Færder Fyr

(29/7-1997 TB)

Blinkende veiviser i hundre år

TØNSBERG: Det er ikke bare Tjøme som kan feire fyrjubileum iår. Færder er riktig storebror når det gjelder alder og størrelse, men Smørberg fyr er hundre år iår

INGER LISE BØRRINGBO ESPEN HASLENE (FOTO)

Det har vel-avisen Arena ved Anne Cathrine Hogsnes Asplin funnet ut. Fyret skal være det eneste i Norge som står privateiet grunn. Og det står ved innseilingen til Tønsberg og viser vei.

– Vi? Vi er et lite hjørne av Tønsberg, men regner oss for møteplass for beboerne på

Smørberg, Hogsnes og Bjelland, sier Anne Cathrine Hogsnes Asplin som sammen med ektefelle Morten Asplin, Anne Gry Haugan og andre har skaffet seg en egen posisjon i Tønsberg kommune med sine grundige utredninger om området de bor i. Med et paraplybegrep, miljøskapende tilrettelegging, har natur, vei, badeplasser, hulveier, bygdeborg og andre fornminner blitt registrert. Nå også fyret, for hvem visste at den blinkende varden for enden av Vestij orden er hundre år iår. Mens Færder der ute i havgapet kan skilte med sine tre hundre år, kan altså denne landej ordens livbøye vise til hundre år i skipsfartens tjeneste. For her har såvel pramkar Anton som skipperen på større fartøy til Kaldnes og Scan-Rope, og ikke minst lystfartøyene i senere år, hatt nytte av 383-Smørberg fyr.

Fra olje til strøm

I 1975 ble fyret på Smørberg. som står på privateiet grunn, gjort om fra acetonfyrlampe til elektrisk drift med batteri-reserve. Lyset skal kunne sees fra pynten av Bjømeglova til Skjærsnes. For det knytter seg lokalhistorie til fyret, kan en lese i Anne Cathrine Hogsnes Asplins redegjørelse. I den tiden det var oljefyrt var det folk fra Smørberg som til enhver tid hadde ansvaret for at fyret var i orden.

Men stedet hadde også før 1897 betydning for innseilingen til Tønsberg, f. eks. ved vardebrenning. Eiendommen der skipperhuset ligger tilhører Knut Samuelsen fra Oslo. Huset, som er i særdeles god stand med med mye forseggjort snekkerglede, er en gammel familieeiendom.

For hundre år siden

Helgen 12. til 14. september skal nærmiljøet, som teller 500 husstander med 2500 mennesker, feire både kultur-minneåret og fyrets hundre år. 13. september legges det opp til utflukt til Smørberg hvor tema for dagen blir For hundre år siden. De som ønsker å kle seg gammeldags kan risikere å få premie i enten herre eller dameklassen.

Nevnte helg skal være en sammensveisingsdag for alle dem som bor i dette Tøns-berg-hjørnet. Det skal være besøk til bygdeborgen på Hø-genkoll og konsert på forsamlingslokalet Solstua hvor sangerinnen Liv Gunhild Tandberg og pianisten Jørn Foss-heim holder intimkonsert. Liv Gunhild er født og oppvokst på Hogsnes og het Hogsnes som pike.

Mange kvaliteter

– Det er mange kvaliteter i dette området, bynært samtidig som vi er på landet med sjø, skog og sletter, sier Anne Cathrine Hogsnes Asplin og Anne Gry Haugan. Sist nevnte er fra Heddal, etter giftemål med en Tønsbergmann bosatte de seg i nybyggerfeltet på Bjellandåsen. Å arbeide med nærmiljøspørsmål er det ikke bare de to som har sans for. Iveren etter å gjøre Hogsnes, Bjelland og Smørberg til ett enda bedre sted å bo, er til å ta og føle på. Men alt er ikke bare idyll og samstemmighet i området. Tvisten heter riksvei 303 og fremtidig trase. Hogsnesbakken slik den ligger idag er en av de mest trafikkfarlige i Tønsberg. Hva med en miljøtunnell?

Interessekonfliktene er der, men med aktivitetshelg og medvirkningsplanlegging, kan en kanskje komme frem til et omforent forslag?

– Vi er et ungt område, men er stolte av å bo her. Med et grendehus som endelig kom, en veldig positiv skole, er vi på rett vei, sier Hogsnes Asplin, hun også født og oppvokst her.

