Fra småbruk til landsted og friområde. – Øgarden.

Kråkereåsen
Kråkereåsen

Et gammelt fotografi tatt fra nord, Kråkereåsen (i dag hyttefeltet Tjømekollen) I horisonten ser vi Burø til venstre, Burøsundet i midten og Hønsø til høyre. I midten troner småbruket som en tunge ut i sjøen mot Grimestadbukta i syd, Holtekjærkilen i øst og i nord skimtes oppdyrket mark ned mot Ødegårdskilen. Eier av foto: Ingrid Engø Olsen.
Bosetting
Offisielt er navnet Mågerø-ødegården, men på Tjøme-dialekt er det Øgarden, som fremdeles brukes av seniorene blant lokalkjente tjømlinger. Navnet antyder at bruket kan ha vært bosatt før svartedauden. I historiens «tussmørke» som vår ennå regjerende bygdebokforfatter her ute, Lorens Berg, ville sagt. Han forteller om Didrik Guttormsen som den første som trolig bosatte seg her i nyere tid og året var 1776, for bare noen få år etter å drukne i Danmark. Enken giftet seg igjen med Lars Jacobsen fra Nautenes, for så å dø ikke mange år etter å ha født ham en datter. Da fant han Marte fra Burø og fikk ytterligere barn med henne. Slik var livet med døden rett rundt hjørnet for både kvinner, barn og menn. Slikt blir det kompliserte slektsforhold av.
En av sønnene, skipperen Zacharias f. 1799, overtok bruket og kjøpte jorda. Hele tre ganger giftet han seg og ble enkemann to ganger, før han gjorde den siste, Anne Pernille, til enke. Hva skal en enke med barn gjøre? En svenske, Johannes Svensen, ble valgt til ny ektemann. Det viste seg å være en lykkejeger som byttet bort bruket med en jordlapp i Kråkererønningen og hvis det var et mellomlegg, så stakk av med det og forlot Anne Pernille. I Kråkererønningen døde hun et tiår senere. Slik gikk det til at en ny slekt overtok.

Den siste fastboende slekt

Mannen som byttet til seg bruket i 1859 var skipper Mathias Mathiasen fra Nøtterøy, gift med Helvig fra Busktangen ved Vrengen på Kråkere. Blant barna deres ble det datteren Henriette og svigersønnen Ole Kristiansen som overtok bruket, hvor mange barn vokste opp. Eldste datter f. 1884, Constanse var den som overtok deretter.

skipper Mathias Mathiasen fra Nøtterøy
skipper Mathias Mathiasen fra Nøtterøy
Helvig fra Busktangen ved Vrengen på Kråkere
Helvig fra Busktangen ved Vrengen på Kråkere

Mathias Mathiassen og hans datter-datter Constanse som Louis hadde et godt øye til allerede da. Foto tilhører Ingrid Engø Olsen

Mange vil ennå huske de siste fastboende som drev småbruket, Constanse og ektemann Lauritz Jensen født ti år før på Skrøslingen. Skjønt fastboende var de verken på «Øgarden» eller i «Årisund» på Nøtterøy der han holdt hus som ungkar et par år etter et langt Amerikaopphold som «carpenter»» og siden beholdt, derav navnet, Louis. Vinterboligen var på Nøtterøysida, og i den lyse årstid var Øgarden hjemmet og arbeidsplassen. Her var det ku og kalv, sauer ble sent på beite på øyene, poteter og grønnsaker, bær og frukt.

De giftet seg sent i livet, forteller Ingrid Engø Olsen, barnebarn av grandtanten Constanses søster Hedvig. Han hadde gått forsiktig fram. Etterlatte brev vitner om det, skrevet til hennes familie også. Han hadde hatt et godt øye til henne alltid. I 1932 fikk han hennes ja i Tjøme Kirke, hun 48 og han 58 år, forteller Ingrid Engø Olsen, barnebarn av grandtanten Constanses søster Hedvig.

Ole Lauritz (Louis) og Constance Jensen

Ole Lauritz (Louis) og Constance Jensen tar en hvil i syd veggen foran kjellernedgangen. Kjelleren tjente som kjøleskap. Er det ikke tomatplanter som står langs solveggen? Foto: Ingrid Engø Olsen.

På Øgarden var det Constanse som regjerte. I nabolaget gikk hun for å være et grepa kvinnfolk, streng i uttrykket og beredt til å forsvare sitt rike mot det som truet fra omverdenen. Det fikk den unge gutten i nabolaget på Kråkere, Gøthe Gøthesen, erfare. I sine barndomserindringer, utgitt av Tjøme Historielag i 2001. I «Tjøme – bilder fra en nær fortid» forteller han om en epleslang som endte med bikt for unggutten. For øvrig tegner han et levende bilde av dem begge i kapittelet om Vallekjær og Øgarden. Dessverre er opplaget utsolgt, men kan leses på Tjøme folkebibliotek, så vidt jeg vet.
I familien var de kjent som «onkel Lui» og «tante Sæs». Grandniesen, Ingrid, minnes mange hyggelige familiebesøk i oppveksten hos det aldrende ekteparet på Øgarden. Sommerstider rodde de ofte til Grimestad i den hvite prammen for å besøke hennes søster, Hedvig og svoger Severin. Først da han kom opp på Vollebekkbrygga, og de begynte på siste etappe oppover Strandveien, ble barneøyne fra nabolaget store: Han hadde trebein! Trebeinet ble forklart med at han engang hadde vært på alkejakt på Skrøslingen, hvor han var født, som sønn til den legendariske los Jensen. Han hadde sklidd og falt slik at skuddet gikk av og traff beinet, som måtte amputeres. Det hindret ham ikke i å fiske eller drive gårdsarbeide for trebeinet var hjemmesnekra med festereimer og det hele og tilpasset til han ble fornøyd.
De skulle få 29 år sammen. Etter han døde i 1961, bodde hun videre i barndomshjemmet og bevilget seg sjøbad langt opp i alderdommen på somrene.
Hun døde i begynnelsen av 1970-årene. Etter en lang prosess, ble Øgarden solgt til feriested med konsesjonsbestemmelser om at området rundt husene skulle være friområde for allmennheten. Deretter husker vi mye støy rundt avtalen.

Det gamle våningshuset, kanskje bygget rundt 1860 av skipper Mathias, fotografert fra sydøst høsten 2012. Restaurert til fingerspissene, med tak over kjellernedgangen der de gamle engang på femti-tallet tok en hvil i gårdsarbeidet.
Utsikt til landstedet fra Vallekjær
Utsikt til landstedet fra Vallekjær.

Inger L. Zeiner Publisert i Øyene 2012
Rev. mai 2016 ILZ

Skroll til toppen