Innvielsen av Tjøme nye kirke 12. september 1867


Tjøme kirke fotografert omkring 1900

Tjøme menighet kan i september neste år feire at det er 150 år siden Tjøme kirke ble innviet. Begivenheten foregikk torsdag 12. september 1867 og ble behørig omtalt to dager senere i avisen” Tønsbergeren”, hvor redaktøren for avisen lørdag 14. september 1867 kunne gi en fyldig beretning fra høytideligheten.

Vi bringer her hva avisen skriver:
” Torsdag 12. september 1867 ble Tjømøs nye kirke innviet av hans høiærværdighet biskopen av Christiania Jens Lauritz Arup. I anledningen av dagen gjorde hjuldamperen” Bjørn Farmand” en ekstratur fraTønsberg til Langviken på Tjømø, medbringende biskopen og prostiets prestestab, og ankom kl. 9 ½ om morgenen til landingsstedet Langviken som ligger ½ fjerding (1250 meter) fra kirken.

En del hester og vogner var oppstilt for å bringe de geistlige og de øvrige innbudne gjester fra Tønsberg til kirken. Man samles i den midlertidige kirkebygning og gikk derfra i prosesjon til den nye kirke. De geistlige iført seg sine messeskjorter i sakristiet og tok plass i koret. Foruten prostiets 12 prester hadde også 6 andre prester innfunnet seg.

Handlingen begynte med den for sådanne leiligheter anordnede inngangsbønn, der fremsagtes av personell kapellan Harbitz (sønn av sogneprest Georg Prahl Harbitz).
Prost William Lembach Beylegaard i Tønsberg holdt intimasjonstalen fra kordøren. Efter at prostiets 5 sogneprester hadde opplest de i ritualet anordnede stykker av den
hellige skrift, besteg biskopen prekestolen. Til tekst hadde han valgt slutningen av 6te kapittel av Johannes evangelium. Med sin egen hjertelighet og varme minnet han om gudsordets vidunderlige kraft både til å støte fra og trekke til, påviste dets sentrale stilling i menighetens gudsdyrkelse og utviklede betydningen av, at menigheten samlede sig i fellesskap om ordet og sakramentene, og samfunnets makt, til å støtte og påminnelse til den enkeltes daglige arbeide på sin sjels helligelse. Etter endt prediken innviet han høytidelig huset med alt, hva det innesluttet, til et menighetens forsamlingshus. Slutningsbønnen holdtes av personell kapellan Møller i Sem.
Etter endt Gudstjeneste bega man seg til en gård ikke langt fra kirken, hvor Tjømø Kommune hadde foranstaltet en festmiddag, og hvor atskillige skåler utbraktes: for biskopen, for menigheten, for prost og sogneprest, for amtmann og fogd, som begge var til stede, for bygningskomiteen, festkomiteen osv. Klokken 6 ½ e.m. dampet de fremmede atter av sted, enige, at de hadde tilbrakt en i hver henseende vakker og hyggelig dag”.

Avisen skriver videre:
” Den nye kirke på Tjømø gjør et godt inntrykk. Den ligger på samme plass som den gamle kirken og vil med sitt høye tårn kunne sees langt til sjøs. Den gamle kirke var et sjømerke, den nye vil bli det enda mer, og det er unektelig en vakker tanke. At øens sønner av sitt kirketårn hjelpes til å finne sin havn. Den er oppført av gråsten, mursten pilarer, vinduer og dørinnfatninger, samt den øverste del av tårnet er av rød murstein, alt uten overmaling. Ved synet av den spør man uvilkårlig seg selv: Kan tidens tann formå noe mot disse murer. Det er et slikt inntrykk av bestandighet og soliditet man får. Så vidt skjønnes, er menigheten overmåte vel tilfreds og stolt av sitt nye Gudshus, og vi kunne ikke tro annet enn at bygningen tilkommer byggmesteren, herr Thorød til ære.
Etter hva som blir sagt når det gjelder omkostningene ved kirkens oppførelse, når en temmelig vidløftig planering av tomten, en massiv granittportal i kirkegårdsmuren og oppførelsen av en bygning til midlertidig gudstjenestelig bruk medregnes beløpe seg til omkring 15.000 speciedaler (omkr. kr. 60.000,-). Herav er, så vidt vites, en meget betydelig del, om ikke størsteparten, innkommet ved privat innsamling.
Kirkens indre gjør også et meget godt inntrykk. Straks ved inntredelsen ledes ens oppmerksomhet uvilkårlig hen på altertavlen og prekestolen der i kirkehuset er de betydningsfulleste. Og som begge hadde tilhørt den gamle kirke og står visstnok ved sitt gammeldags preg i strid med alle sine omgivelser, men fremhevet just herved så meget mer. De står der som tvende ærverdige oldinger, der ikke kan annet enn inngyde aktelse, og det er et godt trekk i Tjømøfolkets karakter, at det har villet gi de gamle hedersplassene. Altertavlen sies å være fra det 17de århundre, men det er vel et spørsmål, om den ikke er eldre. (ca. år 1670)

En av de tilstedeværende fremmede som visstnok har skjønn på slike gamle saker, spurte begjærlig etter dens historie og fant den” meget merkelig”. Den forestiller flere bibelske begivenheter i utskåret arbeider. Nederst er nattverden fremstilt, på begge sider av denne står to figurer, som skal forestille Moses med lovens tavler og Aron med offerlammet ved sin side. Ovenfor dette kommer Kristi korsfestelse, med en mengde figurer ved korsets fot, og øverst er herrens himmelfart fremstilt. Ved alterlysene har den blitt aldeles tilsotet og utydelig, nu er den vasket og fernissert, så det hele treder klart frem. Prekestolen er også rikt prydet med utskjæringer og er formodentlig av samme alder som altertavlen. .(ca. år 1670 )

Hvor gammel den forrige kirke var, kunne vi ingen beskjed få om. Ved utgravninger i grunnen støtte man på begravelser under hele kirkegulvet. Som en merkelighet, vi ikke formår å forklare, at blant menneskelevningene også støtte på skjelettet av en hest. Det fantes også en hel del mynter, men deres alder er også ukjent. Hva dekorasjonene av kirkens indre angår, så forekom de oss i det hele tatt å være heldige. Kirken er lys og vennlig og gjør, som allerede foran bemerket, et godt inntrykk.. Vi kunne derfor ikke annet end ønske Tjømø Menighet til lykke med sitt nye gudshus”.TT

Skroll til toppen