbod og fjøs. 12. januar 1771 begynte det å brenne i et rom over brygger­huset. Brannfolkene kom med byens 3 sprøiter og andre slukningsredskaper. De dekket den tilstøtende husvegg med seil, slik at de fikk begrenset brannen til sidebygningen, der brannen startet. Sidebygningen brant ned, men ble gjenreist den påfølgende sommer. Samuel eide fra 1848 skipet ”Brødrene” som F. Nørregaard var skipper på. 1 1855 var S. Foyns bo eier og hans sønn Mathias var skipper. Skipet forliste i 1855.Etter Samuel Foyns død i 1786 ble enken Katarina Lemvig eier av eiendommen. 15. mars 1800 utstedte hun skjøte til yngste sønn, skipper Laurentius Foyn som var ungkar. 1 1801 bodde han der sammen med sin søster, som var enke og hennes sønn. Laurentius giftet seg senere dette året med Benthe Marie f. Ager. Året 1813 ble Laurentius borte på sjøen, eiendommen ble da enke Benthe Marie rs. Hun satt alene med 5 barn, hvorav en av dem var Svend Foyn.
Gården besto i de første årene på 1800 tallet av en toetasjes tømret og stentekt våningshus, som lå til gaten, hadde 25 fag vinduer og kjeller. På tomten var det også en toetasjes sidebygning av tømmer, med bryggerhus med pipe, bakerovn og to rom. Lenger vest på tomten var det en toetasjes uthus av tømmer, som inneholdt stall, fjøs og vedskur. Nede ved vannet lå det en sjøbod. Både i 1777 og 1800 var det på gården tobakksspinneri, det ble også drevet handel med brennevin. Hun solgte 30/3 1842 eiendommen til sin sønn skipskaptein74
Laurentius Foyn. Benthe Marie døde 1842. Eiendommen ble i 1896 solgt til reder Andreas Ernst Foyn,. Han bodde her allerede bodde der i 1865 sammen med sin kone, som også het Benthe Marie og to døtre og to tjenestejenter. Skjøtet på eiendommen gikk i 1917 til dampskipsfører John Arff-Pettersen, som bodde her allerede i 1900. Han solgte i 1957 en parsell 229 kvm. 18a med brygge og sjøbod til Tønsberg Havnevesen. I 1999 ble eiendommen solgt fra brødrene John og Erik Arf f-Pettersen til eierselskapet «Haabet A/S”. I dag 2003 er det Adelcranz A/S som er eier av bygningene, som alle er fredet. Det er kommunen som eier tomten.
Tiden før Napoleonskrigene var det gode tider for skippere og redere. Da kom det nok seilskuter til brygga til Samuel Foyn. Han hadde god plass på sjøbodene sine. Det var krydder, te, kaffe og vin fra Frankrike. Det kom også hollandske takstein, murstein og sement. Fra Danmark kom det kom og andre matvarer.
Arff Pettersen drev med forkromming og fomikling fra ca. 1929 fram til krigen. Mønstring og hyringskontoret var her 1941 – 1947. Under krigen var Vestfold Yrkesskolenemd her. 1948- 50 hadde Carl F. Glott, Tobakk, sigarer og sigaretter en gros salgskontor her. I hovedhuset idag holder omsorgstasjonen for Barn og Unge, OBU til.
I den store sjøboden og den lille boden holdt fra 1958 til 1970 «Mobico» til. Det var Bror von der Lippes firma som solgte plastbåter, påhengsmotorer og båtutstyr. I denne lille boden forretningen var, lager var i deen store sjøboden. Pål von der Lippe drev med motorsykler, mopeder senere. Om det var ham eller en annen som drev så sent som til 1988-90 er uvisst.. 
Hver sommer i de senere år har det blitt solgt T-skjorter her. I den store sjøboden holder idag Bryggekapellet til i 1 .etasje, i 2. etasje er det galleri. Restauranten Haabet A/S åpnet 1990 og holder til i og nedenfor en lav bygning som er bygd tvers over gårdsplassen i senere tid. 
Haabet A/S eies også av Adelcranz A/S.

Prestegaten 3

Vår Frues Kirkes prestegård har ligget på denne eiendom siden langt tilbake. Huset lå midt oppe i Prestegaten, men tomten gikk helt ned til sjøen. Her er en liste over prester som kan ha bodd her: Kristen Johannessen Morland 1661- 1685, Peder Jensen Randulf 1685 – 1700, Hans Morland 1700 – 1705, Christian Wesling 1705 – 1710, Niels Kraft 1710 – 1726 og Marcus Faye. Prestegården besto av et våningshus med to sidehus, det ene med rullebod og to kamre, det andre med vognskur, fjøs og stall m. m. Ved sogneprest Marcus Fayes ankomst til Tønsberg i 1726, var prestegården i slett forfatning. Den ble i løpet av få år satt i stand.
I 1752 opphørte prestegården til Vår Frues Kirke å være bolig for sognepresten. Den ble da bolig for kapellanene. 1 1752 ble Michel Eliesen Holst kapellan, og bodde her til sin død tidlig i 1767.(f.l717). Ved hans død ble stillingen residerende kapellan i Tønsberg nedlagt. Hans enke kjøpte i 1768 Nedre Langgate nr. 19. Nils Wulfsberg som var personellkapellan og skolemester i Tønsberg, bodde her i 1777. Han døde i 1784.
Hans Album er nevnt i branntakstprotokoll for 1787, men han kjøpte gården på auksjon 10. desember 1788, tinglyst 10. januar 1789. Det var en stor eiendom, med flere hus og to haver. 
Hans Jacobsen Album, f.1749 d.1835, giftet seg 8/12 1785 med Maria Thorsdatter d. 1738 83 år gammel. Hans Jacobsen Album eide og førte snowen ”lmmanuel” i 1797. Han solgte eiendommen 11. januar 1796 til75
Carl Stoltenberg, som muligens drev sykehus her. Han bodde her sammen med sin kone Mathea Bull og drev som kjøpmann i 1801. Adressen var fortsatt Nedre Langgate, matr. nr. 134.1 1807 eide Wuisen Jørgensen et enetasjes hovedhus som var ca. 5 x 4,4 m. Den 4/5 1831 var det auksjon over avdøde kjøpmann og ridder Carl Stoltenbergs eiendom. Tilslaget fikk Jacob Nielsen. Han eide i 1837 to hovedhus som målte 18,9 x 13,33 m og 15,12 x 11,34 m og noen sidebygninger, bl. a. en sjøbod som sto nesten inntil Foyns sjøbod nede ved bryggen. 1 1865 var det auksjonskjøte til Lauritz Hofgaard. Han var født i Christiania i 1825 og var gift med Agathe som var født i Sveits 1828. De bodde kanskje her allerede i 1856, det året ble deres eldste datter født i Tønsberg. Ekteparet og deres fem døtre og tre tjenestepiker bodde her i 1865. Hofgaard var reder. I skipsliste for 1862 eide han «Nathanael” og «Newcastle Paket”. Videre eide Lauritz Hofgaard (+&Co) 11870 «Empres» Brigg i 1870-1893 «Agathe” Bark i 1870-1896 «Norden» i1870-? ”Sigrid” Bark i 1884-1893 «Verona” Bark i 1870-1885 ”St. Petersburg” F i 1884-1897 “Helene” Bark 1893-1894 Lauritz Hofgaard var i mange år formann i direksjonen for Tønsberg Privatbank. Han døde i 1898, Men eiendommen ble i familiens eie. Sønnen skipsreder og kullhandler Conrad Blumer Hofgaard med familie bodde der i 1900.1 1911 var det skjøte fra Hofgaards dødsbo til lege Wilhelm Larsen på Prestegaten 3. Han hadde vært kommunelege i Stokke, men ble i 1906 by og politilege i Tønsberg.
På 1900-tallet lå det en gård på hjørnet Nedre Langgate og Prestegaten. På oversiden lå Hofgaards hus med en port imellom. I hjømegården i 1917 var det Mønstrings & lodskontor her. Det har hele tiden vært leiligheter her. Homøpat A. Schøne bodde her og drev sin praksis på 1950-tallet. Her bodde også kinosjef fru Thorstensen, hun var kjent for å være streng når hun passet billettkøen til bameforestillingene på kinoen. 1 1901 var det skjøte fra Hofgaards bo til Carl August Nilsen på stor sjøbod, Prestegaten 1. Han handlet med kull og koks, forretningen var opprettet i 1880. Denne sjøboden ble i 1911 solgt til Harald A, Isaachsen, som samtidig overtok hans brenselforretning. Isaachsen solgte til Tønsberg Kommune i 1942. Sjøboden ble senere revet og tomten ble i 1948 sammenslått med gater gnr. Bnr. 1002/4.