Hun har også god kontakt med bomiljøtjenesten i Bygg-Forsk i Oslo. For å få til en helhetstenkning for området med veivesen, kommune og grunneiere som aktører, er selve limet i fremdriften av gode, (og store) planer om å gjøre Bjelland/Hogsnes/Smør-berg til det triveligste og tryggeste Tønsberg-hjørne av alle Tønsberghjørner.

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Færder fyr fredes

Riksantikvaren foreslår å frede Færder fyr fordi dette anlegget ute i havgapet på en spesiell måte er med på å karakterisere Norge som kyst- og sjøfartsnasjon. (Foto: Terje Wilhelmsen)

Færder fyr fredes

YTRE OSLOFJORD: Riksantikvaren foreslår å frede Færder fyr. Fred-ningsforslaget omfatter fyrtårnet, bygninger og anlegg på Tristein (også kalt Lille Færder på mange sjøkart).

TEKST AV TERJE WILHELMSEN

Bakgrunnen for at man ønsker denne fredningen er at «fyret er blant landets mest markante kulturminner som på en spesiell måte er med på å karakterisere Norge som kyst-og sjøfartsnasjon».

Det er ikke bare Færder som står på listen over fyrstasjoner i Oslofjor-

den som Riksantikvaren ønsker å frede. Humlungen og Torbjømskjær i Østfold, Filtvedt i Hurum og Hegg-holmen i Oslo er også med på fred-ningslisten.

Identitetsskapende

I fredningsforslaget fra Riksantikvaren blir det pekt på at Færder fyrstasjon har stor miljøbetydning med sin markante beliggenhet og form i ytre Oslofjord. Færder fyr er således et identitetsskapende element. Fyrstasjonene har både kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Kulturhistorisk ved deres tilknytning til sjøfart og kystkultur og arkitektonisk ved deres særegne plassering og materialbruk som resultat av den funksjon de har hatt, heter det i Riksantikvarens begrunnelse.

Fyrhistorisk verdi

I begrunnelsen fra Riksantikvaren påpekes det at Færder fyrstasjon er en videreføring av fyrstasjonen på Store Færder og har av den grunn fyrhistorisk verdi. Når det gjelder fyrstasjonen på Store Færder er det neste år 300 år siden denne ble satt i drift. I Tjøme kommune planlegger man en større jubileumsfeiring i 1997 for å markere dette.

Fyrstasjonen på Færder har landets tredje eldste og nest største støpejemståm, og har av den grunn stor alders- og fyrhistorisk verdi. Når det gjelder bygningene på Færder er de nesten autentiske med de som ble bygd i forbindelse med etableringen av fyret på Tristein. De enkelte bygninger har riktignok gjennomgått noen forandringer, men plasseringen

og form er i hovedtrekk bevart. Fyrstasjonen har fått sin form og plassering ut fra sin funksjon og er et viktig historiefortellende element som i tillegg har betydelig estetisk verdi, heter det.

Familiebetjent

Det er ikke bare fyrdriften på Færder som gjør at Riksantikvaren gjeme vil frede dette anlegget helt ytterst i Oslofjorden. Færder fyrstasjon har også en nærings- og sosialhistorisk verdi. Anlegget er et eksempel på familiebetjent fyr, med opptil flere familier bofast samtidig.

Riksantikvaren mener at fyrstasjonen er et kulturminne av nasjonal verdi. Sammen med andre viktige eksempler på norske fyrstasjoner, fremstår dette anlegget som et representativt kulturminne i norsk

samferdselshistorie. Anlegget er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten på norske fyrstasjoner. Riksantikvaren ser derfor anleggets verdi som kulturminne ikke bare isolert, men også i sammenheng med fyrvesenets kulturminner forøvrig som søkes bervart. I den forbindelse er det verdt å minne om Riksantikvarens forslag tidligere i år om å frede tåkeklokken på Torgersøya.

Utvelgelsen av Færder fyr er et resultat av en kulturminnefaglig vurdering av samtlige fyrstasjoner i Norge. heter det i Riksantikvarens begrunnelse.

Fredningsforslaget legges nå ut til offentlig ettersyn. Det skal blant an-net behandles i Tjøme kommunestyre. Riksantikvaren har satt en frist på seks uker til å komme med synspunkter på fredningsforslaget.

Fyrsilhuetten på plass

STORE FÆRDER: Færder-jubileet nærmer seg med raske skritt. Igår ble den fire meter høye fyrsilhuetten plassert på Store Færder. Det skjedde med hjelp av et helikopter fra Skvaron 720 på Rygge.

