Moloanlegget i Grepanbukten.


moloanlegget i grepanbukten

I 2010 var det 60 år siden moloen ved Verdens Ende ble påbegynt. Eller mer riktig: Molo anlegget i Grepanbukten.
Planene for å skjerme Grepanbukten for vær og vind var på Fylkesplan fremmet før krigen med formål å skaffe Vestfold trygge og gode fiskehavner. Sammen med Krukebukten i Sandøsund er Grepanbukten ved Verdens Ende den nærmeste havn for Skagerrak området på disse kanter. Man mente at dette tiltaket ville være av stor betydning når det gjelder leveranser av skaldyr og fiskefangster.

Stort prosjekt.
Realiseringen av dette anlegget ble igangsatt i april 1950, altså for 60 år siden. Det var havnedirektoratet som foresto arbeidet, og som også sørget for nødvendige spesial maskiner, som skal kunne ta ut av fjellet sten blokker på 10 tonn. Arbeidslaget bestod av 14 mann som skulle oppføre en 180 meter lang molo bestående av to deler i form av stump vinkel med spissen ut mot havet, og midtpunktet hvilende på ett skjær. (se bildet)
Det ble beregnet at det ville medgå 15.500 kbm. sten til moloen. I bunden skulle moloen være 20 meter bred, mens det på toppen, selve kronen, skulle legges en 3 meter bred vei, som under lavvann kom til å ligge 3 meter over vannflaten. Ut mot havet skulle det reises et brystvern som skulle være 30 cm. høyere en ”kronen” på moloen. Inn mot havneområdet skulle det monteres fortøyningsringer
for besøkende båter. Hvor hentet man all stenen fra? Kunne veiene på Tjøme tåle den tunge trafikken? Det var et stort spørsmål, men løsningen ble at det ble sprengt ut sten fra fjellet mot vest, hvilket man tydelig ser fortsatt ved et besøk der ute. Det ble nok i forkant utført en del ”lobbyvirksomhet” av daværende ordfører Christen R. Granøe (1883-1958), som også hadde vært ordfører frem til krigen, og som overtok ordfører stolen igjen i mai 1945.

Bidrag fra Bjørn Holt Jacobsen

Christen R. Granøe (1883-1958)
Skroll til toppen