Nedre Langgate 23

Mathias Tønsberg har eid denne eiendom. Han solgte den til Anders Schierven, som solgte til Niels Kraft 29 april 1718. Han var rektor ved latinskolen ca. 1705-1711. Han ble utnevnt til sogneprest i Vår Frue Kirke i 1710, en stilling han hadde til sin død 11. januar 1726. Det var auksjon på hans dødsbo, Hans Michelsen Tomb fikk tilslaget og undertegnet 5. september 1727. Han giftet seg tre år senere med Lenniche Gundersdatter. Hans var sønn av Michel Evensen fra Tom under Jarlsberg. Hans avla ed og fikk borgerbrev 1691. Vi kan gå ut fra at det er han som er nevnt som borger med bevart borgerbrev i 1720, gammel sjømann, kan ikke lenger tjene for hyre og er derfor i slett tilstand og uten næring i 1722, men allikevel er han ansatt som losmann. Han levde vel til ca. 1749, da foretok hans hustru76
Lenniche Gundersdatter en transaksjon og eiendommen blir hennes. Hun ble født i 1702, datter av Camelia Olsdatter Tanum og Gunder Sørensen som døde i 1727. Lenniche bodde da hjemme i dødsbogården, som lå i Vår Frue kirkesogn. Lenniche døde i juli 1751, og ble gravlagt på Gråbrødrenes kirkegård. Hun hadde allerede samme år som hun døde, den 20. februar solgt til Peter Giøelsen som var organist i Tønsberg, Det er nevnt at det er tomt med have og hus. 
Huset lå mellom Prestegården, hvor presten Marcus Faye bodde og gården hvor skipper Niels Tokenes bodde. 24 april 1751 ble det tinglyst at kjøperen av denne eiendom på auksjon etter avdøde Peter Gjølsen var Svend Hanson Zimmerstrøm. I branntakstprotokoll for 1767 og 1777 står pottemaker Svend Hansen Zimmerstrøm oppført som eier. Han var gift med Ellen Kirstine Juul, død 1778. Hun var datter av Jonas Pedersen Juul, d.1756 og Kirstine Abrahamsdatter. Det er skifte etter Ellen Kirstine til 5 barn. S. H. Zimmerstrøm giftet seg 2. gang med Berthe Larsdatter, han døde 1783. Eiendommen ble solgt til Thord Henrich Lynneberg 15/11 1783. Han var først gift 1776 i Tønsberg med Anna Maria Madsesdatter. Andre gang gift før 1786 med Kirsten Jonasdatter. Med henne fikk han sønnene Jonas og Niels Gabriel, og datteren Kirsten. Moren Kirsten Jonasdatter døde da i barselseng 15/1 1785. Thor Henrik Lynneberg giftet seg igjen 24/2 1785 med Kirsten Lorentsdatter. De fikk barna Kirsten f. 16/12 1785, Anne Maria og Lorents. Thor Henrik Andersen Lynneberg døde 5/8 1791 i Havre de Grace i Frankrike. Skipperne fikk også etter hvert bedre kår. Det kan en se i skiftet etter skipper Lynneberg i 1791, her nevnes det daglistue, storstue og fire andre vel møblerte værelser. Thor Henrich Lynnebergs enke Kirsten Lynneberg Lorentsdatter eide eiendommen etter mannen sin. I kirkeboken står det at hun giftet seg med Henric Nicolay Holst, men i folketellingen 1801 er hun oppført som hustru til Hans Holst, På et dokument fra 1821 kan en se at han skylder til en megler i Amsterdam, som har første prioritet i eiendommen. Holst har også et 2. prioritetslån, og et 3. prioritetslån av sin stesønn Thor Henrik Lynneberg. Holst eide eiendommen til 1826, da overtok sønnen etter T. 
H. Lynneberg, Lorents Lynneberg eiendommen. Han døde 1857, da overtok hans sønn, Thor Henrik Lynneberg. Som var oppkalt etter sin farfar. Skipper Thor Henrik var da nygift. 
I 1867 var det en toetasje hovedbygning av tømmer, som var tegllagt, kledd og malt. Huset inneholdt seks værelser, noen malte, noen tapetserte, to kjøkken og to spiskammer. 
Uthusbygningen hadde to vedskur og priveter. Thor Henrik Lynneberg hadde da fatt tre sønner og familien bodde her sammen med to tjenestejenter. Her bodde også skipper Henrik Thue med familie. H. Thue eide i 1855/56-64 skipet ”Victor” som han førte i 1864. Skipet ble solgt til Nils Bugge, skipper i 1870 var T. H. Lynneberg. Han førte også briggen ”Buonovento” i 1856. Han var skipper og navigasjonslærer står det om ham i folktellingen 1875. Da bodde han fortsatt her med sin familie.
Alette Petrine Lynneberg og Kirstine Anelie Lynneberg eide i 1882 en halvpart hver. Thor Henrik døde i Frankrike før 1900. Da var det hans enke Alette Petrine som var eier. I 1900 levde hun av gården og sin sønn. I 1908 solgte hun til havnefogd Carl Berge(Borge), som var havnefogd fra 1906 til 1927. Han eide gården bare 4 år, solgte 1912 til 5. Kref ting Hansen.
Havnekontoret (Tønsberg Havnevesen) hadde kontor her fra senest 1911 og til 1917, kanskje allerede fra 1908 da havnefogden kjøpte eiendommen. I 1921 var det Tønsberg Kommune som kjøpte eiendommen. Det var nå blitt en leiegård. Huset ble revet etter 1961.77

Conradisgate 2

Denne eiendommen lå på hjørnet Conradisgate – Nedre Langgate, sør for Nedre Langgate nr. 18. Den var eid av Ingebret Ivarsen Øre. Han eide en part av Nordre Øre, Nøtterøy fra 1736. Han giftet seg i 1730 med Anne (d.9/6 1743), som var datter av Anun Øre. Ingebret var skipper på en 8 lesters kreiert og satt godt i det på Øre. Han seilte i 1752 ei skute ”Maria” på 16,5 lester. Han giftet seg 2.gang med Inger Henriksdatter Berg i 1759. De døde begge to i 1765, da var Ingebret 66 år. I 1765 den 25. juli var det auksjonssalg på denne eiendom. Kjøper ble sønnen Ole Ingebretsen. Han giftet seg før 1764 med Elen Dorthea Frølich. Hun ble gravlagt 2/3 1774, 40 år gammel. Branntakstprotokollene forteller oss at i 1767 het eieren fortsatt Ole Engebretsen. Ole døde på briggen ”Anne Giertrud” fra Randers ved St. Thomas i Vest-Indien før 28/10 1782 og var da styrmann.
Jørgen Hansen GJersøe kjøpte eiendommen på auksjon 31/12 1775, tinglyst 26/2 1776. Han giftet seg med Marie Jacobsdatter Album, f. 1744. Datter av parykkmaker og kjøpmann Jacob Bentsen Album og Maren Hansdatter Egger. Han døde 22/12 1788.
Marie Jacobsdatter Album arvet eiendommen og giftet seg 2,gang i 1791 med skipper Anders Lorentsen. Men det er hun som står oppført som eier i Branntakstprotokollen for 1797. Anders Lorentsen eide i 1797 skutene ”De 2de Brødre” og ”Maria” sistnevnte ført av Isach Abrahamsen.var eier i 1801. Anders Lorentzen eide i 1807 en toetasjes tømret, bekledd og stentekt hovedbygning, ca.9,1 x 10,9 m. med 8 værelser, kjøkken, samt kjeller. En toetasjes sidebygning på nordre side, tømret og stentekt, ca.9,4 x 9,1 m. til bryggerhus med bakerovn og 1 værelse. Et vedskur av bindingsverk og tømmer, stentekt og var ca.13,8 x 4 m. 
En tømret og stentekt uthusbygning på nordre side i gården til stall og fjøs med lade. En tømret og stentekt enetasjes bod ned mot vannet ca. 10 x 6 m. til sjø og pakkboder.
Anders Lorentzen var i 1820 Tønsbergs største reder. Han hadde eide i 1808 sluppen ”Speculation” – 1810 briggen ”Spes & Fortuna” —1811 ”Harmoni”(deleier) – !811 Briggene ”Josef” og ”Ceres” – 1817 ”Anne Christine” Anders Lorentsen døde 1821. Enken Maria Lorentsen solgte vel gården til Jørgen (Jørgensen?) Gjersøe.
Han var borger og kjøpmann og hadde kjøpt eiendommen før 17. mars 1823, for da fikk han 1. prioritetslån på 800 spd av Norges Bank. Han stilte som pantsikkerhet sin kjøpstadgård matr. nr. 131. Han lånte 27. august 1823 et 2. prioritetslån på 228 spd. av sin moder madam Maria Lorentsen med garanti i samme gård.
Jørgen Gjersøe får auksjonsskjøte på gården i 1827. Det er vel samme person som bor her i 1865. Det er skipper og reder Jørgen Jacobsen Gjersøe, hans tre barn og konen Marie, som ble født i Sandefjord. Hun hadde tidligere vært gift med Andreas Olaus Hansen Gjersøe, men som nå var død. Jørgen døde i 1866, og i 1867 står Marie oppført som eier i branntakstprotokoll 1867, hun døde i 1874.
Det er sannsylig denne gård det siktes til, når det i annonse i ”Tunsbergeren” 1869 står, Apeness Hotell er tilflyttet enkefru Gjersøes leiegård på Nedre Langgate. Hvor bekvemligheten er langt penere og behageligere samt gårdsrummet større—— .
I !875 er sønnen Andreas Olaves Gjersøe oppført som huseier og forpakter i folketellingen. 
Han er ugift og bor sammen med sine søsken i 1. etasje. I 2. etasje bor skipsfører Anders Walløe Gjertsen med familie.78
Inger Sofie og Julie Marie Gjersøe var eiere i årene 1878 og 1900. De var barn etter Jørgen og Marie. Her bodde gartner J.C. Mandel med familie i 1900. I skatteutligning for 1913 står Julie Gjersøe oppført som eier. Samme år bodde seilmaker Peder Christoffersen her, og hadde sitt seilmakerverksted også så sent som i 1927.1 1919 kjøpte Tønsberg kommunen eiendommen. Gårdsanlegget var gammelt, hadde bestått i århundrer, og våningshuset lå langs med Conradisgate. Tomten var smal og Conradisgate (Store Tverrgate) var en av byens hovedgater.
Huset hadde stående Tønsberg-panel, med smale lister over underliggeme. Det var mange hus med denne kledningen i Tønsberg på den tiden. Arkitekt Wilhelm Svendsen skriver om denne gård:»Her finner vi den smukt formede trappeoppgang og mot hjørnet i første etasje den store stue (som ble seilmakerverksted). På den trukne vegg er det her oppe under loftgesimsen malt en frise av frukter i klase, sammenbundet med et bånd. Partiet mellom klasene er utfylt av blader. Så vel dør- som brandmurinnfatningene er morsomt formet med riflet listverk. I salen over dette rom fester man seg særlig ved den vakert formede nisje og tak.» Det skal være funnet vakre rester av tapeter, her var også vakre enfyllingsdører. Huset ble revet 1929. Huset lå langt ut i Nedre Langgate, som også Conradisgate 4 tvers over gaten gjorde. Dette var vel en av årsakene til at husene ble revet, samtidig som det var på tale å bygge bro til Kaldnes fra Lindahlplan. Ny bro til Kaldnes ble åpnet i 2005, men gikk fra Prestegaten og over til Kaldnes. Etter riving av Conradisgate 2, ble tomten senere sammenslått med gater. Men 15/12 2002 ble tomten fradelt, og tilhører Håbet, gnr. bnr. 1002/450.