TEKST AV TERJE WILHELMSEN

Fyrsilhuetten er plassert like ved siden av de gamle fyrruinene på toppen av Store Færder. Den er gave fra Gunnarsen Sveise-verksted på Mågerø. Den er blitt laget her.

Tennes 26. juni

Det vil bli lys i det nye «fyret» på Store Færder i sommer. Det blir tent i forbindelse med den offisielle åpningen av fyrjubile-et og Vestfold Festspillene 1997. Den felles åpningen markeres med en konsert på Verdens Ende 26. juni. Det er propangass som vil bli brukt til å holde flamme i tårnet i den perioden som Vestfold Festspillene varer.

Prosjektleder for Færdeijubileet, Trine Hanson, opplyser til Tønsbergs Blad at fyrsilhuetten ikke skal være en kopi av det gamle fyret på Store Færder.

—Det skal være en markering av hvor fyrhistorien startet i Oslofj orden, nemlig på toppen av Store Færder. Den er satt opp for at folk skal kunne studere fyrhisto-rie på avstand. Lyset fra fyrsilhuetten på Store Færder vil man kunne se på lang avstand, både fra sjøen og fra fastlandet. Det skal være en halv meter høy flamme.

—Fyrsilhuetten er satt opp også for at vi skal få en dialog mellom gammel og ny tid, mellom Store Færder og Tristein, sier Trine Hanson.

Evigvarende

Det var Jacob Wølner fra Drammen som startet opp med fyrdrift på Store Færder. Kong Christian V ga Wølner evigvarende bevilling til å ha fyr på øya. 11697 sto det en enkel jemgryte rett på fjellet 58 meter over havet. For å dekke utgiftene ved fyrdriften fikk han tillatelse til å innkreve avgift fra danske og norske skip. 1 1798 ble Wølners evigvarende rett til å drive fyrdrift løst inn. Staten kjøpte ut hans arvinger. I mai 1801 sto et nytt fyrtårn ferdig på Store Færder. Dette fyret brant i 50 år. Det ble erstattet

HEKTISK: Det var hektisk da fyrsilhuetten ble montert på plass igår. Med helikopteret hengende over, blåste det friskt rundt ørene på dem som jobbet. Her er det prosjektleder Trine Hanson som hjelper til med å få silhuetten på plass.

med et linseapparat som ble satt opp like ved. Dette brant i fem år før det i 1857 ble satt øverst på det nye støpejemståmet på Tristein.

Etter at fyrdriften flyttet til Tristein, ble folkene forstått boende på Store Færder. Men i 1867, etter at staten hadde vurdert at værforholdene var tilfredstillende, ble det bygget boliger på Tristein.

GAMMEL OG NY TID: Fyrsilhuetten troner på toppen av Store Færdi lasteskip får los på bordingsfeltet nordøst for øya.

FÆRDER FYRDet er varmere enn noensinne. Ved Færder fyr har det nå vært fire tropenetter på rad. Disse målingene ble gjort i perioden fra onsdag til søndag. Dette er historisk. Ifølge fyr-mester Jan Erik Hansen har man ikke hatt tilsvarende målinger på Færder. Varmest var det natt til lørdag. Da var laveste temperatur 21,5 grader.

TEKST AV TERJE WILHELMSEN

Natt til søndag var laveste temperatur 21,2 grader. Denne natten var Færder det varmeste stedet i hele landet. Natt til torsdag og fredag var det henholdsvis 21,1 og 20,7 grader på Færder fyr. Tropenatt er når nattens minimumstemperatur ikke går under 20 grader frem til morgenobservasjonen klokken 08.00 norsk sommertid.

Varmt tidligere

Men det har vært varmt også tidligere i sommer. I juli måned hadde man tre tropenetter på rad. Det var i perioden 22. – 24. juli. Dette viser at årets sommer har vært en av de varmeste på svært, svært lenge.

Det er ikke bare i luften det har vært varmt i ytre Oslofjord. Sjøtemperaturen har også vært meget høy. I juli måned lå gjennomsnittstemperaturen i sjøen ved Færder fyr tett oppunder 20 grader. Sjøtemperaturen har steget utover 1 august, og da Tønsbergs Blad var på besøk på Færder tyr lørdag ettermiddag var det 22.6 grader i sjøen.