Conradisgate 4

Denne bygning lå som nevnt tvers over for Conradisgate nr. 2, begge husene nr.2 og nr.4 var jo en del av Nedre Langgate. Det var vel i 1731 at eiendommen ble kjøpt av Abraham Isachsen. Etter hans død ble hans enke Kirstine Larsdatter eier. Det var dødsboauksjon på eiendommen, tinglyst 26/6 1751.
Nils Larsen Tokenes var kjøperen.Han var sønn av Lars Mathiæsen Togenes og Methe Jensdatter. Om skipper Nils Larsen Tokenes står det i skattemanntall 1743 at ”han er i slet tilstand, bruger en saare ringe Huus Næring. Svarer af sin Næring ved Skipsfart 4 rdl i skat”. 
Vi ser i branntakstprotokollene at han var eier både i 1767 og 1777. Han kjøpte i februar 1763 en eiendom av Mailene Thomasdatter, enke etter Lars Wejl. Nils Tokenes var gift to ganger, første gang i 1742 med enken etter Nils Hansen Føyn, Maren Willumsdatter. Da hun døde 1/3 1775 var han vertshusmann. Etter hennes død giftet han seg 29/5 1776 med Anne Olsdatter, hun var datter av Ole Andersen Teigen og Hedvig Jacobsdatter. Nils Tokenes døde 11/4 1783 70 år gammel. Hans enke Anne Olsdatter, ble høystbydende på auksjon på dødsbogården med summen 200, og ble eier av eiendommen.
I 1782 ble det solgt fra denne eiendom matr. nr. 103 til Jonas Tiygelberg? Frøkberg? Ble matr. nr.98b. 1 1785 selges noe til Gudmund Gudmundsen, som blir 92a.
Henrik Kiølsen Nes overtok 24/11 1783 både eiendom og lån, da han giftet seg med enken Anne Olsdatter. Skipper Henrik Kiølsen ble født på Nordre Nes i Slagen 1758, sønn av Kiøl Christoffersen. Henrik døde på Nes 1799. Hans enke Anne Olsdatter giftet seg 3. gang med Erik Dahl som var enkemann. Han ble da eier her. Han hadde tidligere vært gift med den 16 år eldre 2. gangs enke Anne Christendatter. Anne Olsdatter døde 1801. Erik giftet seg for 3. gang med Inger Sofie Holm. Erik Dahl døde til sjøs ved forlis 26/11 1803, kanskje som skipper på sin skute ”Immanuel. Enken etter ham,79
Inger Sofie Holm, som døde 22/1 1831, hadde i mellomtiden vært gift med Jacob Jørgensen Gjersøe. Han ble da eier ved dette giftermålet. Jacob døde 3/3 1862.
Branntakstprotokollen for 1867 forteller oss at enkemann Gjersøe eide en toetasjes hovedbygning av tømmer, tegllagt, bordkledd og malt. Den inneholdt 12 rom, fire kjøkken, fire kleskammer, fire spiskammer, 12 kakkelovner og tre komfyrer. Det var også en enetasjes uthusbygning på tomten. Den var også av tømmer, tegllagt, bordkledd og inneholdt fjøs, 5 boder og utedo. Dette var en typisk utleiegård på denne tiden. Her bodde i 1865 skomaker Nils Reiersen, maler og glassmester E. I. Breda, skipsfører Herman Anton Waløe og skipsfører Henrich Johan Berg med familier og tjenestepiker tilsammen 27 personer. I 1915 overtok kommunen eiendommen. I 1927 bodde det 19 stemmeberettige her. Huset ble revet mellom 1927 og 30.
Under 2.verdenskrig ble det på denne tomten gravd ned et langt (15-20m.?) «rør” som skulle fungere som tilfluktsrom. Det ble sammensatt av flere rør Røret som lå på langs under bakken, skulle romme 50 personerog man kunne stå oppreist. Det var fylt mye jord over, så det var en stor ”haug” på tomten. Det eneste opplysninger i arkivet fra Tønsberg sivilforsvar, var at lyset var gått i tilfluktsrommet. Det var noen unger som hadde revet ned noen ledninger på stolpen som sto ved inngangsdøren.

Nedre Langgate 16

Commandør Jens Werner Ackeleie var eier i 1766. Han ble født 1703, sønn av major Sigvard Jørgen Ackeleie og Ingeborg Jensdatter Lund. Jens W. Ackeleie var gift med Martha Bruun, f.8/10 1712 i Gøteborg og død 1797. var skipsfører i Asiatisk Kompagnis tjeneste. 20/11 1750 var han fører av skipet ^Dronningen av Danmark” I 1756 var han sjef for galejen ”Jegersborg”. Samme ord ble han overlos i Søndenfj elske distrikt. 1 1763 fikk han tillatelse til å avstå overlosembedet til sin halvbror Samuel, som bodde på Presterød. 25/2 1769 søkte han om enerett til salg av et av ham utarbeidet kart over Kattegat, som ble innvilget 7/4. Senere fikk han kritikk av kartet for grove feil.
Thomas Mathisen Føyen f. 1744 kjøpte eiendommen 10. november 1766. Da Thomas Føyen ikke klarte å betale obligasjonene, ble eiendommen på auksjon 24. juli 1769 tilbakeført til Werner Ackeleie. Den 10/11 1770 solgte han til skipper Anders Jacobsen Føyen, som også var reder. Han giftet seg 22/11 1759 med Johanne Sibylle Nielsdatter Føyen. 1 1779 førte han sitt eget skip snowen ”Johanne Kirstine” som var bygget i Tønsberg. Han døde 1795 ca. 68 år gammel. Anders Føyens eiendom ble solgt på auksjon til Halvor Eliesen (Eliassen) 21. juli 1792. Han var skipper og var fra Kragerød. Halvor eide også en egen skut. ”Stadt Tønsberg” som hadde 12 manns besetning. Han eide i 1807 et toetasjes våningshus som lå til gaten, tømret og stentekt, ca. 12 x 11,6 m. med 8 værelser og kjøkken, samt kjeller. Et bindingsverks og stentekt vedskur i nordre side av gården. En toetasjes tømret og stentekt bygning på samme side til bryggerhus?, skorstein med bakerovn og 2 værelser, ca.9,4 x 6,3 m. En tømret uthusbygning på samme side, ca. 16,9 x 6,3 m. til stall, forhus og boder. Enda en tømret og stentekt bygning i gården, ca. 19,9 x 5,7 m. En tømret bekledd og stentekt treetasjes bygning mot vannet ca. 23,5 x 7,2 m. til sjøbod. Et bindingsverks lysthus ved vannet, bekledd og stentekt. Han eide fra 1796 til ca. 1826 noe av Albums løkke på Gunnarsbø. Halvor eide gården til Anders Lindahl kjøpte den. Han står oppført i branntaksprotokoll som eier i 1827. Han ble født 1778, ved folketellinge 1801 (februar) var han ugift og bodde hos sin far i Tollbogaten matr. 48 (nr.6 eller 8). Anders, som var skipper giftet seg 30/6 1801 med enken Anne80
Christine Olsen. I 1803 fikk han part B på Gunnarsbø av sin far. Året etter var han skipper på ”Spes& Fortuna” Anders Lindahl og F. Hauff fikk i 1808 bygget sluppen «Speculation», videre eide han en part i skipet ”Harmoni” i 1812. I 1813 eide han briggene ”Josep” og ”Ceres”. Han fikk bygget ”Anne Christine” i Tønsberg i 1817. Anders Lindahl ble branninspektør i 1820, og rundt 1820 årene var han Tønsbergs største reder. Ca. 1823 kjøpte Anders Lindahl og H. Wallø kjøpt en vindmølle i Sverige, året etter fikk de møllen oppsatt på nordre haug på Møllebakken (Haugar). Det var vel han som ga navnet til Lindahlplan, («Lindaplan», som de sa de som bodde her i «Nedregate») Konen hans døde i 1839, selv døde han i 1851 73 år.
Hans Wallø, kjøpmannen som fikk tilslag på auksjonsskjøte i 1833, solgt til reder Ole T. Olsen i 1837. I branntakst for 1837 er både Wallø og Ole T. Olsen oppført som eiere. 
Christian Vallø var ny eier i 1845, som året etter solgte til Hans Vallø. Det var auksjonsskjøte i 1866 til kjøpmann Lars Dahl, som i 1865 bodde i Øvre Langgate. Lars Johnsen Dahl ble født i Ramnes, men var alt i 1820-åra bosatt i Tønsberg. Han var på den tiden kjent som byens beste møbelsnekker. I 1829 skulle det anskaffes nye stoler til rådstuen. Lars Dahl tilbød seg å levere ”solide og gode Stoler, som er beiset og oljet, samt opstoppet og bestrukket med sort Skind” for en pris av 1 spd. 60 sk.pr stk. Men borgerrepresentantene ville ha «utenlandske varer”.
Lars la seg opp penger og startet etter hvert eget rederi. Dahlejakta «Josephine” var i mange år hans eneste fartøy. Han begynte beskjedent med å skipe ut trelast til Danmark og ta med matvarer hjem igjen. Han tok borgerskap og begynte som kjøpmann. Rederiet ble etter hvert utvidet, i 1865 eide han også briggen ”Oscar”. Firmaet fikk etter hvert en oppsving. Det var visstnok etter iniativ av sønnen Thorvald Henrik Dahl. Lars Dahl døde Firmaet L. Dahl disponerte i 1870 disse skipene: «Atlantic” til 1886, «Havfruen”, til? ”Hebe” til 1898, ”Idun” til? ”Junior” til 1889, «Oscar” også i 1876. Nyinnkjøpt i 1876 barken «Albion” til 1898,. Skutene:”Josephfine” til 1887, briggen «Lamartine” til 1895, samt fullriggeren «Otto & Antonie” til 1894, og skipene «Ida”, «Salo” og «Lincolhshire”.
Lars Dahl kjøpte il 867 gården Nordre Nes i Slagen. Han bodde her til sin død 2. november 1873, men ble gravlagt i Tønsberg. Nordre Nes kom etter hvert til Thorvald H. Dahl.
Eier av eiendommen Nedre Langgate nr. 16 ble i 1875 sønnen Thorvald Henrik Dahl Han studerte rederibedrift i Hamburg, og etter at han kom hjem var det som nevnt han som satte fart i firmaet. I 1870 eide han 10-12 skip. I 1881-1882 dannet Thorvald H. Dahl hvalfangstselskapet ”Victor” (som N. Bugge senere drev) Han satte allerede i 1882 inn hvalbåten «Victoria” inn i fangsten. Selskapet anla landstasjon i Syltefjord i Finnmark. Reder og grosserer Thorvald Henrik Dahl døde på sin gård Torød på Nøtterøy i 1884, det var her han bodde.
Driften videre av firmaet, ble overtatt av broren James Ludvig Dahl. Han bodde i Storgaten. 
Eiendommen her i byen ble solgt i 1901 til hans sønn reder Lars Dahl f. 1868.
Han solgte til Tønsberg kommunen i 1947.
På bilde fra eiendommen ca, 1870 ligger det 2 bygninger syd på eiendommen, langs grensen til nr. 14. Det var i disse bygningene Anthon L Seiner i 1902 startet forretning med salg av ved og materialer. Bedriften hadde den gang egen båt, jakten «Prins Carl». Den fraktet ved og materialer fra Fredrikstad til bedriften. 11915 flyttet bedriften til den plassen den nå er i 2005. 
Det har vært mange utvidelser, og en ny utvidelse er på gang i år. Bedriften ligger i dag med baksiden langs den nye Nedre Langgate, som i dag går til krysset ved Kanalbroen.
I folketellingen 1865 er det oppført 49 mennesker som bodde i de 3 beboelsehusene som lå på tomten.Her på Lindahlplan har det bodd mange kjente Tønsbergfolk. Carl E. Paulsen ramser81
dem opp i sin bok «gamle Tønsberg». Fritt etter boken: Konsul Wilh. Wilhelmsen senior eller gamle-konsulen som man kalte ham, bodde på Lindalplan 1872. Videre bodde på Lindalplan sorenskriver Sørenssen, byfogd Garben, losoldemann Schlytter, skipsreder J. Lyngaas. 
Lærerinne Malla og Bolly Gjertsen som bodde hos sin far kaptein Gjertsen, videre bodde her lærer Birkeland, skolebestyrer Hansen, kaptein Bull, Nils Bull, havnefogd Eliassen og doktor Cappelen..
Wilhelm Wilhelmsen sr. flyttet hit etter 1767, i 1875 bodde han i nr.36 og flyttet i 1878 til sitt nye store hus på Gunnarsbø. Kontorene ble flyttet fra nr. 16 til Storgaten i 1878.
Under krigen bodde det tyskere i østre del av bygningen som lå mot Conradisgaten. I lagerbygningen som lå nedenfor, nærmere vannet, hadde arbeidstjenesten sitt lager. En natt under krigen kom Mil.org hit og truet tyskerne til å åpne lageret. Mil.org forsynte seg med klær og diverse som de tok med seg til gutta på «skauen». Her har også Bergan & sønn hatt lager.
Etter krigen, ca. 1946 flyttet Kjellemo inn i den østre bygningen langs Conradisgate. Her hadde han sitt skredderverksted, og lånte også ut smokinger. Her er det nok mange av byens unge (nå eldre) menn som har lånt «gifteantrekket». Kjellemo sluttet ca. 1968.
H. Engdal flyttetransport var her fra 1949 til 57. Han hadde tidligere vært i nr. 6. Den bygningen som lå langs Conradisgate var en leiegård og fra først på 1990-tallet ble gården brukt til boliger for flyktninger, fram til det ble aktuelt med riving i forbindelse med det nye hotellet.
I mars 1991 flyttet skolen for innvandrere og flykninger inn i bygningen som lå til Nedre Langgate, undervisningen var her til høsten 2000, ble da flyttet til et annet sted i kommunen. 
Her var også en liten barnehage for elevenes barn. Rektor ved skolen var Sonja Imenes. 
Bygningen som lå langs Nedre Langgate ble revet i januar 2002, og var noen måneder senere bygd opp igjen, med en «lignende» utvendig fasade. Her var i 2003 Handelsbanken, Tønsberg kommunes kulturkontor, Næringssekretariatet i Tønsberg, Teateret Ibsen og B.H.Kulturtjeneste. I dag 2004 er forsatt Handelsbanken her, Kulturkontoret har byttet plass med skatteetaten. Alle leier av Lindahlplan invest a/s som eier bygningen.
16 b.
På sjøsiden av bygningene var det i mange år et grøntareal. Mellom dette og noe «land som lå i vannet» som ble kalt Dynga var det et løp. L. Dahl hadde før 1910 fylt dette igjen, og regnet det som sin eiendom. Da havnevesenet i 1931 skulle utvide Kanalen langs Dynga, ble det mye diskusjon mellom L. Dahl og Havnevesenet. Det ble enighet om at Dynga og det utfylte tilhørte Havnevesenet Dette grøntarealet var i alle år en fin lekeplass og badeplass for ungene her nede. Under krigen var området avsperret, her var det da også luftskyts. 1 1958 ble området og der hvor lagerbygningen hadde ligget leid ut til A/S Øybuss. Arealet ble asfaltert og Øybuss bygde et hus og flyttet da sin busstasjon fra Storgaten og hit ned. Det var senere hjemmelsovergang til Rutebilene Øybuss A/S. Busstasjonen flyttet 27/4 1989 til den nye bussterminalen ved Farmanstredet. Senere var det i noen somrer tivoli her, og skateboard-bane. I 1999 ble det planer om et kulturhus og hotell. I den anledningen ble bygningen som lå langs Conradisgate revet. Byggingen startet i 2000 og sto ferdig i 2002. Eier av Quality Hotel Tønsberg AS er Lindahlplan invest a/s, hovedaksjonær er Arthur Buchard. Eier av Oseberg Kulturhus er Tønsberg Kommune. Adressen i dag er Ollebukta 3.82

Nedre Langgate 21

Olle Andersens har vel vært eier av denne eiendom, som hans sønn Ole Olsen Mou arvet. Hans sønn igjen Ole Olsen Mou var neste som arvet eiendommen. Det var han som solgte 29 januar 1733 til Ole Jensen. I skattemanntall for 1743 er nevnt matros Ole Jensen, han haver ingen Huus næring. Formue 40 rdl og betaler 40 sk. i skatt. Skipper Ole Jensen døde en stund føre 3/11 1752 på Fredrikshald. Han etterlot seg kone og to barn.
Ole Jensens (Maren Tormodsdatter) enkes gård er nevt i branntakst i 1767. Enken, Maren solgte i 1772 til Thormoe Olsen som var deres sønn. Han giftet seg i 1796 med Anne Christine Hansdatter Føyen. Thormoe Olsen døde før 11/4 1799 etter 1698, muligens til sjøs. Hun fikk ved kongelig bevilling tillatelse til å sitte i uskiftet bo. I 1801 bodde hans enke skipseier Anne Christine og deres sønn Ole der. På skifte 9. desember 1801, tinglyst 26. april 1802, får Anders Lindahl eiendommen på sin hustrus vegne. Han hadde giftet seg 30/6 1801 med enken etter Thormoe Olsen. Anders Hansen Lindahl overtar lånet. Dette er matr. nr. 102, som sansynligvis blir 131b. Eier i 1807 er Anders Lindahl I 1812 ser det ut til at nå myndige Ole Thormosen gir avkald på eiendommen. I 1817 eide Anders Lindahl et våningshus til 1000 rdl, bryggerhus til 550 rdl og sidehus til 350 rdl. Han var også eier 1827.
Rasmus Christensen, skipsrederen kjøpte eiendommen 20/6 1832 tinglyst 17/6 1833. eiendommen besto av våningshus, som var en toetasjes tømmerbygning, med bord og stentak ca. 12,5 x 10,3 m. Det var syv rom, kjøkken m/komfyr og seks kakkelovner. En tømmerbygning i nord med bord og stentak ca. 16,4 x 7,9 m. til bryggerhus med bakerovn og drengestue med kakkelovn, og ijøs med høyloft, matbod. En bygning av tømmer og bindingsverk i syd med bord og stentak ca.23,3 x 5 m til stall, matbod, rullebod, samt vogn og vedskur.
Ole Thormoe Olsen kjøpte 18/8 1840.
Jens Wallø og Fredrik Lorentsen kjøpte eiendommen 9/4 1844. Skipper Fredrik (Schierven) Lorentsen gift 1830 med Thorine Christine Lindahl. Skipsreder Jens Walløe ble født i Tønsberg 1787, var sønn av skipsreder Anders Hansen Walløe og Ingeborg Lindahl. Jens eide den alene 29/1 1856, da han solgte til Laurentius Olsen. Han solgte 24/1 1860 en part av matr. 131 b til _ T. N. Kildahl. Her har det blitt bygd et nytt hus av Kildal eller L. Olsen, for i 1865 bodde Kildal her med kone og 3 barn og hans søster og en typograf. Kildahl var også skipsreder. Han var avholdsmann og var med å starte Losje ”Aftensstjemen” I et hus tilhørende boktrykker Kildal, ble bladet «Tunsbergeren» trykket i sine første år. Den var i sin tid fylkets største og mest utbredte avis. Avisen flyttet i 1893 til eget hus i Øvre Langgate.
Snekker Christoffer Pedersen kjøpte 8/6 1886. Han og familien flyttet vel da fra nr. 19 og hit. 
Auksjonsskjøte i 1895 til enken Christine Lourense Pedersen. Hun solgte samme år en parsell av denne eiendom 142,67m til M. Sørensen (Conradisgate 5) Christine Lourense Pedersen bodde i nr. 21 i 1900 sammen med sin sønn som hadde snekkerverksted.
Bernt Gustav Pedersen, sønnen til Christine Lourense arvet eiendommen. Han solgte til Edvard Jacobsen i 1915. I 1900 bodde og drev han som kullhandler i Baglergaten. Edvard døde 1/12 1915. Om ham står det at han var forhenværende skipsfører, hans enke Andrine Jacobsen solgte i 1918 til Hans Mikkelsen. Han solgte til Tønsberg kommune før 1930. Skjøtet ble ikke tinglyst før i 1963, etter at «Sjømennenes Hus» var ferdig. I sidehuset til nr. 21 hadde kistesnekker83
Svendsen sitt verksted og lager. Han bodde i nr. 16. Det tok noe fyr i taket på Nedre langgate nr. 21 under storbrannen i Tønsberg tirsdag 16. juni 1959. Huset ble revet i 1964.

Nedre Langgate 19

Jacob Arvesen har eid denne eiendom. Han bodde kanskje her i 1729, da ble han lignet til rdl 0-1-12.1 1743 hadde han 104 rdl. i formue og betalte 6 rdl og 56 sk. i formueskatt, kopskatt og skatt for å ha en pike i arbeid. Han døde i 1757. Det var skifte etter ham avsluttet i 1762. 
Olea Ellefsdatter som var hans enke, solgte i 1760 til sin sønn EUef Jacobsen, Han giftet seg i 1761 med Anne Marie Jonsdatter. Ved skifteavslutningen var han i London Han kan ikke sees å blitt gravlagt i Tønsberg, muligens død til sjøs. Da han døde, arvet vel hans hustru Anne Marie Jonsdatter eiendommen. Hun giftet seg 1767 med Casper Andersen Berg. Branntakst-protokoll for 1767 forteller at eieren var Casper Berg. 
Men det var Arve Svendsen, (sønn av Svend, Jacob Arvesens bror) som bodde her. Skipper Casper Berg solgte i 1763 sin skute ”St. Andreas” til Peder Pedersen fra Honerød. 11764 lånte han 95 riksdaler av Jens Werner Acheleie, med pant i sin kreiert ”Laurentius”. Hans kone døde i 1787, i kirkeboken står det at de ikke levde sammen, mannen var til sjøs. Casper solgte eiendommen i 1768, tinglyst 29/10, til H Michael Holsts enke Madame Anne Catharine Schjelderup. Hun ble født 1724 på prestegården i Lardal, datter av Maren Jacobsdatter Worm, f.ca.1693 i Botne eller Holmestrand og Mikael Augustinusen Schjelderup f 13/7 1695 på Svarstad Prestegård. Han var først personlig kapellan til sin far, ble sogneprest i Stokke i 1733. Anne Catharina døde 1801. Det ble avholdt offentlig auksjon på ”avgagne presteenke madamme Holstes gaard” 8/2 1812. Solgt 8/5 til 1812 til kjøpmann og skipseier Halvor EliesenÅ årene som kom nå var det dårlige tider. Mange gikk fallitt. Eliesen klarte å holde sine kreditorer i ånde helt til han døde i 1818. Han var da i England for å prøve å redde stumpene, men lyktes ikke. Etter hans død ble matr. Nr. 129 solgt på auksjon til Carl Stoltenberg, undertegnet 14. desember 1822. Det var flere husbygninger og tilliggende tomter. Den 17. april 1827 ble denne eiendom solgt til skolelærer Eric Sivertsen. Han solgte den 7. august 1828 til sine 3 svigerinner jomfruene Andrea Henriche, Maren Pernille og Elisabeth Lerche. I 1862 var det auksjonsskjøte til snekkermester Christoffer Pedersen, som var fra Gjerpen i Telemark. Han bodde her sammen med sin hustru og deres to sønner, en læregutt og sin bror Gunder som var skreddersvenn. Det bodde to familier til på eiendommen, en ved navn Amund Torkilds Hørby som var handelsborger. 1 1895 var Chr. Pedersen død, da solgte hans enke Christine Lorense f. Jahnsdatter en parsell til M. Jørgensen. Enken solgte i 1915 resten av eiendommen til Jenny Ditlevsen. Året etter solgte hun til Bredo Axelsen, som i 1900 var telegrafbud og bodde sammen med sin mor som var enke. Det var skjøte i 1917 fra Bredo Axelsen til blikkenslager Joh. Johansen, som drev sitt blikkenslagerverksted her. Han solgte en del av tomten til A/S Tønsberg Filfabrikk, som ble tillagt