Hver tredje time

Betjeningen ved Færder fyr gjør meteorologiske målinger hver tredje time døgnet rundt. Målingene blir rapportert til flystasjonen på Rygge, hvor man samordner meldingene fra Færder og andre målestasjoner før de blir sendt videre til Meteorologisk Institutt. Og det er ikke bare temperaturen i luften og i sjøen som blir målt. Man gjør også en rekke andre målinger og observasjoner, som blir rapportert videre. Ifølge Jan Erik Hansen måles det luftfuktighet. vindstyrke, vindretning, skyhøyde. sikt og bølgehøyde. Disse målingene for Meterorologisk Institutt er en viktig del av arbeidet som gjøres ved Færder fyr-

– Men er det fare for at Færder fyr blir avfolket og at disse målingene i ytre Oslofjord blir kuttet ut?

—Slik som situasjonen er i dag er det ingen fare for at Færder fyr blir avfolket.

Stortinget vedtok på forsommeren at det skal være 31 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Det er opp til Kystdirektorat å bestemme hvilke fyrstasjoner man mener det er viktig å ha folk på. Når det gjelder Færder fyr er det ingen diskusjon. Fyret skal være bemannet, fastslår fyrmesteren.

Fyrbetjeningen på Færder har en rekke gjøremål. Det viktigste er å sørge for at fyrdriften holdes igang. Meterorolgiske målinger er nevnt. I tillegg har betjeningen ved Færder fyr ansvaret for at det er lys i samtlige fyrlykter på strekningen fra Færder til Tønsberg Vallø. 2500 besøkende

Færder fyr har vært flittig besøkt i sommer. I forbindelse 300 års jubileet for fyrdriften i ytre Oslofjord har det vært organisert guidede turer til Færder fyr og til fyr-ruinene på Store Færder. Det har vært rundt 2500 besøkende på fyrstasjonen i sommer.

—Vi synes det er hyggelig hvordan vi driver her ute. Det er Tjøme kommune som har stått for disse turene og for guidingen. Vi har ikke hatt noe særlig med dette å gjøre, og jeg kan heller ikke si at det har forstyrret oss. sier fyrmester Jan Erik Hansen til Tønsbergs Blad.

Færder som karaffel

TJØME: Det meste handler om Færder fyrs 300 års-jubileum på Tjøme akkurat nå. Glasskunstner Grete Bjømevog har gjort sin egen vri på jubileet. Hun har nemlig tegnet en karaffel, som til forveksling ligner på fyrtårnet ytterst i Oslofjorden.

TEKST AV TERJE WILHELMSEN

—Jeg hadde forskjellige ideer til hvordan jeg som glasskunstner skulle gjøre noe i forbindelse med Færder-ju-bileet. Jeg prøvde blant an-net å lage noen glass med Færder-motiv. Men det endte opp med en karaffel. Denne er formet som er fyrtårn. Det blir produsert kun 300 eksemplarer av denne karaffelen. Den blir nummerert og signert, sier Grete Bjømevog, som stolt viser frem et eksemplar. At det skal forestille et fyrtårn, er det ingen tvil om

Galleri Skagerak

Grete Bjømevog har galleri på Havna. Det har fått navnet Galleri Skagerak. Hun åpner sin sommerutstillig her 28. juni, og den varer ut juli måned. I Galleri Skagerak blir det også utstilling av billedkunstneren Eva Harr.

—Det er greit å få med noe nord-norsk lys på en sommerutstilling på Tjøme, sier Grete BjørneVbg.

Glasskunstneren på Tjøme har innredet sitt eget lille verksted i et uthus i haven helt syd på Tjøme. Hun bor bare noen få steinkast fra Verdens Ende. Dagen før Tønsbergs Blad kom på besøk hadde hun båret 1,7 tonn krystall inn på verkstedet. Dette var varer hun skulle smykke ut.

—Jeg har drevet med flere former for glasskunst. Men etterhvert ble det så mye å gjøre, at jeg måtte velge hva jeg skulle satse på. Derfor driver jeg idag stort sett med glassdesign og utsmykning. Når det gjelder utsmykning av glass, driver jeg både med gravering og sandblåsing. Begynte som hobby

Grete Bjømevog forteller at det hele egentlig begynte som hobby.