Conradisgate 5

Konsul Lorents Bruun kjøpte nr. 19 på auksjon i 1923. Året etter solgte han til gullsmed Bent Lillehagen som bodde her, hadde sitt arbeide og butikk her. Det gikk ikke så bra etter hvert, for i 1932 ble eiendommen solgt på tvangsauksjon til84
Axel Marthinsen som eide Marthinsens Sølwarefabrikk, hvor Lillehagen begynte å arbeide. 
A. Marthinsen solgte til Tønsberg kommune i 1939. Skjøte til Sjømennenes hus i 1960. Nytt hus ble bygget og sto ferdig 18/2 1962.
Ved åpningen av Sjømennenes hus i 1962, flyttet Sjømannsforbundet inn i 2.etasje, sammen med en sjømannslege og Velferdskontoret for sjøfolk. Den første velferdsekretær var Hjalmar (Hjallis) Andersen. Han ble etter hvert reisende for velferdskontoret, så andre overtok. I 1.etasje i søndre enden av bygningen åpnet kafeteriaen for sjøfolk «Kon Tiki». Den ble drevet av Sande-Larsen. Det var velferdskvelder med div. arrangementer på tirsdager. 1 1973 overtok Per Eneroth driften av «Kon-Tiki Kro” og gjorde kafeteriaen om til kro. Det ble færre sjøfolk, så lesesalen som hadde vært her, ble gjort om til biljardsal. Driften av kroen opphørte i 1983 da mønstringskontoret skulle inn her.
Langs Nedre Langgate ble det butikker. De første? som var her var butikkene Kiosk (Ove Ødegård) Silhuett damekonfeksjon 65-78, Gro Blomsterhandel 64-68, Thiis Andresen frisørsalong 64-78/80, urmaker Graue 64-67, Rene parfymeri 68-74, Reisebyrå, (Pål Linnerud), Forsikring, Kredittkassen 64, Stensvold eft, Lars H. Knutsen A/S, Nancy Gulbraar 68-74. Etter disse har vært Liten barneklær m/m 80-88, Renorens hadde forretning et par år først på 70-tallet. Motorbøkersalg med postordre, Norsy (Norsk symaskin service a/s), 73-80 Norsy (Åse Moen)-94, Unni’s Kosmetikk a/s 76-83, Aage M. kontorutstyr, Agaton Sax dame og herrefrisør, Datatex (brukte datamaskiner). Nå er det Rimi og Palm Springs som er her. 
Arbeidskontoret hadde i noen år tilhold i 2. etasje.. Kanskje noen butikker er glemt, årstallene er ca. Eiendommen ble solgt til Herman Mehren og Einar Tore Ulving i 1989.
Eiere av tomt og eiendom er idag SE TO AS, Skøyen Oslo.

Nedre Langgate 14

Hartvig Jeremiasen, som var skipper, var det vel som eide denne eiendom. Han var 23 år i 1700, da prøvde han å få sine arvepenger.Hartvig drev også med handel og avla Borgereden 20/12 1709. Hartvig var gift første gang i 1708 med enke Maren Hansdatter. Som enkemann giftet han seg i 1718 med Inger Evensdatter. Ved skifte etter ham i 1740 er det gården, inventar og skipet ”Johannes” som ligger nede ved bryggen. De hadde fire døtre. Enken Inger hadde i 1743 8 rdl. i formue, av dette betalte hun 10 sk.i skatt, og i kopskatt 4 rdl. og 1 rdl. for å ha en pige. Hun giftet seg på nytt med enkemannen Hans Larsen Seeberg 16/4 1746.
Inger Evensdatter hadde allerede solgt hus og tomt 24. oktober 1741 til Hans Olsen. Han står oppført som eier av matr. 116 i branntakstprotokoll for 1767 og 77. I 1787 og fram til 1827 var det Jacob Paulsen Torgersøen som var eier. Salget ble tinglyst 14/ 1789. I Sem Bygdebok står det at han bodde på Torgersøen 1784-1790. Han giftet seg i 1784 med Karen Maria Hansdatter. Jacob står oppført i folketellingen 1801 som rorman farer med baad. Han er også nevnt som høker. Da bodde han her med sin andre kone, Ingeborg Andersdatter og deres lille datter og hans 3 barn, som alle ble født i Tønsberg. Sønnen Poul var 17 år og sjømann. Jacob ble senere skipper. Han flyttet kanskje til Lofts-Eik i 1804, er oppført som eier av bruk 4. Han døde 1832. dette bruket ble da solgt på auksjon.
I 1807 var det på eiendommen i byen 4 bygninger. Det var en tømret, stentekt enetasjes hovedbygning som lå til gaten. Den var ca. 10 x 6,6 m. med 2 værelser og kjøkken, skorstein og bakerovn. En sidebygning i vest, tømret og stentekt ca.6,3 x 3,8 m. til et værelse. Et85
bindingsverkshus til vedskur på samme side, stentekt, ca.4,4 x 2,5 m. En uthusbygning vestenfor, tømret og stentekt, ca.6,9 x 5,6 m. til fjøs. Jacob Paulsen døde 1832, året etter, 5/10 1833 var det skjøte til enke Ingeborg Andersdatter. Den 7. oktober 1843 ble eiendommen solgt til smed Hans Jørgensen. 1 1865 bodde 3 familier her; hans Jørgensen, murmester Peder Andersen og Skipstømmermann Hans Christensen. I 1867 var det et enetasjes hovedhus av tømmer, tegllagt og malt. På tomten var det også en enetasjes sidebygning av bindingsverk, tegllagt og tildel s kledd. I sidebygningen drev han sitt smie verksted, hvor det var stor trafikk av bønder og kjørekarer. På tomten var det også vognskur og vanlig uthus. 1 1875 bodde han i 2.etasje, i 1. etasje bodde det tre familier, bl.a. Bernhard Jørgensen som var skipper. Hans drev som smed her fram til han i 1885 solgte til sønnen Harald Jørgensen. I 1900 er det fortsatt tre familier som bor her. En av dem er smed Hans Jørgensen, som da var 83 år. Det er en Hans Jørgensen som hadde stor smie og hovslageri her til 1909. Bolighuset lå langt ut i gaten. Her var det ingen skatteytere i 1913, så husene ble vel revet på den tiden. Her ble det lekeplass for ungene i søndre del av Nedre Langgate. Tønsberg Kommune overtok tomten i 1949.

Nedre Langgate 17

Nr. 17 besto tidligere av Matr. nr. 127 og 128 Mads Nielsen Holbech lånte 100 rdl. av sognepresten i Ramnes Ole Mandall da han kjøpte denne eiendom. Han var først gift med enken Åse Jørgensdatter Han giftet seg i 1749 med Mette Christendatter. Etter hans død, overtok hans enke Mette Christendatter gjelden og eiedommen i 1755. Hun giftet seg 1756 med skomaker Jens Pedersen Lund, som overtok gjelden. Kjøpt 24/4, tinglyst 21/5 1759. Han solgte 28/4 1764 til snekker Søren Olsen. 1 1766 solgte Søren Olsen Dahl til Rasmus Ingebretsen denne eiendom.
Lage Pedersen var enkemann da han i 1757 giftet seg med Gjertrud Knudsdatter. Han var matros da han står oppført i branntakstene for 1767 og 1777 eier matr. nr. 127, men han døde jo 1773 49 år gammel. Det forteller branntakst-protokollene oss. 1 1787 er både Gjertrud Lage Pedersen og Ole Rasmussen oppførte som eiere. 1 1796 var det dødsboauksjon etter avdøde fattiglem enken Gjertrud sal. Lage Pedersen på matr. nr. 127. Kjøper var Halvor Eliasen, eiendommen ble muligens sammenslått med nr. 19. I l 797 er det Ole Rasmussen på matr. nr. 128.1 1801 bodde Rasmus Engebretsen på matr. 128. (17). Han ble født 1738 på Øvre Tanstad, Nøtterøy. 
Rasmus giftet seg meed Anne Christendatter i 1766. Rasmus Engebretsen døde i 1805. Hans enke Anne Christendatter overlot eiendommen 1. mars 1803 til sønnen Ole Rasmussen født 1770, som giftet seg med Anne Jonsdatter. I 1817 eide han et lite våningshus, et mathus? og et brannhus av bindingsverk med tretak, 3 x 4,4 m.. Ole døde 1827, 57 år gammel, men hadde før sin død bygget nye hus. Våningshuset var nå en toetasjes tømmerbygning med bord og stentak, 8,8 x 9,4 m. Det inneholdt 4 rom og kjøkken med skorstein og bakerovn og 2 kakkelovner. Enda en ny bygning av tømmer og bindingsverk, bordet og med stentak, 5 x 5 m, til fjøs med høyloft. Det lille huset var der fortsatt, brukt til stall og høy. 1 1837 var eieren86
Ole ‘s enke, Anne. Hun lånte 200 riksdaler av Ole Pedersen (Walmestad?), Vivestad i 1842, med sikkerhet i matr. nr. 124. (nr. 17). Panteobligasjonen ble avlyst januar 1853. 1 1853 var det skjøte fra H. Thorstensen, og fra M. Foyns. arvinger til søstrene Marie Hundt og Maren Hundt på denne eiendom. 1 1857 var det skjøte fra Knut Beruldsens enke til Marie og Maren Hundt på enken og hennes døde mann og Mathias Foyns arving på matr. nr. 115 som ble tillagt Nedre Langgate nr. 17. De var født i Drammen, var døtre av organist Hendrich Daniel Hundt og Ingeborg Petersdatter f.Knem. Moren bodde vel hos dem, hun var enke da hun døde her i Tønsberg 1859 over 80 år. Maren Nicoline Hundt døde 1861, 47 år gammel.
Marie Hundt ble da eneeier. Hun var handlende i 1865. I folketelling 1875 var hun fortsatt eier og bodde i 2.etasje. Kjøpmann Johan Johannesen bodde i 1. etasje, han hadde kanskje sin handel i denne gård. Marie solgte til Johan Henrik Dietrich 13/9 1881.. Han hadde eiendommen i 8 år. Den 17/12 1889 solgte Dietrich til Johan Nilsen. Det var auksjonsskjøte til Anders Mikkelsen 30/10 1894. Han var agent for Ytterborgs øl, han startet vel det året han kjøpte gården. I folketellingen 1900 står det at det var forretningslokale, brusfabrikk og øltapperi i sidebygningen. Anders var også agent for Foss Bryggeri. I telefonkatalog for 1919 er nevnt øl og agenturforretning, så også i 1922. Hans nevø Hans Mikkelsen overtok forretningen her og var her i 1924 og 1928. Hans Mikkelsen leide lokaler her, for i 1918 hadde skipsreder H. G. Melsom og grosserer A. K. Sem kjøpt gården. I skattemanntall for 1931 bor Marcus Mathisen her og står oppført som huseier. 1 1933 ble gården solgt til Tønsberg kommune, og ble revet i nærmeste framtid.