—Det begynte med at jeg laget noen få Tjøme-glass. Det vil si at jeg laget glass med forskjellige Tjøme-mo-tiv. Et motiv hvert år. I år er det Færdersnekka som skal prøve disse glassene. Dette fordi Færder Seilforening har 100 års-jubileum. Derfor var dette et naturlig valg. Når det gjelder valg av motiv har jeg vært nøye med at de skal ha et historisk tilsnitt. I hvert glass er det lågt ved en lapp som forteller litt om historikken bak motiVet. Dette gjorde jeg også i forbindelse med Tønsberg bys 1125 årsjubileum. Da laget jeg flere glass med historiske motiver. Dette er populært. Det er en fin måte å få presentert den lokale historikken på. Produseres i Polen Grete Bjømevog er svært allsidig i sitt arbeid. Hun dekorerer vanlige glass med motiv etter ønske. —Kundene får det motivet de ønsker. Noen vil ha hytta si som motiv på glassene. Andre vil ha hunden eller båten. Det er bare fantasien som setter begrensninger her. Når det gjelder glass-arbeider jeg selv designer, blir dette produsert i Polen. Jeg driver ikke selv med glassblåsing. Jeg har god kontakt med en fabrikk i Polen. Når jeg har tegnet et glass, en karaffel eller hva det skal være, sender jeg tegningen på faks til Polen. Dersom det må gjøres noen korrigeringer, får jeg tilbakemelding på faks. Dette samarbeidet fungerer meget bra, sier Grete Bjømevog til Tønsbergs Blad.

Stor Færder-interesse

FÆRDER FYR: Nå er Færder fyr åpent for publikum. Lørdag ble den første organiserte turen til Store Færder og fyret på Tristein i regi av Tjøme kommune arrangert. Deltagerne viste stor interesse for fyrvirksomheten i ytre Oslofjord.

TEKST AV TERJE WILHELMSEN

Tjøme kommune har turer til Store Færder og Færder fyr hver helg 1 hele sommer. Lørdag var det fembøringen «Tidens Arv» som ble brukt under omvisningen. På vei inn fra Tristein heiste skipper Pål Pande seilene på denne tradisjonsrike båten. Mot land lenset den i over 10 knop. Dette var en avslutning på turen som deltagerne satte stor pris på. Med seg på kjøpet fikk de litt lærdom om seiling og sjømannskap. Det var en del av opplegget.

Fra Hamar Det var langveisfarende deltagere med på lørdagens omvisningstur til Færder. En venninnegjeng fra Hamar hadde tatt turen til Tjøme for å komme til Færder fyr. De har hørt og lest mye om Norges nest eldste fyr, og ville ta det nærmere i øyensyn. Og ut ifra reaksjonene var den glade gjengen fra Hamar meget godt fornøyd med det de fikk se og høre. Ikke minst det siste.

RAGER HØYT: Færder fyr rager høyt. Pål Pande var ansvarlig for den første guidede turen til fyret. Den ble arrangert lørdag.

Guider på turen var Pål Pande og Terje Kristiansen. De kunne leksa si. Begge har satt seg godt inn i fyrhistorikken omkring Færder. De øste av et hav av kunnskap omkring dette emne.

Det var Terje Kristiansen som tok seg av omvisningen på Store Færder. Kristiansen har jobbet på Store Færder siden i fjor høst, og vært med på å sette øya i stand til å ta imot publikum. Vi kan med en gang anbefale et besøk på denne øya i løpet av sommeren, og da gjerne på en av de guidede turene. I tillegg til guidet omvisning, får man en naturopplevelse av de

sjeldne. Denne frodige øya på grensen mot Skagerrak er nærmest unik.

Under omvisningen gikk Kristiansen deltafjert til verks. Han orienterte om bosettingene på øya, om personene som bodde der og drev fyret, om fyrdriften og om utviklingen på øya frem til fyrdriften ble flyttet til Tristein i 1857.

Tristein

På Tristein var det Pål Pande som tok seg av omvisningen. Her fikk deltagerne anledning til å komme opp i fyrtårnet. Det var meget populært. Da de 155 trappetrinnene ble forsert inne i fyrtårnet på vei mot toppen, orienterte Pande om hva de forskjellige etasjene var blitt brukt til opp gjennom årene. Blant annet fikk man se skolestua som ble brukt den gangen det var fast bosetting på Tristein. På et tidspunkt var det fire familier som bodde her samtidig. Det var mange barn som trengte skolegang. Å frakte dem til fastlandet for å bli undervist, var utenkelig. Derfor bodde det også en lærer på øya. En av etasjene lavt nede i fyrtårnet ble innredet som skolestue.

Under rundturen på Tristein er det verdt å merke seg hvor velholdt bygningsmassen på øya er. Betjeningen på Vestfolds mest værutsatte arbeidsplass, gjør en fantastisk innsats når det gjelder vedlikehold. På denne måten blir viktig kystkultur bevart for fremtiden. Det motsatte skjer ved de fyrene som de siste årene er blitt avfolket.

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Skroll til toppen