Nedre Langgate 12

Denne eiendommen besto av to matrikler, nr. 118 og nr. 120. I de eldste tider har det vært minst to hus på disse matrikkelene. 1 1740 lånte Hans Larsen penger, og kjøpte på auksjon 25 august 1740 matr. nr. 118. Året etter var nærmeste nabo Jeremiasen som bodde i nr. 14. Hans Larsen solgte den 13. november 1761 til sin sønn Tobias Hansen. På sørsiden av dette hus bodde Svend Arves en, som dødel 784 82 år gammel. 
I Branntakstprotokollen for 1767 på matr. 118 står Tobias Hansen oppført som eier av et våningshus. To år senere 9. februar solgte han til Niels Larsen Togenes. Han var enkemann da han giftet seg i 1776 med Anne Olsdatter. Han døde i april 1783, men Nils Togenes hadde solgt eiendommen 6. april 1772 til garver Ole Sjøberg. Han hadde giftet seg i 1770 med Else Marie Klippe. Eiendommen ble solgt på auksjon 21/2 1777, tinglyst 7/4 til enkefru Annikken Stochfleth Hun hadde vært gift med Oberst Lieutenant Andreas Hansen Duus. Han hadde vært sjef for S. Jarlsbergske kompani fra 1743 til 31/12 1755. Det var da han ble oberst løytnant, og fikk 100 rdl i årlig pensjon. I 1766 bodde han og kona i Sandefjord. Året etter fikk han 100 rdl i pensjon fra det offentlige. Han døde i Stokke 28/3 1770, det var her i Stokke han 6/10 1741 giftet seg med Annikken Stochfleth. Hun døde i Tønsberg 1794. Ekteparet hadde opprettet flere testamenter seg imellom. I branntakstprotokoll for 1777 er87
Anne Marie Ellefsen nevnt, men hun er vel leietager. Dette er muligens hun som var gift med Caspar Berg. Ved hennes død står det at de ikke bodde sammen. Hun het Josdatter da hun giftet seg 1762 med Ellef Jacobsen 1762. De hadde sønnen Jacob Ellefsen f. 1764, muligens han som senere kjøper eiendommen. Etter Duus’ død, så gir hans enke Annikken Stochfleth bort skjøtet til sin broders datterdatter jomfru Margarethe Albrecthsdatter Seeberg 3/4 1781. Hun døde ugift 2/11 1784. Skipper Jacob Ellefsen kjøpte eiendommen 2/12 1783. I 1787 var han eier av et tømmerhus. Han solgte 16. juli 1791 til Christen Simensen, Smidsrød. Dette må være National soldat Christen Simonsen fra Anholt i Stokke, som giftet seg 1791 på Nøtterøy med Berte Maria Andersdatter, Skarphaga. De flyttet til Skarphaga i 1793 hvor han var gårbruker og arbeidsmann i 1801. Christen solgte huset i byen 4. oktober 1793 til handelsmann Peter Collin. Han solgte til skipper Anders Sørensen, Føyn 13. januar 1795. Han var fra Nordre Føyen og giftet seg nov. 1792 med Anne Hansdatter fra Gunnestad. De bosatte seg der, sønnen Søren er født der i 1795. 
Men så flyttet de til byen, hvor to barn ble født. De solgte huset i byen og flyttet til Søndre Føyen. Her bodde de i 1801. Han ble enkemann og giftet seg på nytt. Det er skifte etter Anders i 1836.
Gjermund Olsen ble 28. mars 1800 eier av matr. nr. 118. Han og kona Maria Simensdatter bodde her i 1801.
Sven Arvesen bodde som tidligere nevnt i nabohuset, som må være matr. nr. 120. Uvist når han kjøpte det, men i 1769 lånte han penger med garanti i sitt eget hus. I branntakstprotokollen for 1767 og 1777 er Svend Arvesen oppført som eier på matr. 120. Han var født 1707, sønn av Arve Andersen og Marthe Svendsdatter. I skifte etter hans onkel var han 14 år og bodde hos skomaker Oluf Larsen. Svend var skomaker og døde 1784 77 år gammel. Han står nevnt i skattemanntall 1743 som skomaker har 10 rdl i formue og betaler 20 sk. i formueskatt og 4 rdl i Kopskatt.
Neste eier var sjømann Søren Bentsen. Han og kona Marthe Pedersdatter bodde på matr. nr. 120 sammen med dattereren Pemille og sønnen Bendt som også var sjømann. Søren eide helt til 1804, da overtok hans sønn Bendt Sørensen. Han solgte noe tomt til Gjermund Olsen i 1804. Søren står oppført som eier av matr. 120 i 1807. Han var da eier av en tømret stentekt enetasjes bygning som lå til gaten, ca.6,9 x 5,7 m. med 3 værelser og kjøkken med bakerovn. Søren solgte i september 1813 resten av tomten til Gjermund Olsen, som nå ble eier av hele eiendommen, som senere ble nr. 12. Folketellingen 1801 viser at dette året bodde arbeidsmann Gjermund Olsen og kona Maria Simensdatter på matr. 118. De giftet seg i Tønsberg i 1800, der er nevnt at han var fra Fredrikstad. I branntakstprotokoll 1807 er han oppført som eier av et våningshus som målte 6,30 x 9,45 m. 
Det var et toetasjes tømmerhus som var stenlagt og vendte mot gaten. Det var 4 værelser og kjøkken med skorstein og bakerovn, samt kjeller. På tomtens vestside var det fjøs og stall, 7,56 x 7,56 m. i tømmer og stentekt.
I branntakstprotokollen for 1817 er det bare en eier av matr. nr. 118 og 120, nemlig høker Gjermund Olsen. Det var trolig det samme hovedhuset fra 1807 som sto der i 1837, da størrelse og byggemateriale var det samme. Nå var det blitt bygget krambod, sidebygning mot tomtens sydside, 3,46 x 7,24. Nytt var også bryggerhus m/kakkelovn og bakerovn på sydsiden. 
Det var stall på 17,35 x 11,05 m med bod, høylager og vedskur på tomtens sydlige og vestlige side.88
Gjermund Olsen var eier også i 1837, han var da blitt kjøpmann. I hans kjøpmannsprotokoll fra 1806 – 1828 kan en se at han solgte vanlige kolonialvarer som kaffe, tobakk, erter, smør, gryn, salt og brennevin. Kundene kom fra steder som Stangeby, Melsom, «Smesrød i Nøtrø*’, Egnes, Gunnestad og Tjøme. lensmann Bryn fikk auksjonsskjøte på eiendommen 20. desember 1843, han solgte 6. april 1844 til garvermester Anders Oterbech. Oterbech solgte samme år sin del av eiendommen matr. nr. 218. Oterbech hadde også et hus i sydlige Øvre Langgate. Det huset brant ned natten til 30. juli 1842. Han hadde kokt lim om natten, og før varmen var slukket hadde han gått for å hente vann. På grunn av vanskeligheter ved brønnen brukte han lengre tid. Han ble tiltalt for uforsiktig omgang med ild, men ble frikjent da det ikke var ulovelig å koke lim om natten.
Matr. 118-120 ble solgt ved auksjonsskjøte til Preben von Ahnen Nygård 1856, som samme år solgte det til kjøpmann Bendt Monrad GJertsen for 1300 spd. I 1865 ble det kalt Gjertsens leiegård, det bodde 4 familier der. Det var tre hus på eiendommen. En toetasjes hovedbygning av tømmer, et toetasjes bryggerhus av tømmer som var tegllagt og en toetasjes uthusbygning av tømmer og tegllagt til stall, ijøs, to pakkboder, to høylader og låve. For 1300 spd. kjøpte skipsreder Thorvald Rød eiendommen 10/3 1871. Eiendommen var i familiens eie i flere år. I 1879 var det enken Laura og sønnen Olaus 6/7 1880 Overrettssakfører Christian Wilhelm Sørensen var vistnok neste eier. Han bodde her så sent som i 1912.Både han og hans kone Hanna Diderikke var født i Kristiania. Han døde 13/12 1913, er gravlagt i Tønsberg, men bodde da i Torsgate, Frogner, Kristiania. Etter hans død ble eiendommen overtatt av Anders Rørholt. Som i 1917 bodde her. Anders Rørholt ble ansatt som borgermester i Tønsberg i 1922. Tittelen ble forandret til rådmann i 1938. Under okkupasjonen fikk han avskjed av tyskerne som rådmann i 1941, men ble gjeninnsatt etter freden 8. mai 1945. Han var rådmann fram til 1949.
Denne eiendommen har i alle år gått ned til vannkanten/bryggen. Her var en stor eplehage, med mye epler. 1 1955 ble den solgt til Nils Rørholt, Arnholt Rørholt og Wilhelmina Wergeland. Disse solgte til Norsk Caltex OilAZS i 1958.1 1978 står Norsk Texaco Oil A/S som eier, firmaet har vel bare skiftet navn.

Nedre Langgate 15

Tees Andersen som var borger i byen, men til sjøs da borgerbrevet skulle vises i 1720. Han giftet seg 1688 med Kirsten Andersdatter, fra Jarlsø. De fikk sønnen Hans i 1690. Etter Kirstens død etter feb. 1707, giftet han seg i 1714 med Karen Olsdatter, som tidligere hadde vært gift med Tormoe Andersen. 31 oktober 1727 var det auksjon på dødsboet etter Tees Andersen. Da han døde bodde han i Øvre Langgate. Ieiendommen i Øvre Langate var det kuer, griser, saue og geiter, her var bl. A. 1 gull dukat og en del sølv. Det var også auksjon på hans gamle hus, som inneholdt en gammel seng, et gammelt bord og en kiste. Huset var bebodd av hans sønn Hans Teesen, som også ble kjøperen. Han solgte i 1731 tinglyst 20/8 huset til skomaker Jacob Arvesen. Jacob hadde i 1743 104 rdl. i formue, av dette betalte han 2 rdl. 54 sk. i skatt, kopskatt for seg selv 8 rdl. og for en pige 1 rdl. Skomaker Jacob Arvesen solgte 26/10 1734 hus med leietomt til89
Jens Smith, som døde kort tid etter. Dette var vel Jens Powelssøn Smith, som hadde vært gift med Else Nielsdatter Riis. Så hans enke Else Nielsdatter Smith solgte 26/6 1737 hus med leietomt for 80 rdl. Det måtte betales 6 rdl i årlig tomteleie til grev Wedel Jarlsberg. Det hørte med innredning og kakkelovn. På den inngjerede tomten var det en urtehage. Kjøper var Søren Hansen som var fra Våle.
Branntakstprotokollene for 1767, 77, 87 og 97 forteller oss at da var Søren Hansen eieren. 
Han var matros og døde 1800 65 år gammel. Hans sønn Jacob Sørensen kjøpte eiendommen 2. september 1800. Han hadde giftet seg 30/12 1794 med Susanna Torgersdatter. I 1801 bodde seilmaker Jacob Sørensen her sammen med kone, datter og en læregutt og ei tjenestejente. Han solgte til Claus Jensen Wulf 18. april 1805, men han er inne i bildet allerede i 1797, er nevnt i branntakstprotokoll dette året. Rorsmann Claus Wulf eide og bodde i Tjømegaten 180 i 1801. 
Men i 1807 eide han et toetasjes tømret og stentekt våningshus som lå til Nedre Langgaten, ca. 13,2 x 13,8 m. Det var fire værelser og kjøkken med bakerovn. En bygning til som lå på nordsiden og målte ca.7 x 3,8 m. og enda en bygning. 1 1808 25 juli solgte fPi#til Nils Bull og Christen Foyn. Christen solgte sin part til 24. mars 1810 Nils Bull. Han var kjøpmann da han i 1799 giftet seg med Catharina Elisabeth Føyen. Nils Bull solgte hele eiendommen 24/4 1812 til Ole Monsen. I Branntakst-protokoll for 1817 stå Ole Monsen oppført som eier av matr. 117, hvor det var et våningshus, m/tilbygg og et toetasjes bakeri 9,4 x 7,5 m. Ole Monsen døde i 1833, eiendommen gikk 11. november over til sønnen grosserer og skipsreder Martinius Monsen. I Branntakstprotokoll 1837 er Martinius Monsen eier av en toetasjes hovedbygning av tømmer 8,5 x 7,5 m, kledd og med takstein, og en toetasjes sidebygning av tømmer, kledd og med takstein 8,5 x 22 m. Skjøte fira Martinius Monsen til bakermester Martinius Christoffersen 16. juni 1846. Martinius var 47 år og hadde bakeri og butikk i gården i 1865. Hoved- og sidebygningene var de samme. I sidebygningen var det matbod, et værelse, tre pakkrom, stall, vedbod og to utedoer. Det var bygd et bakeri lengere bak på tomten, hvor det også var bryggepanne og to pakkrom. Han bodde her sammen med sin kone Julie Christoffersen (f.Holst), to barn, husjomfru, tjenestepike, bakerdreng og to bakersvenner. 
I 1775 er hans kone død, men han driver fortsatt sitt bakeri og butikk, hvor butikkjomfru Andrea Egenes bodde og arbeidet. Auksjonsskjøte i 1890 til Laura Johannesen Tverved. Dette er muligens Laura Elise Mathiasdatter, født i Borre 1844. 
Hun giftet seg i 1870 med den svenske skipstømmermannen Olaf Petter Johannessen. Han omkom i 1881 på Atlanterhavet med seilskipet ”Martha” av Tønsberg, som forsvant på reise fra Filadelfia til Le Havre. Hun solgte gården Øde-Tverved. I bygdeboken står det at hun drev en kafeforretning, det passer i denne gården. Men i folketellingen 1900, står det at hun er logivertinne og bor i Øvre Langgate. Her bodde i 1900 bl.a. smed Ole Nilsen som hadde verksted her. Eiendommen i Nedre Langgate solgte hun til Kristian Larsen i 1901. Nye eiere ble i 1906 Herfodt Johansen som var slakter, kanskje drev han her. 1 1908 får også Sigvart Evensen en part i eiendommen. Det var disse to som i 1910 solgte til slakter Johan Firing, som hadde slakterbutikk her.Han hadde en liten formue og betalte til sammen i skatt kr. 15. Det bodde mange personer her. De som betalte skatt var blikkenslager Hans Hansen, skreddersømmerske Asta Hansen, polerske Harda Hansen, fangstarbeider Anton Johansen, baker Johan A. Johansen, oppslager Nils M Johansen, løsarbeider Hans Pedersen, fyrbøter Hans Chr. Pedersen, kjøregutt Samuel Pedersen og murerarbeider Nils Andreassen. 
Johan Firings kone Regine Firing solgte i 1917 til90
OlafN. Fjeld, som året etter solgte til Hans Kristiansen, Det var makeskifte mellom Hans Kristiansen og Betty Madsen i 1926. 
Hedvig Svenberg Wennerød kjøpte ved tvangsauksjon i 1928. Hun solgte i 1937 til Nilsine Hogsnes, hun solgte til Arnold Gran i 1942. Han igjen solgte til Asbjørn Gunnerød i 1943.1 1949 er Nilsine Hogsrød i skattemanntall oppført som huseier. 
Tønsberg kommune kjøpte på 1950-tallet eiendommen..
Havnekontoret leide lokaler her i 1917.
I 1930 starter Hans Mikkelsen butikk med kolonial og fedevarer? I 1932 står forretningen oppført i telefonkatalogen. Han var her til 1962-63, i 64 hadde han flyttet til storgaten. Huset ble senere revet revet. Tora Tideman hadde vaskeri og strykeri her i 1941,42,43. 7/11 1984 ble eiendommen sammenføyd med gnr.2 6.4 off grunn, gater m/m.

Nedre Langgate 10

Anders Kielle var en fattig roersmann i 1743. Hans innhegnede tomt ble solgt på auksjon 2/3 1757 til Jens Rasmussen Holst. Vi forholder oss til opplysninger fra branntakstprotokollene. 1767 var skipper Ole Olsen Dahlekarl eier. Han kjøpte tomten 29/5 1767, men hadde allerede bygget hus, hvor han bodde. Ole Olsen Dahlekarl hadde giftet seg i 1754 med Inger Halvorsdatter fra Stangeby på Nøtterøy, hun hadde arvet sin mor som døde året før, men han lånte 96 riksdaler av Commandør Ackeleie i 1764. I 1768 solgte Ole og hans svigerfar Halvor Andersen sin nybygde spov-skip. 1 1777 står det at huset beboes Inger f. Halvorsdatter, som var blitt enke. Hun døde 2/4 1779 i Tønsberg.
I skattemanntall for 1743 står det Ole Dalle Kall er en fattig Skoemager, som i Sandhet ingen Skat kand udreede. Er meere skyldig end han kan betale og formaaer intet, dette var kanskje hans far. Det er skifte etter henne.
Eiendommen ble solgt på auksjon 19. september 1779. Kjøper var skipper Jens Olsen Hovland, som bodde der i 1787. lS.april 1796 overtok hans enke, Maren Ivarsdatter som eier. Året 1801 bodde Maren her sammen med sine 4 barn. Leieboer var svigrsønn skipper Mathias Oterbeck, hustruen Ingeborg Maria, som var datter av Jens og Maren, og et barn. Husene til Maren var i 1807 et våningshus til gaten, toetasjes tømret og stentekt, ca. 8,2 x 10 m. med 4 værelser og kjøkken med skorsten og bakerovn, samt kjeller. 
En sidebygning i vest, tømret og stentekt, ca.3,8 x 13,8 m. til bryggerhus og fjøs og stall. 11813, tinglyst 5. april solgte Maren til sønnen Ole Jensen Hovland, I 1837 bodde han i de samme bygningene fra 1807, tømmerbygning med bord og stentak var noe forlenget 3,8 x 15,7 m, hvor det var fjøs med høyloft og vognskur. Han bodde fortsatt der i 1865, i de samme husene, som enkemann sammen med Hans Grøn Hovland og Bemhardine S. Hovland. Skipper Ole Jensen døde i desember 1870 85 år gammel.
Hans Grøn Hovland og Bernhartine S. Hovland overtok skjøtet i 1871. Det var kun disse søskene som bodde i gården i 1900.
Jens Arnt Hovland som var deres bror kjøpte eiendommen i 1875. Han solgte den igjen til kjøpmann91
Ricart Marius Mærøe, salget ble tinglyst i 1913. I 1900 bodde han i Storgaten og var kjøpmann i manufaktur. Når han flyttet til nr. 10 er ukjent, bodde der i 1907. Han hadde allerede før 1910 ulovelig anlagt en brygge ut i havnen. I 1953 ble eiendommen delt mellom nr 8 og 12.
Nedre Langgate 13, «Blåkors»
Cathrine Olsdatter Tannum fattig enke og inderst, var en svensk kapellanenke etter Hartwig Andersen. Hun flyttet hit fra Sverige etter krigen, hjelpes av sine venner i 1722. Kanskje det var hun som kjøpte denne eiendom 26/11 1723 på auksjon etter avdøde Ole Kieldsen. Den 18. februar 1725 ble eiendommen solgt til Jacob Andersen Føyen. Jacob Føen ble lignet i 1729 til rdl. 0-1. Han flyttet vel inn i huset, for han bodde der i 1737. Kanskje det var han som var en fattig Roersmann i 1743.
Kirsten Hansdatter som er enke etter Jacob Føyen står oppført som eier i branntakstprotokollene i 1767 og 1777.
Clemeth Christensen som var høker, kjøpte 31. juli 1786 kjøpte eiendommen av Kirsten Hansdatter. Her var det en tømret, kledd og malt samt stentekt bygning. Ved gården var det forhus og vedskjul samt urtehage og under bygging en bjelkekjeller. Her lå det også en gammel sidebygning med stue og kjøkken med skorstein og bryggerovn. Han kjøpte eiendommen 29. juni 1786. Han giftet seg 1787 med Antonette Michelsdatter, etter hennes død giftet han seg med enken Ingeborg Jonsdatter? Disse står oppført som gifte i folketellingen 1801. Men i panteboken står det på 3.gangs auksjon over Clement Christensens avdøde hustru Ingebor Madsdatter dødsbogård matr.l 19, at den ble solgt 17. mars 1802 til Ole Monsen. Det var en to etasjes tømret, kledd og malt samt teglagt bygning. Her var en stue med 3 fags vinduer og kakkelovner. 12. etasje et kammers uten kakkelovn med 1 fag vinduer, et kjøkken med skorstein og et fag vindu. Her var også en sahl med 3 fag vinduer og enda et kammers med vindu. På gården var det også et forhus med vedskjul, urtehave og under bygningen bjelkekjeller. Det var også en gammel sidebygning med stue og kjøkken med skorstein og bakerovn, samt 2 Vz vindu. Ole Monsen hadde giftet seg 14/5 1799 med Birgitte Halvorsdatter. 1 1807 bygde han et nytt uthus. I branntakstprotokoll for 1817 står Ole Monsen oppført som eier. Ole hadde også kjøpt seg en løkke i byen, men gjerdet inn et mye større jordstykke. Dette ble påtalt og han flyttet gjerdet til rett plass, (dette var kanskje havneløkken ved Ollebukten til Skagen, som senere tilhørte Martinius Monsen.) Ole fikk vel innredet et brennevinsbrenneri i 1818. Ole Monsen tegnet seg for et bidrag til grundfond ved starten av Tønsberg Sparebank i 1826. Han var også medstifter av Klubben. Kjøpmann Ole Monsen døde i 1833. Den 22.september 1835 gikk eiendommen over til sønnen Martinius Monsen. Han søkte i 1834 om handelsborgerskap, søker om dispensasjon da han ikke har handelseksamen. Han har jo vært 5 år i utlandet for å lære språk: Engelsk, fransk og hollansk. Etter dette var han 13 år i farens forretning, og bestyrt denne etter farens død. Han måtte ta eksamen. Dette går vel siden i orden, for han ble jo både grosserer og reder. Han står oppført som eier av matr. 119 i branntakstprotokollen for 1837.1 1848 eide M. Nilsen eiendommen og solgte 5/10 1852 til Svend Backe, som samme dag solgte til handelsborger Bernt Monrad Gjertsen. Han var født 1821 på Øvre Kjære på Tjøme. Giftet seg 1845 med Maren Rød, Budal. De flyttet til Moss, tilbake til Tønsberg ca. 1848. Han står oppført som92
eier i folketellingen 1865. På eiendommen står en toetasjes hovedbygning av tømmer som er kledd, tegllagt og malt. Den inneholdt 7 værelser, 1 krambod, 1 kjøkken, spiskammer og 2 kleskammer. I huset var det 23 vinduer og 22 dører. Der var også et stort enetasjes vinkelbygg, som var uthus, bygget av tømmer og bindingsverk. I uthuset var det bakeri, vognskjul, stall, fjøs, hvor det forøvrig var 2 kuer, 2 priveter, 1 vedskur og 6 pakkrom. Han bodde her med sin hustru og deres 8 barn og 3 tjenestefolk. Bent Monrad Gjertsen står i folketellingen 1875 oppført som forhyringsagent. Han flyttet senere til Budal på Tjøme og solgte bygården den 28/10 1879 til Gullik Christoffersen. 1 1884 17.oktober solgte hans arvinger til familemedlem Hans Rasmussen. Han ble født 1846 på Tveitan i Våle, i 1865 var han smed og bodde på Kleppan i Undrumsdal. Hans Rasmussen døde julaften 1899.
Året 1900 var stuertskolen her, kim dette ene året. Da bodde 8 elever her. I folketellingen 1900 er oppført som eier hans enke.
Hella Rasmusen Hun solgte i 1918 til Olav Vig og Johan Skjæggestad. Vig begynte med kolonial her da han kjøpte huset, og fortsatte minst til 1930, selv om han solgte sin eierpart i huset til Skjæggestad i 1922.1 første etasje på 1920-tallet bodde Karl og Marit Nordgaard her. Konen Marit tok imot losjerende. Da «Blåkors» kjøpte huset, måtte Nordgaard flytte, de ble senere eiere av «Heimen pensionat».
Blåkors i Tønsberg feiret 10 årsdag 3/2 – 1930. Dette året begynte foreningen å se etter hus som egnet seg til Blåkorshjem. Ved et foreningsmøte ble det diskutert om hvor man kunne finne et passende sted, formann Krefting- Hansen sier da:»Dere får kjøpe Nedre Langgate 13″. 
Han fikk kanskje ideen av å se at Nordgaard drev losjivirksomhet her. Eieren var trelasthandler Johan Skjæggestad i Oslo.
Eieren ble kontaktet, prisforlangende kr. 32 000, foreningen syntes prisen var for høy, husene var gamle og forfalne og trengte en skikkelig reparasjon.
Eieren var sykelig og døde, dødsboet innga eiendommen til advokat Eliassens eiendomsavdeling, prisforlangende kr. 30 000. En huskomite ble nedsatt, de forhandlet seg til en pris av kr. 28 000 og halve omkostninger. Eiendomsoverdragelse skulle skje 2/1 1932 og Tønsberg Blåkors var fra da av eier av nr. 13.
Eiendommen inneholdt 23 rom i to etasjer og loftetasje og en sidebygning. Den var gammel og karakteristisk med svalgang og trapp utvendig. Den inneholdt to små leiligheter og store loft. Første etasje inneholdt bryggerhus og 2-3 rom som var påtenkt til verksted, men det var for lavt under taket. Inne på tomten var det to skurbygninger, som var bortleid til brendselsforretning.
En gang var det nok et fint og fornemt hjem her. Flere ting tyder på det, her var vakre speilpanel og dørene hadde vakre, sjeldne kunstsmidde beslag. Husene hadde blitt preget av de som hadde bodd der gjennom tidene. Ironisk nok, så har det vært brennevinsbrenneri her, og mye annet. Sist var det losjihus, det var da veldig forfalt og grunnen sviktet. 
Restaureringen måtte begynne fra grunnen av og innenfra. I 1.etasje ble det innredet møtesal og tekjøkken, ellers uforandret. I 2.etasje ble det innredet sovesal og varmestue m.m. Det ble oppsatt røykpipe og innstalert en stor Simplexovn. Desinfiksjonsapparat ble innstalert i bryggerhuset. Det var effektivt og sammen med badet er dette så å si uunværlig ved et husville-herberge. Da restaureringen var fedig, og husene malt både ute- og innvendig var alt vakkert. Innvielsen fant sted 19-12 1932.
Den første julaften på Blåkors var det 8 – 10 personer som satt rundt julebordet, med gratis bespisning resten av julen. På juletrefesten ble lokalet fyllt til trengsel. Her kunne de husville få rene senger, renset sitt tøy, varme bad og god mat. I 1939 bodde 467 personer på hjemmet.93
Det var 5 409 som hadde nattlosji det året, og 1000 personer fikk gratis mat på møtene for hjemløse. Hele 11 000 var innom varmestuen.
Blåkorshjemmet overtok vel brenselforretningen, for her holdt de folk i arbeid med vedklyving og transport av varene. Blåkors hadde også avfallsforretning. Det ble også utført arbeid rundt i byen for folk som hadde henvendt seg og trang hjelp. Det var vel en del som mer eller mindre bodde fast her. Flere personer mannlige står oppført med denne adresse i skattemanntall.
Det var stall her også, hvor det ble drevet utleie av plasser. Den siste hesten på stallen var «Aprilrosa», som var eid av vognmann Hans Hem. Hesten ble brukt både til hestetransport og travsport. ”Aprilrosa” ble premiert i israce på travbanen. Eiendommen ble solgt til Tønsberg Kommune i 1956.

Nedre Langgate 8

Ingeborg Abrahamsen solgte i 1832 en haugetomt, del av matr. 124 til Ole Monsen, Den gikk over til hans sønn Martinius Monsen i 1842. Han solgte til Fredrik Julius Holst i 1858. Skjøte fra Fredrik Holst til søstrene E. Christiane Berhardine og Julie Fredrikke Holst. 9/8 1853. De solgte til enkefru Marie Margrethe Bodin f Beylegaard i 1879, som var født 1831 i Christiania. Hun hadde vært gift med kjøpmann, reder og ordfører Laurits Martinius Bodin, som døde 30/4 1878. 
Etter hennes død, ble det 26/4 1882 stiftet et legat for enker og alle ugifte kvinner eldre enn 40 år. Søstrene Holst solgte vel denne eiendommen siden de arvet nr 11 etter sine foreldre. 
Auksjonskjøte til bankbokholder Ole Herseth 1884. Ole Larsen Herseth var født 1832 i Vang i Hedemark. Da han giftet seg 1861 med Lovise Beylegaard var han bankfulmektig. Lovise var født 1836 i Hurdalen, datter av sogneprest William Beylegaard og var søster av Marie Margrethe Bodin. Lovise døde før 1900, for da bor enkemann Ole Herseth i Øvre Langgate, han er da kasserer i Tønsberg Sparebank. Offisielt makeskiftet Herseth i 1904 med Lars M. Christensen mot Øvre Langgate 17. Lars M. Christensen bodde her allerede i 1900. 
Det var han som eide Lars Christensens Dampsag og Høvleri. Dette var en stor eiendom som gikk ned til vannet, med frukthage og tennisbane. Han bodde her med sin familie til han døde. 
Hans enke Ragnhild Christensen solgte Nedre Langgate 8 til Tønsberg Kommune 1953. 1 1954 begynte Hillbjørg og Johannes Einarsen som bestyrerpar på «Farman» aldershjem her i Nedre Langgate 8. De bodde i egen leilighet i 2. etg.
Det var bare de to og en ekstrahjelp som hadde 12 eldre mannfolk å stelle for, tidligere sjøfolk var i flertall. De bodde på 3 firemannsrom, og hadde et oppholdsrom. Aldershjemmet ble drevet litt annerledes enn de andre her i byen. Pensjonistene fikk ta med seg flest mulig av sine vaner eller uvaner. Det var ikke mange aldershjem på den tiden som tillot litt kortspill, eller at de fikk ta seg et glass øl en gang iblant. De kunne også ta seg en tur til byen, og behøvde heller ikke passe måltidene, hvis de hadde noe annet å gjøre.

Lukk meny